Undersøkelse av tavletegningenes plass i steinerskolen -

Ved alle verdens steinerskoler utgjør tavlen, krittet og lærerens tavletegninger et sentralt formidlingsmedium. Her visualiseres og utdypes nytt undervisningsstoff. Likevel eksisterer det lite (eller ingen) forskning på denne praksisen, til tross for dens lange historie og verdensomspennende utbredelse. Heller ikke hos Steiner finner vi mye informasjon om tavleillustrasjonener.

Med dette som utgangspunkt gjennomførte Catie Johnson, steinerskolelærer i Tennessee, USA, et lite prosjekt i 2011 som undersøkte ideene bak og praksisen knyttet til steinerskolelæreres tavletegninger.

Bakgrunn

Johnson så nærmere på det teoretiske utgangspunktet for en generell kunstnerisk fremstilling av undervisningsstoffet i steinerskolene. Selv om Rudolf Steiner sier lite om tavletegninger per se, fremhever Johnson at Steiner en rekke steder poengterer betydningen av at læreren innlemmer kunstneriske uttrykk og fremstillingsmåter i sin daglige undervisning. Dette, hevder Steiner, bidrar til å (ut)danne elevenes følelsesliv i tillegg til intellektet, og knytter elevene tettere til lærestoffet. Slik får elevene mange innganger til undervisningsstoffet. Videre, skriver Johnson, understreker Steiner verdien og langtidsvirkningene av et vakkert utformet miljø, særlig rundt de yngste elevene. Også dette er med på å begrunne tavletegningenes posisjon i klasserommene.

Johnson gjør oss oppmerksomme på at tavlepraksisen springer ut fra ideen om at det er den indre holdningen, bevegelsen eller gestusen i fortellerstoffet som skal speiles i tavleillustrasjonen, fremfor detaljerte eller «ferdige» bilder. Tavletegningen skal med andre ord ikke stå som et ferdigutfylt sluttprodukt, men invitere til videre billeddannelse hos elevene. Derfor bærer tavleskissene ofte preg av at en bestemt bevegelse kommer til uttrykk i illustrasjonsobjektet, det være seg hos et menneske, dyr eller en plante. Ofte skal det ikke mer enn en antydning eller skisse til for å få frem det indre budskapet som skal vektlegges. Videre får hun frem at Steiner understreker at lærerens tegnepraksis ikke bør gjøre elevene til imitatorer av lærerens arbeid, men heller fungere som inspirasjon til elevenes selvstendige bearbeidelse av undervisningsstoffet.

Praksisen

Johnson undersøkte hvordan krittillustrasjonene utføres i praksis av ulike lærere, ved å studere tavletegninger fra forskjellige klasserom for trinnene mellom 1. (norsk 2.) og 8. (norsk 9.). Dernest utarbeidet hun en rekke egne tavletegninger relatert til undervisningsstoff fra ulike undervisningsperioder, og mange av disse ble benyttet i ulike klasserom. Hun fant at praksisen i stor grad er forbundet med lærernes oppfatning av elevenes utvikling (kognitive og emosjonelle), og at lærerne begrunner bruken av tavleillustrasjoner med at disse styrker elevenes entusiasme rundt lærestoffet. De fleste lesere er kjent med hvordan steinerskolen arbeider med bokstavinnlæringen hos de yngste elevene ved hjelp av metoden «Fra bilde til bokstav». Johnson viser hvordan denne metoden fortsetter oppover i klassetrinnene og utgjør en viktig del av steinerskolelærernes arbeidsstrategi, særlig i fag som geografi, botanikk og zoologi, hvor den fenomenologiske undervisningsmetode er sentral.

Ved å hente frem ett og ett «bilde» fra undervisningsstoffet som visualiseres på tavlen, trekker læreren ut en innholdmessig essens fra undervisningen som står tydelig frem for elevene. Dette er med på å forsterke pedagogikkens intensjon om å gå i dybden av noe lærestoff, fremfor å undervise «litt om alt».

Ressurs for lærere

Som en del av prosjektets avsluttende fase utarbeidet Johnson forslag til tegneteknikker til videre anvendelse for (steinerskole)lærere. Her gir hun noen grunnleggende øvelser, flere av dem hentet fra den klassiske boken Blackboard Sketching fra 1908, av Frederick Whitney. Denne glimrende boken er for øvrig å finne på nett, se faktaboks.

Prosjektet

Catie Johnsons prosjekt er tilgjengelig på nettsiden www.chalkboarddrawing.org. Her finnes et fotogalleri av ulike illustrerte tavler, samt et forum for å presentere bilder av egne tavletegninger og generell utveksling av ideer rundt tavleskisser.

Johnson sier ikke noe om hvor mange klasserom hun har besøkt, hvilke skoler, hvor mange lærere hun har henvendt seg til, eller hvor lenge prosjektet har pågått. Fraværet av informasjon om metodiske fremgangsmåter gjør det vanskelig å kalle prosjektet et forskningsbidrag. I hvilken grad de normative beskrivelsene av hvordan tavletegning bør foregå på de ulike klassetrinnene, speiler lærernes praksis, kommer heller ikke tydelig frem. Er praksisen med rike tavleillustrasjoner noe lærerne sier at de gjør, eller noe de faktisk gjør?

Uansett setter Catie Johnson lys på et svært interessant og typisk fenomen innen steinerpedagogikken, og feltet bør utdypes og forskes på. Arbeidet hun har gjort vil kunne være til stor inspirasjon og hjelp for praktiserende lærere med tavle og kritt i sin umiddelbare nærhet.