Steinerskolen i Fredrikstad. Arkitekt: inSpiris ved Jan Arve Andersen og Niels Sonne Frederiksen.
En skole er ikke bare innhold, pedagogikk og undervisning. En skole er også bygninger, innerom og uterom. Hvordan tenker en arkitekt som skal planlegge og tegne en Steinerskole?
Vi oppsøker arkitekt Jan Arve Andersen. Sammen med interiørarkitekt Sidsel Hovland har han stått bak utformingen av en rekke steinerbarnehager og steinerskoler på Østlandet. De siste årene i samarbeid med arkitekt Christine Kolstad, som også blir med på vår samtale.
Noe felles – noe individuelt
– Nesten uansett hvor jeg er i verden, slår det meg at det er noe felles ved alle steinerskolebygg, til tross for at det også er store forskjeller. Hva består disse fellestrekkene i?
– Det mest åpenbare er kanskje de dynamiske og skulpturerte bygningsvolumene, variasjonen i vindusformer, fargesettingen og bruk av rene naturmaterialer, svarer Jan Arve. – Samtidig vil du finne store variasjoner i de arkitektoniske uttrykkene, avhengig av hvor du befinner deg og selvsagt avhengig av arkitektens egne intensjoner. Faktorer som lokale byggetradisjoner, landskap og klima spiller inn. Sammenligner du for eksempel tyske og nordiske steinerskoler, vil du se at de tyske har hatt en tradisjon med store, utformede takutstikk, mens bygningene i Järna (Sverige) er lettere, mere skåret ut som volumer nesten uten takutstikk.
I Järna utviklet man idéen om skolelandsbyer der små, frittstående hus i grupper gir identifikasjon med «det egne huset» og dessuten varierte uterom. Andre steder i verden er det ofte færre, større bygninger.
Jan Arve forteller videre at mange gjerne vil sette et navn på denne arkitekturretningen: antroposofisk arkitektur, goetheanistisk arkitektur, organisk arkitektur eller rett og slett «Steinerarkitektur» Selv mener han at selve arbeidsmåten er det viktigste, nemlig å arbeide med kvalitative sanseinntrykk og formforvandlinger i sammenheng med steinerskolens pedagogiske ideer. – Dette bør ikke bli en stil med forhåndsdefinerte former, understreker han.
– Vi synes det er inspirerende og oppvekkende å gjøre studiereiser. Ved å dra rundt og se på arkitektur, både gammel og helt moderne, både steinerskoler og prosjekter med helt andre utgangspunkter, får man nye impulser og holder seg i bevegelse. Det er i dag mange arkitekter som arbeider med spennende utforming.
Ansvar og utfordring
Likevel – det er noe egenartet ved måten disse arkitektene snakker om utforming av barnehager og skoler. De forteller om et ansvar som strekker seg langt utover ivaretakelse av byggtekniske forhold og energiregnskap. Like viktig er barnas sanseopplevelser, som de mener er avgjørende for en sunn, etisk utvikling.
Christine, som har lang erfaring fra planlegging av offentlige skoler og barnehager, mener dette karakteriserer måten de arbeider på: – Her er man sitt ansvar bevisst for hele det mennesket som skal bruke rommet. Oppgaven er ikke avgrenset til spørsmål om lys, varme eller tekniske krav, men innlemmer også et moralsk ansvar for brukerne av bygget. Det er spesielt.
– For dagens barn er det å ha kontakt med naturen svært verdifullt, fortsetter Jan Arve. – Særlig for de yngste barna benytter vi så mye naturlige materialer som mulig. Slik kan barnet utvikle kjennskap til, respekt for og samhørighet med, etter hvert også forståelse for naturen. Valg av naturlige og miljøvennlige materialer handler ikke bare om ansvar for miljøet, men også om ansvar for barnets utvikling. Rudolf Steiner hevdet at mennesket har 12 sanser. Gjennom sansene kommer barnet i kontakt med seg selv, sine medmennesker og omgivelser. Her er det mange viktige og spennende utfordringer. Steiner mener for eksempel at riktige påvirkninger av bevegelsessansen og likevektssansen når barna er små, vil gi større muligheter for utvikling av matematiske og musikalske evner når de blir eldre.
Trygge eller oppvekkende former
– Men alle disse skjeve vinklene – hva er begrunnelsen for dem?
– Vår største og viktigste inspirasjon er alle de form- og forvandlingsprinsippene som finnes i naturen. I planteverdenen ser du sjelden eller aldri 90 graders vinkler, men derimot liv som lager seg skrå sammenføyninger, vridde flater og krumme former. Alle disse formene ønsker vi å lære av. Vender vi blikket fra plantene mot dyrene og menneskene, ser vi at innslaget av symmetri dukker opp: to øyne, to armer osv. Men denne symmetrien er samtidig ikke presis, den er preget av det lille, skjeve som er karakteristisk for alt som er levende. I mineralriket kommer helt andre formprinsipper til uttrykk. Her er det skarpere, rettere og mer «våkne» former – også 90 graders vinkler. Arkitekturen oppstår i dette spennet mellom det levende-organiske og det geometrisk-stivnete. Når vi utformer rom for de yngste barna, lar vi livgivende, bevegelige former komme til uttrykk. Lenger opp i klassetrinnene, når den våkne, kritiske tenkningen skal utvikles, trekker vi gjerne inn sterkere innslag av krystallinske formprinsipper. Formene er altså ikke noe mål i seg selv, det er steinerskolens pedagogiske ideer vi vil lage rom for, og de ideene krever et stort spekter av virkemidler, sier Jan Arve, før samtalen begynner å handle om farger.
