Levende bygg

Jeg begynte på Steinerskolen i Stavanger på ungdomsskolen. Første skoledag sto jeg utenfor den nye skolen. Jeg betraktet den lenge. Dette var noe av det vakreste, men rareste bygget jeg noen gang hadde sett. Bygget var i mørkebrunt og lilla tre, med gul dør og gule vinduskarmer. Jeg gikk over en trebro og var for første gang inne i skolebygget. Formene og fargene var like merkverdige inne som ute.

Mitt første møte med disse formene og fargene gav meg en spesiell følelse. Jeg følte meg velkommen og det føltes så trygt og varmt, som å komme hjem. Det var samtidig veldig spennende. Jeg ble like overrasket hver gang jeg rundet et nytt hjørne, eller kom inn i et nytt rom. Det var forskjellige former og farger over alt, men ikke på en rotete eller uoversiktlig måte. Det var struktur i det, og det så ut som om personene som hadde skapt bygget hadde tenkt nøye gjennom utformingen. Ingenting virket tilfeldig. Disse inntrykkene tok jeg med da jeg senere studerte for å bli steiner­pedagog, og jeg var så inspirert at jeg valgte å skrive min bacheloroppgave om hvordan former og farger brukes i steinerskoler. Oppgaven het: Goetheanistisk arkitektur. Hva kan den bety for å skape gode omgivelser og klasserom i steinerskoler?

Goetheanistisk arkitektur

På begynnelsen av 1900-tallet ble det i arkitekturen lagt mye vekt på det funksjonelle og lite på estetikken (Bergesen 1996). Dette var Steiner svært uenig i, han så på den moderne kulturform som ensformig og materialistisk. Steiner begynte å arbeide med arkitektur og regnes som grunnlegger av den goetheanistiske byggeimpulsen. Den skulle være en motimpuls i den arkitektoniske kulturhistorien. Hans tanke var å vise i bygningenes form hva som foregikk inne i bygningen. Arkitekturen skulle inspireres av hvordan mennesket er bygget, av levende organiske former og inorganiske geometriske former. Termen goetheanistisk arkitektur oppstod etter at Rudolf Steiners bygget Goetheanum i Dornach. Noen kjenner den goetheanistiske arkitekturen som organisk arkitektur og det er flere som har arbeidet med de organiske byggeprinsippene; blant annet den spanske arkitekten Antoni Gaudí og den amerikanske arkitekten Frank Lloyd Wright som skapte selve uttrykket organisk arkitektur (1867–1959).

Steiner og arkitektur

I sine foredrag om arkitektur sier Steiner blant annet at mennesket og menneskehetens bevissthet gjennomgår en jevn utvikling hele livet, og ved å studere eldre bygg kan man få en forståelse av hvordan menneskets indre var i tidsepoken byggene ble laget (Bayes 1994). Steiners mål med arkitekturen var å finne et arkitektonisk uttrykk for det moderne menneskets behov og å skape en arkitektur som gjør at sjelen kan være aktiv i det moderne livet, men som likevel kan være med på å pleie det åndelige i mennesket. En ny arkitektur som skulle styrke bevisstheten i mennesket. Han ville finne former som utrykket og samsvarte med den åndelige måte å leve på, en ekte måte å leve på og ikke bare et liv med mekaniske og dynamiske regler (Bayes 1994). Steiner ville skape en plass der mennesket kunne lære og samtidig ha det godt, å utvikle det sjelelige i seg selv. Derfor blir det viktig for en arkitekt som skal utforme en steinerskole eller -barnehage å kjenne til barnets utvikling, og derav annerkjenne behovene og forskjellene mellom for eksempel en 2. klasse elev og en elev på videregående trinn. Steiner kom med råd til hva gode bygg og omgivelser skulle være:

«Gjennom å leve med det i det som tynger, det som bærer, det som runder seg, det som skaper overflater, det som hvelver seg, det som åpner seg, det som samler seg i sluttede former, kan vi leve med i de polariteter og kraftspill som konstituerer verden, og vi kan gjennom dette ved hjelp av vår fantasi hente frem uendelige metamorfoser. Men det går ikke uten indre engasjement, for vi merker: Denne formverdens hemmeligheter kan vi ikke gripe før vi til en viss grad selv har forvandlet oss, slik at det ikke bare er vi som taler gjennom det vi gjør, men det som lever og skaper i verden» (Steiner hos Klingborg 1996: 40.)

Selv om Steiner fremla disse tankene for snart hundre år siden og mennesket og samfunnet stadig er i forandring og utvikling, så tenker jeg at det sjelelige og åndelige vil være det samme i oss mennesker. Sansene og følelsene vil vi fremdeles ha i oss og det er denne delen av mennesket som Steiners byggestil er ment å tiltale og stimulere.

