I tredje klasse på Oslo By Steinerskole bruker vi tre måneder på å skrive en fordypningsoppgave. Jeg som litteraturelev valgte å skrive om lyrikk, og da spesifikt om «The Madness Vase» av den amerikanske slam-poeten Andrea Gibson. Med oppgaven ønsket jeg å binde sammen flere fagfelt og tilrettela for å stille spørsmål rundt både språk og litteratur, men også psykologi, biologi og samfunn. Ut av dette sprang min oppgave «Are you a girl or a boy? No. Kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk i en heteronormativ verden.» Her diskuterer jeg kjønn, identitet og hvordan samfunnet responderer på individer som faller utenfor de konvensjonelle «boksene». Oppgaven er delt inn i to hoveddeler.
Første del er teoridelen hvor jeg dykker inn i begrep som «interseksualitet» og «transkjønnethet». En stor del av verdens befolkning er ubekvemme med å identifisere seg som enten mann eller kvinne. Det finnes generelt mye uvitenhet rundt kjønn. Hva er det egentlig? Dette prøvde jeg å beskrive og klargjøre i det som ble grunnlaget for min analyse. Her presenterte jeg en rekke teoretikere, blant andre Virginia Woolf.
Andre del av oppgaven er det store analysearbeidet. Her dykker jeg inn i to dikt av Gibson. Både «Andrew» og «The Jewelry Store» handler om forfatterens erfaringer med å være annerledes, med å ikke passe inn i normen. Der hvor «Andrew» er mer introvert og reflekterende, er «The Jewelry Store» et større rop om oppmerksomhet. Hvilke ord er det vi bruker til å beskrive verden rundt oss. Hvilke fordommer og selvpåståtte sannheter godtar man.
Nettopp oppmerksomhet er hovedpulsåren gjennom hele oppgaven. Jeg har brukt litteraturteoretiker Toril Mois bok Språk og oppmerksomhet som den teoretiske hovedreferansen. Hun skriver om hvordan begrepet «oppmerksomhet» ikke handler om en viljestyrt og intens konsentrasjon, men heller et ønske om å betrakte en situasjon på en ny måte. Oppmerksomhet skal være avventende og åpensinnet. På denne måten vil kunnskap og oppmerksomhet aldri være bortkastet. Vi blir rikere ved å være oppmerksomme på flere aspekter av virkeligheten.
Hvordan valgte du tema for din oppgave?
– Det jeg visste, var at jeg ville skrive om lyrikk og tenkte lenge på å skrive noe om Charles Bukowski, men det falt aldri helt i smak. Det var på denne tiden jeg oppdaget spoken-word og slampoesi. Jeg syntes det var veldig spennende, og jeg følte det ga meg noe som ingen annen sjanger kunne. På denne tiden var jeg også veldig opptatt av likestillingsspørsmål, spesielt knyttet til mennesker med andre legninger og identiteter enn det heteronormative. Så fant jeg den nydelige forfatteren og slam-poeten Andrea Gibson, og slik ble oppgaven til. Jeg husker at det var litt usikkerhet fra flere hold om hva denne oppgaven egentlig skulle bli til og hva slags spørsmål som skulle besvares. Jeg fikk heldigvis veldig god hjelp og støtte av veilederen min, og til tider føltes det virkelig som om oppgaven skrev seg selv. Det var en veldig morsom prosess for meg og har blitt noe jeg alltid kan være stolt av!
Hva lærte du av arbeidet?
– Jeg har alltid vært veldig glad i å skrive, men aldri skrevet en så stor oppgave som det fordypningen var. Det å ha en sånn prosess og et sånt produkt bak seg gir en veldig god erfaring og mye selvtillit i forhold til det å skrive. Og det at jeg i tillegg fikk en utmerkelse for arbeidet gjør jo at jeg får tro på at dette er noe jeg virkelig kan få til. Skriving er et håndverk, og selv om jeg har fått et godt utgangspunkt, er det masse igjen å lære, og jeg gleder meg til å skrive mer i fremtiden.
Hva gjør du nå?
– Jeg har vært veldig usikker på hva jeg ville gjøre. Jeg har holdt på med teater helt siden jeg var liten og ville gjerne utforske dette mer og se om det var noe jeg hadde lyst til å satse på. Derfor søkte jeg på Romerike Folkehøgskole, hvor jeg gikk på teaterlinjen. Dette ble et veldig hektisk og lærerikt år. Jeg koste meg masse. Dette siste året har jeg tatt litt forskjellige fag på universitetet og jobbet på en omsorgsbolig i Oslo. Det var vel gjennom jobben at jeg oppdaget hvor fint jeg synes det er å hjelpe og jobbe med andre mennesker. I høst begynner jeg på psykologistudiet i Trondheim.
Juryens vurdering:
Kandidatens problemstilling er å utforske «hvordan vårt kjønn definerer oss, med fokus på hvordan det som faller utenfor de konvensjonelle kjønnsnormene, blir ansett». Hovedfokuset er transkjønnethet som hun bruker som samlebegrep for alle som er transseksuelle eller har kjønnsoverskridende tilhørighet eller kjønnsuttrykk. I arbeidet konsentrerer hun seg om to dikt fra Andrea Gibsons samling The Madness Vase som utkom i 2011.
Juryen uttaler: Arbeidet er forskning i et tverrfaglig felt av litteraturvitenskap og kjønnsforskning og gjør bruk av ulike typer kilder som vitner om en kandidat med bred faglig orientering og evne til å syntetisere ulike typer sekundærlitteratur. Juryen har konkludert med at arbeidet skal premieres med en 3. pris i Humanistisk klasse i Unge Forskere 2016.