Nærhet til naturen som grunnlag for bærekraftige vaner

I et miljøperspektiv mener jeg at steinerbarnehager i mange år har vært forut for sin tid, men nå når begrepet bærekraft har fått større og større fokus, må vi bevisstgjøre oss selv, hverandre og omverdenen på hva vi gjør og sette ord på hvorfor vi gjør det. I tillegg kan vi med fordel lytte og lære av hva andre gjør som tiltak for bedre bærekraft og miljø.

Leketøy fra naturen

I steinerpedagogikken i barnehagen har det alltid blitt vektlagt at leketøy og materialer i bygning og interiør er mest mulig laget av naturmaterialer. Treklosser, myke dukker av ull og bomull, silkestoffer, biler, dyr og figurer i tre samt kongler, skjell og steiner dominerer som leketøy. Argumentene for slike leker har først og fremst vært at barna får allsidige, gode og autentiske sanseopplevelser. I tillegg gir «enkle og uferdige» leker rom for barnas fantasi og kreativitet. Plastproblematikken og «bruk og kast samfunnet» som fremstår som lite bærekraftig, har gitt oss både bekreftelse og argumenter for slikt leketøy i naturmaterialer. Når noe går i stykker, kan barn og voksne i felleskap reparere leker med trelim eller nål og tråd. På denne måten lærer barna gjennom erfaring at vi tar vare på leker og kan reparere ting når de blir ødelagte, istedenfor å kaste og kjøpe nytt.

Mat og måltid

I steinerbarnehagen er matlaging en prioritert pedagogisk aktivitet. De fleste barnehager er innredet med et kjøkken på hver avdeling hvor voksne og barn kan bake og lage mat i fellesskap. Økologiske/bio-dynamiske råvarer blir forvandlet til gode, næringsrike, hovedsakelig vegetariske retter. Barna er med på å vaske, skrelle, kutte og smake grønnsaker og på denne måten blir de kjent med varierte smaker og gjøremål. Her legges et grunnlag for gode matvaner og fremtidig helse. I tillegg får barna erfare at prosesser tar tid, som er viktig i en tid preget av travelhet, fastfood og halvfabrikata. Brøddeigen må heve, grønnsakene kokes, kremen må piskes, osten må raspes og brødene stekes. Lukten sprer seg i barnehagen, og når maten «endelig» er ferdig og man samles rundt bordet, ja da er man sulten og setter pris på det man har vært med og laget. De som har gjort andre ting enn å lage mat, er takknemlige for å komme til dekket bord, og de som har laget dagens måltid, både voksne og barn, blir glade når alle smaker på det som blir servert. Mange foreldre forteller om kresne barn hjemme som hverken liker det ene eller det andre, men som er matglade og «altetende» i barnehagen. Vi synger før maten:

Jorden nærer lite frø

Solen modner korn til brød

Kjære sol, kjære jord

Takk for gaven på vårt bord

Kretsløp

Barna vet at matavfall skal i kompostbøtta som igjen tømmes i kompostbingen. De vet at vi må røre godt i komposten fordi den trenger luft, og at vi må ha i kompoststrø for at alt skal bli til fin gjødsel til grønnsakshagen, bærbusker og trær. De vet alt dette, ikke fordi vi har forklart dem det, men fordi de har vært med på dette og gjort det mange ganger. De har rørt i bingen, tømt bøtta, luktet og undret seg og mange samtaler oppstår mens vi holder på. Når matavfallet har blitt til kompostjord, tar vi den ut av bingen og blander den med jord i grønnsakshagen om våren. Så setter vi poteter og sår blant annet gulrøtter, sukkererter, reddiker, squash og solsikker. Gjennom våren og sommeren må vi passe på, vanne når det er tørt og luke ugress. Barnas tålmodighet blir satt på prøve mange ganger når de venter spent på alt som skal vokse. Viljestyrken og impulskontrollen øves med å klare å la være å plukke tom ripsbusken for kart og røske opp nevene fulle av gulrøtter små som tannpirkere. Gleden er stor når reddiker er høsteklare før sommerferien, sukker­erter kan spises rett fra planten, og mark­­­jordbærene blir modne. Når vi kommer tilbake i august, da har mye skjedd i hagen, bærbuskene bugner og etterhvert kan vi høste flere og flere vekster i hagen. Vi plukker bær, lager saft og syltetøy og henter urter og grønnsaker rett fra hagen til dagens suppe. Potetinnhøstingen er et høydepunkt med undringen over alle små og store, runde og rare poteter vi finner nede i jorda. Både store og små er med på å endevende jorden og det er som den reneste skattejakten. Barna finner hele potetfamilier og begeistringen deles med alle omkring. Meitemarken og andre små kryp blir barna også godt kjent med gjennom arbeidet vårt i hagen. Når vi klipper plena, raker og samler vi gresset som vi igjen bruker rundt busker og i grønnsakshagen. Det klippede gresset holder på fukta og barna vet at der kan de finne mange mark, biller og snegler. Også på senhøsten, når vinden blåser ned bladene fra trærne, raker vi dem sammen og legger rundt busker og trær som en dyne til vinteren. Det å leve seg inn i og undre seg over små og store fenomener i naturen gir grunnlag for videre nysgjerrighet og interesse.

