Å snakke med hendene

Da jeg begynte å lære tegnspråk, oppdaget jeg at det gikk veldig lett. Mange av de andre på kurset strevet mye mer enn jeg. Det falt meg helt naturlig å speilvende, åpne opp og bruke kroppen og sende ut visuell kommunikasjon. Det mener jeg er steinerskolens fortjeneste. Der har jeg speilvendt gjennom formtegning fra jeg var liten, gjort eurytmi og formet med hendene. Fin­motorikken kommer til god hjelp når jeg skal snakke med fingrene.

Thea Drtina gikk alle sine skoleår på Steinerskolen i Vestfold og har nettopp avsluttet det første året i «Tegnspråk og tolking» i Trondheim.

Første gang jeg opplevde tegnspråk var på en konsert med Ravi som hadde tegnspråktolk på scenen. Jeg var 11–12 år og ble veldig fascinert, men glemte det nok fort. Så var det på en familieferie før 10. klasse. Jeg var en irriterende tenåring og prøvde å få oppmerksomhet ved å fortelle den samme vitsen om og om igjen. De andre ble ganske lei av stemmen min. En av de voksne kom på den gode ideen å lære meg vitsen på tegnspråk! Han arbeidet på Signo, kompetansesenteret for døve i Andebu, og kunne litt tegnspråk.

Som sagt så gjort, og jeg var hekta! Så hekta at han foreslo å sende meg på grunnkurs i tegnspråk da vi kom hjem!

Og det gjorde du?

Ja, selv om jeg var veldig nervøs, og da jeg hørte at læreren var døv, ble jeg enda mer nervøs! Jeg fikk med meg datteren hans, men hun sluttet etter to ganger mens jeg fortsatte alle kursets ti uker. Året etter, i 1. vg. søkte jeg fri en uke fra skolen for å gå på et fem dagers kurs. Da visste jeg hva min årsoppgave skulle handle om.

I 3. vg. kom jeg til Vevkroken i sosialpraksis. Det er et arbeidstilbud for døve og multihandikappede i Andebu. Da fikk jeg nærkontakt med døve og forsto at de trengte en stemme for å kunne kommunisere med verden utenfor miljøet. Klarer du ikke å uttrykke deg, kan det lett hope seg opp mye sinne og frustrasjon. Det ble veldig motiverende, også for årsoppgaven.

Så da du var ferdig med skolen, visste du hva du skulle gjøre?

Ja. Vi hadde besøk på skolen av en døvblind som gjorde et sterkt inntrykk. Han hadde med seg en utrolig flink tolk. Jeg ville bli som henne!

Da begynte jeg på folkehøyskolen i Ål i Hallingdal der all undervisning er på tegnspråk. Vi var fem hørende og resten av de 27 elevene var døve, så jeg hadde uker da jeg bare snakket med hendene. Det var et inspirerende miljø. Flere av elevene var fra utlandet; Polen, Slovakia, Romania, Tyrkia og Island.

Forskjellige språk

Er det forskjell på tegnspråkene slik som det er med talespråkene?

Ja, tegnspråk er naturlig oppstått, og da har det vokst frem forskjellige språk, ja, til og med forskjellige dialekter. Ingen er jo villig til å oppgi sitt språk. Det hører til din identitet. Det tause språket har utviklet seg som talespråket. Det er ikke et språk som er konstruert slik som kanskje mange tror.

Er det mange muligheter for å utdanne seg til tegnspråktolk?

Det er studietilbud i Oslo, Bergen og Trondheim. Da jeg begynte i Trondheim i fjor, var vi 40 studenter. Men mange tar det som en ettårs­enhet som tillegg til lingvistikk eller spesial­pedagogikk. Etter det første året blir vi kanskje 15-20 som går videre til bachelor. Det pussige er at av de 40 studentene var det 5 som hadde gått på steinerskole!

Hvis noen er interessert i å lære seg tegnspråk, hva annet vil du trekke frem som er spesielt?

Det er et språk uten grammatikk.

– Å? Hvordan er det mulig?

Jo, riktignok er det et språk som snakkes med hendene, men det er bare 25 % av det hele. I tillegg kommer munnen og mimikken. Man gradbøyer for eksempel med ansiktet. Det er bevegelsen som viser grammatikken! Thea viser oss hvordan helheten kommer frem ved at vi fokuserer på hendene som hun holder rett under haken og gjør bevegelser med munn og hele ansiktet mens hun «snakker». Det er deilig å slippe all den grammatikken som jeg ikke likte på skolen!

Fordommer

Noe annet du vil ha frem?

Ja, fordommer! Når jeg er ute med døve, og vi snakker sammen, er det ofte jeg hører kommentarer fra andre. Da overrasker jeg dem ved å be dem slutte. Respekt er ofte en mangelvare. Jeg vil gjerne være med på å gjøre tegnspråk mer akseptert.

Det ble mye fokus på tegnspråktolken i Grand prix i år. Hvordan påvirker det situasjonen?

Ja, det var fantastisk! Jeg vil bli like god som han! Vi er litt spent på om det vil slå ut på antall søkere til studiet til høsten siden det ble så mye omtalt. Det er i det hele tatt flere artister som gjør en del for de hørselshemmede. Særlig er Ravi engasjert.

Og hørselshemming er i vekst, så det kan kanskje bli viktig for flere av oss?

Ja, det øker voldsomt. Høreapparater er vel og bra, men foreløpig er de ikke gode nok i alle sammenhenger, så vi trenger tegnspråket. I følge Norges Døveforbund er det ca. 16.500 brukere av tegnspråk i Norge, men det finnes ingen eksakt registrering.

Så det er bruk for tolker overalt?

Ja, ikke minst i distriktene. Folk vil gjerne bo i de store byene, og da blir det skrint på landsbygda. Et annet problem er at folk gjerne vil ha avgrenset arbeidstid, og få er villige til å arbeide i helger og på kvelder. Det gjør det vanskelig for de døve å kunne være med på tilstelninger av alle slag. Det er leit, men helt forståelig.

Dette var en interessant og lærerik samtale. Noe du vil si til slutt?

Ja, vi nordmenn er jo gjerne litt redde for å gestikulere for mye. Vi kan godt snakke med hendene på ryggen. Vi har et uttrykk som sier at «alle døve forstår italiensk»! De snakker gjerne med hendene. For meg har det vært veldig viktig med steinerskolen der jeg gjennom hele skoletiden fikk øve meg i å åpne opp, bruke hendene og trene opp motorikken og ikke være redd for bevegelsen. I tillegg spilte jeg fiolin i hele oppveksten, og det har gjort finmotorikken min bedre enn hos de fleste. Alt dette til sammen har gjort at tegnspråk faller veldig naturlig for meg, så jeg håper og tror at jeg kan gjøre en forskjell for hørselshemmede i vårt samfunn.

En samtale med Thea Drtina om tegnspråk. Foto: Astrid Bjønness

Astrid Bjønness

Astrid Bjønness, hovedfag russisk fra Universitetet i Oslo, mangeårig lærer i språk og historie på videregående trinn, Steinerskolen i Vestfold.