Steiner bygget aldri selv noen skolebygg, men har inspirert arkitekter gjennom sin filosofi, arkitektur og pedagogikk. Skolene verden over formes ut i fra arkitektens tolkning av Steiner, ingen bygg blir like, men de har felles trekk. Arkitektene tenker gjennom hver minste detalj i et bygg for at vi som skal bruke det, skal få en best mulig opplevelse i det. Dette får meg til å tenke på hvor omfattende steinerpedago­gikken er.

Steinerskolen i Stavanger

En av arkitektene som har latt seg inspirere av Steiner er Espen Tharaldsen (arbeidsgruppen Hus), som har tegnet flere bygg i denne bygge­stilen, blant annet Steinerskolen i Stavanger. Jeg snakket med ham for å høre hvordan han tenkte da han tegnet Stavangerskolen: «Barn har forskjellige behov etter hvor i utviklingen de er og det er noe arkitektene og lærerne ved Steinerskolene har tatt i betraktning. For å lage klasserom som følger og støtter opp om denne utviklingen er det viktig å ha en forståelse for hva som er typisk for alderstrinnet barna er i,» sier Tharaldsen. På Steinerskolen i Stavanger er rommene i skolen bygget både ut i fra hvilken funksjon de har og hvem som skal bruke rommet. Tharaldsen ga meg noen eksempler på hvordan han tenkte da han skapte rommene. Ta for eksempel 2. klasse rommet og 3. videregående rommet:

2. klasserom

Det er ikke nødvendig at barn på syv år skal forholde seg til verden der «ute», de har nok med å forholde seg til hverandre og til læreren.

Klasserommet til 2. klasse er deres egne, lille verden, man kan kanskje si at det er en skole i seg selv. Tharaldsen kalte dette rommet for «glemme resten av verden rommet». Rommet er en kuppel og er et symbol på at barna blir omfavnet og passet på. Fargen i dette rommet er i en varm rød/rosa tone: en livgivende og aktiv farge. De yngste barna er mer fysiske enn de eldre elevene, derfor har Tharaldsen laget rommet større enn det egentlig trenger å være, nettopp fordi barna ofte er i bevegelse og skal føle at de kan gjøre dette i deres «verden».

Klasserommene til 2. og 3. klasse er formet som to små kupler. Disse to klasserommene ligger for seg selv og blir kalt for jordbærene. Rommene ligger inntil skolens hager og grøntområder.

3. videregående klasserom

Tharaldsen kalte dette rom for et «huske verden rom». Klasserommet er nesten helt firkantet i grunnflaten, men elevene sitter med ryggen til en konveks vegg med store vinduer. Dette er et symbol på at verden der ute presser på og presser på bakfra. Elevene vet at den er der, men de trenger ikke se på den ennå. Læreren derimot står og ser på dette som presser på hele tiden og må til en hver tid forholde seg til verden der ute og stå og prate til verden. Elevene skal se at læreren står og ser på en mer dramatisk utsikt enn det de selv gjør. Dette er den beste oppdragelsen. De skal se at læreren har mer press på seg og at læreren takler dette. Dette klasserommet har utsikt mot skolens hovedinngang og grunnen til at 3. videregående har denne utsikten er for at de skal lære seg å se at mennesker kommer og går. Elevene skal minnes om at det finnes en verden der «ute».

Dette er én tolkning, Tharaldsens tolkning. De fleste Steinerskoler her i landet holder til i helt «vanlige» bygg, og har ikke mulighet til å bygge nytt i goetheanistisk byggestil, men i alle bygg kan man ha en bevisst holdning med tanke på rommenes estetikk, former og farger. I tillegg til formene og fargene som vi er omgitt av, må vi huske at det er pedagogene og lærerne som skal fylle rommene, skape den gode stemningen og tilrettelegge for gode sanseopplevelser for barna. Som steinerpedagog har jeg et ansvar for å ivareta elevenes utvikling, uansett hvilket klassetrinn det gjelder. Utforming av bygg og klasserom i henhold til den goetheanistiske arkitekturen er slik jeg ser det ment som et utgangspunkt og hjelpemiddel for læringsarbeidet og samarbeidet som skal foregå i bygget og i rommene. Men alt skal være del av en stor helhet.

Kilder:

Bergesen, Nina Terese (1996) «Arkitekturens betydning i den pedagogiske hverdag». I: Steinerskolen 3/1996

Bayes. Kenneth (1994): Living architecture. Stourbridge: Floris books

Klingborg, Arne (1996) «Rudolf Steiner og hans byggeimpuls». I: Steinerskolen 3/1996

Foto: Gotfried S. Fjeldsaa

Lill Veronika Kindervåg

klasselærer ved Steinerskolen i Stavanger.