Nærhet til årstidene

Det å lage mat, kompostere matavfall, reparere leker, dyrke grønnsaker og sette opp insektshotell er alle gode aktiviteter i hverdagen sammen med barn, både i barnehagen og hjemme. Med tidens fokus på bærekraft og økologi er det flere og flere som får øynene opp for slike tiltak. I steinerbarnehagen er det allikevel et område som skiller seg markant ut, og det er at vi i tillegg levendegjør og visualiserer naturen og dens prosesser. Skiftende årstider, høytider og naturens gang er fundamentet i det pedagogiske arbeidet vårt. Vi synger sanger, har vers og eventyr og aktiviteter som hører årstiden til. Og på «årtidsbordet» skaper vi et bilde av årstiden vi er i og prosessene som foregår ute i naturen. Vi levendegjør de prosessene gjennom for eksempel at kong Vinter sitter på sin trone laget av is med sin store hvite kappe av snø som dekker «hele jorden» i januar og februar. Vi gleder oss over snøen og isen og ønsker kong Vinter velkommen. Når det midt på vinteren blir mildvær, roper barna: «Tante Tø, tante Tø, ikke smelt bort all vår snø!» Under snøen ligger alle små frøbarn og sover, når våren er i anmarsj, våkner de i tur og orden for å bli blomsterbarn, først hestehoven og snøklokken, så krokusen, hvitveisen, løvetannen og tulipanen. Vi synger om det, vi synliggjør det billedlig på årstids­bordet og ute hjelper vi nå gladelig tante Tø med å spa og koste bort den siste isen og snøen. Spirene kan nå kjenne varmen fra solen, slik at de vet at våren har kommet og våkner opp. På sommeren flyr små blomster­alver og feer sammen med humler, bier og sommerfugler over store blomsterbuketter på årstidsbordet. På høsten når grønnsakene, korn, frukt og bær har blitt høstet inn, kverner vi korn og lager saft og syltetøy. Så feirer vi vår høsttakkefest i takknemlighet for alt «Moder Jord» har gitt oss av markens grøde. Når kulden setter inn, trærne mister bladene sine og alt ser vissent og dødt ut, da tar vi med barna gjennom sanger og fortellinger ned i jorda hvor alt levende forbereder seg til en ny vår. Også på årstidsbordet ser vi at småkryp og frøbarn legger seg for å sove gjennom vinteren, mens små dverger og nisser passer på både røtter, spirer og insekter.

Inger Hagerup sitt dikt «Frøet»

Jeg ligger bare her og gror

og drikker vann og spiser jord.

Her er så varmt og mørkt og vått.

Her er så fredelig og godt.

I natt kom regnet lett på tå

og banket ganske sakte på.

Det hvisket til meg: Lille bror,

en vakker dag blir du så stor

at du kan løfte taket vekk.

Og i en bitteliten sprekk

vil hele verden åpne seg

og sola smile ned til deg.

Det var tidlig på våren engang at vi skulle få et lass med nytt sand til sandkassa vår i barnehagen. Lastebilen sto utenfor gjerdet og mange barn sto på trygg avstand for å se at grabben skulle løfte sanda fra lastebilen, over gjerdet, forbi frukttrærne og gressplenen og helt frem til sandkassa. Grabben åpnet seg, tok et stort jafs av sanda og begynte sin ferd over gjerdet. Barna så fascinert på hvordan kranen med grabben ble lengre og lengre og kom seg forbi epletreet. Så stoppet kranen og det så ut til at grabben skulle åpne seg rett over gressplen og blomsterbed hvor den siste snøen fortsatt lå og barna ropte forskrekket: «Nei!!! Ikke der!! Der ligger jo frøbarna og sover!» Heldigvis strakk kranen seg enda lengre ut og rakk helt frem til sandkassa før grabben åpnet seg og tømte sanda der vi ville ha den, og barna pustet lettet ut.

Også på tur i skogen følger vi årstidene på nært hold. Vi har en fast plass i skogen som vi drar til gjennom hele året, slik at vi kan se forandringene i naturen når årstidene skifter. Å se om den lille nissen eller dvergen er hjemme i huset sitt, er like naturlig for barna som å se om fuglene har flyttet inn igjen i et hult tre og lagt egg der eller om maurtua har blitt enda større siden sist. På en slik tur blir sekkene og lommene fylt opp av naturskatter som pinner, steiner, blomster og blader mens barna selv blir fylt av glede, opplevelser og nærhet til naturen.

Gjennom slike bilder og erfaringer kan barna forbinde seg med naturen på sine egne premisser på en inderlig, undrende og fantasifull måte. Forhåpentlig kan denne nærheten og tilknytningen ligge som et grunnlag for videre interesse og bevissthet om naturen, bærekraft og økologi når de blir eldre.

Alle bilder: Sylvia Hådi

Aurelia Udo De Haes

Pedagogisk leder i Sommerfuglen Steinerbarnehage i Trondheim.