For to år siden gjorde jeg som språklærer i spansk en oppdagelse som skulle sette meg på sporet av et nytt pedagogisk eventyr. Et eventyr som jeg fremdeles ikke ser rekkevidden av, men som har gitt meg nye og gode metoder for å utvikle meg som pedagog, og muligheten til å gå elevene i møte med et fagstoff som for mange av dem både er fremmed og uvant.
På den skolen jeg jobber har de byttet ut det tradisjonelle tyskfaget som andre fremmedspråk og erstattet det med spansk. Som ny spansklærer oppdaget jeg raskt at det knapt finnes nedskrevne erfaringer eller undervisningopplegg relevant for undervisningen i dette faget i norske steinerskoler.
For å forbedre undervisningen min, begynte jeg å lete, og jeg måtte løfte blikket langt; over Atlanterhavet til USA. Der har de lenge undervist i spansk som første fremmedspråk. Men jeg opplevde at de metodene som ble brukt på mellomtrinn og ungdomskoler hadde mye til felles med den puggeskolen jeg selv ble utsatt for i min barndom, og at tekstene som ble brukt var altfor vanskelige og ugjennomtrengelige for elevene. Selv om det var steinerskolelærere jeg henvendte meg til, var de fleste språklærene ikke steinerpedagoger og faget ble ganske fort teoretisert og basert på lærebøker.
Å lære språk gjennom fortelling
Jeg fortsatte å lete og fant noe interessant! I tidsskriftet fra verdenslærerstevnet for språklærere i 2013 ble det introdusert en «ny» undervisningsmetode for språkfagene. Nora Hidalgo hadde holdt et kurs som hun kalte « How to teach language through storytelling». Hun hadde gitt ut en bok som introduserer denne metoden som er utviklet av pedagoger som Ben Slavic, Blain Ray og Susan Gross. Disse pedagogene har ved hjelp av teoriene til språkforsker og professor Steven Krashen og professor Beniko M. Nankin utviklet metoder for å lære bort språk gjennom historiefortelling, lesing og muntlig bearbeidelse av språket. Teoriene er flere, men det grunnleggende er at eleven lærer seg språket ved å bli introdusert for en liten mengde ord av gangen, som enkelt lar seg forme til en historie. Det settes bevegelser til ordene og lages ordbilder eller tegninger. Det å jobbe muntlig i en fortellende kontekst kan være nøkkelen til å gripe språket, mener disse pedagogene og teoretikerne. Etter å ha jobbet med ordene og begrepene muntlig, skriftlig og visuelt, får elevene utdelt en kort lesetekst som inneholder de ordene de har jobbet med. Denne historien er forberedt av læreren og kan etter hvert være en nedskrevet historie som elevene utformet muntlig i den forgående timen. I første omgang er tekstene både banale og enkle, men de utvikler seg etter hvert som eleven får et bredere ordforråd.
Etter at elevene har blitt introdusert for en viss mengde ord ,er de klare for å lese originallitteratur. Her er det klassetrinnet som avgjør nivået, men poenget er at eleven gjenkjenner ordene som brukes, fordi det er disse ordene lærerne har introdusert på ulike måter. Det at elevene allerede kjenner ordene og begrepene gjør at de opplever mestring og glede ved fremmedspråket.
Jeg har brukt denne metoden i to år med barn fra 9–16 år og erfarer at språket begynner å leve i klasserommet, og de merkeligste eventyr og fortellinger blir skapt.
I 5. klasse ble det i fjor laget en historie om en famille hvor mor var vegetarianer og far bare spiste hamburger. Familien besto av fem medlemmer som bodde på månen, denne familiens favorittaktivitet var å fly og spille golf. 5. klasse endte opp med å lage en hel silkebok om familien på månen. De møtte nordiske guder og hadde vennskapelige relasjoner med både dyr fra Afrikas jungel og norske skoger.
For meg ble denne metoden en vekker, for jeg opplever at den introduserer og legitimerer hvordan vi på steinerskolen «alltid har jobbet». Vi introduserer et fagstoff, vi forteller om det og belyser handling, begreper og innhold. Vi resiterer og setter bevegelse til. Elevene skaper så sine egne bilder av fagstoffet både skriftlig og kunstnerisk. De repeterer det ved å gjenfortelle det ikke bare en gang, men opptil flere ganger.
Jeg anbefaler andre språklærere å bli kjent med Nora Hidalgo og hennes arbeid. Det er et rikt materiale med gode metoder for fremmedspråksundervisning. Bruk fortellingen flittig! For hva er poenget med å lære et fremmedspråk om det ikke er for å kunne fortelle egne historier og beretninger fra eget liv? Og når dette er oppnådd, slutter fremmedspråket å være nettopp et fremmed språk, men det blir et kjent redskap for å dele muntlige bilder og snakke fra hjertet.
Kildeliste hvor du kan komme inn i denne metoden
Hidalgo, Nora
http://www.telltoteach.com/about.html
Krashen, Stephen D
http://www.sdkrashen.com/
Mason, Benico
http://benikomason.com/
Slavic, Ben
http://www.benslavic.com/
Susan Gross
http://susangrosstprs.com/
Ray, Blaine
Tavletegning: Astrid Sofia Jacobsen