Kirsebærblikket

Om hjerte, hånd og hode i pedagogikken Hjerte, hånd og hode er velkjente bilder på en læring som engasjerer følelse, vilje og tanke. I nyere tid er det Rudolf Steiner som har lagt størst vekt på denne pedagogiske treklangen. Men ideen om å utforme pedagogikken ut fra tanke, følelse og vilje er på ingen måte ny med ham. Allerede hos

Det er viljen vi arbejder med

Mange elever kommer til mig og siger at snittetimerne er deres ynglings­timer. Den hyggelige stemning, elementet af frisk træ, fordybelse og en mulighed for i løbet af kort tid at skabe noget enkelt og brugbart tiltaler mange børn. På vores skole i Vordingborg snitter børnene ikke blot løs i børnehaven og SFOen, snitning er også skemalagt fra 3. klasse. I

Meningsløs testing

Skole handler om å oppøve mange flere ferdigheter enn de som kan måles. Steinerskolene velger fordypning og langsom progresjon. Våre lærere har stor frihet til å tilpasse undervisningen til sin gruppe, og eleven får utvikle sin kunnskap og kreativitet for å oppleve mestringsfølelse, lærelyst og å ta initiativ. Standardiserte prøver frem­mer ikke noe av dette.

Førstehåndserfaring

Hva ville vi visst om verden om vi bare opplevde den gjennom øynene? Hvordan kunne vi vite om det vi så var mykt, lett eller kaldt? Kunne noen ha fortalt oss hvordan en ru overflate kjennes mot huden? Nei, først gjennom berøring får vi en dypere kunnskap om materialene vi omgir oss med. Gjennom hånden lærer vi dem å kjenne.

Håndens intelligens

Hvis mennesket var skapt uten hender, ville historien sett helt annerledes ut. Ja, det ville ikke ha vært noen historie. Fortiden ville bare forsvunnet. Vi ville ikke hatt noen felles historie om menneskets utvikling og kultur. Det er håndens fortjeneste at vi har dette; hånden som er til stede i hvert øyeblikk i livet.

Leder

Kjære leser, Hender er intelligente. De kan snakke, skrive, illustrere, forme, skape, gi noen en hånd… – men det må læres. Anstrengelse, konsentrasjon, tålmodighet og tid må til. Steiner kaller det viljen. Denne kroppslige, tause kunnskapen som må øves frem. Man kan ikke få et godt håndlag med noe gjennom museklikk. Vi kan ikke lese oss til grønne fingre. Eller

Kalligrafi

Gi alle elevene en sjanse til å utvikle en håndskrift de føler seg komfortable med. En håndskrift som fungerer i det daglige og som er leselig. En skrift som kan utvikle seg i takt med at man vokser opp og forandrer seg. Aksepter at ikke alle skriver like pent, men ikke slutt å øve skrift, og ikke ta motet fra