Farger og naturmaling
– Hvilken plass har fargene – og hvilke begrunnelser ligger bak?
Sidsel Hovland arbeider tett med arkitektene, både ute og inne, i spørsmål om fargevalg og malingsteknikker. I tillegg til å prioritere giftfri maling av organiske råstoffer som harts (kvae), kasein og bivoks, leter hun etter fargenes «språk».
Sidsel forklarer at en spesiell bruk av farger har fulgt steinerskolene siden oppstarten. – Steiner selv kom med fargeforslag til flere av de første skolene. Disse forslagene er ganske forskjellige. Det mest utarbeidete knytter seg til et skoleløp hvor hvert klassetrinns rom har ulike farger. Her beveger klassene seg gjennom hele fargesirkelen i løpet av sine 12 år på skolen. Når ringen er sluttet, er elevene ferdig med sin «skolereise», ikke bare gjennom fag og kunnskaper, men også i sansenes og fargenes verden. Uansett benyttes gjerne varme, omsluttende farger for de yngre barna. De kjølige fargene, som understøtter distanse, luftighet og ro, hører til i høyere klassetrinn hvor den frie, selvstendige tenkningen skal dannes.
Farger kan utgjøre en sentral grunntone i et læringsmiljø. I pedagogiske miljøer er det viktig at fargene ikke er for kraftige og påtrengende, men ligger i bakgrunnen som en stemning. Bruken av laseringsteknikker gjør at veggene i et rom blir «pustende», får mer dybde og mindre tetthet. I tillegg tryller det skiftende dagslyset og forskjellige synsvinkler stadig frem nye opplevelser av de ulike fargesjiktene, oppmerksomhetsfremmende og blikkskjerpende, forklarer hun.
– Når det gjelder utforming av skoler og klasserom er det viktig å tenke på at dette er åpne, offentlige rom, ikke en privat sfære. Generelt er det viktig at klasserommet har en balanse mellom det saklige, nøkterne på den ene siden og det mer «lune», trivelige på den andre, alt etter alderstrinn, sier Sidsel.
Grunnstensnedleggelse
– Nylig var jeg med på åpningen av en barnehage dere har tegnet, en såkalt grunnstensnedleggelse. Hvorfor er et slikt ritual viktig?
– Når et nytt bygg reises, bruker vi jordens materialer. Vi gjør inngrep, tar bort, flytter, feller trær. Og når bygget står der, forbruker det videre av jordens ressurser. Ved grunnstensnedleggelsen ønsker vi å markere disse forholdene, gi noe tilbake, forklarer Jan Arve. – Vi vil vise en takknemlighet for at vi får låne og bruke disse byggematerialene. Og vi vil bruke dem på best mulig måte. Ved denne seremonien får alle som er involvert i bygget en anledning til å stoppe opp og markere sammenhengene de er en del av. Det er en stor, sosial hendelse. Vi benytter en pentagondodekaeder (et hult romlegeme satt sammen av 12 femkanter) som grunnsten, og denne fylles med små gaver og gode ønsker, før den legges ned.
– Og når bygget står der ser det ut som et levende, smilende hus. Er dere litt kunstnere også?
– Denne måten å jobbe med arkitektur på gir mange muligheter, sier Christine. – Selvsagt må alle byråkratiske, tekniske og bygningsmessige krav være på plass, men den praktiske og estetiske utformingen er jo arkitektens hovedanliggende. Jan Arve: – Så vi forsøker å få til tett dialog med brukerne – og vi håper å kunne bringe inn i prosessen våkenhet, bevegelighet, omsorg for oppgaven og i beste fall et kunstnerisk blikk for form og rom – og så kanskje litt godt humør, ja.
Veien videre
De tre rundt bordet er opptatt av hva som er viktig for fremtidens skoler. Hjemmelivet er forandret – og fremtidens skole står overfor utfordringer knyttet til å få elevene i aktivitet, både i det indre og det ytre. Et stort spørsmål er derfor hvordan barnets interesse for omverdenen kan vekkes og gi livsmot for fremtiden, og hvordan rommet som pedagogisk ressurs i størst mulig grad kan legge til rette for nettopp dette.
Kattugla steinerbarnehage
Arkitekt: inSpiris ved Jan Arve Andersen
og Christine Kolstad
Fargesetting: Sidsel Hovland
Arkitekturen oppstår i dette spennet mellom det levende-organiske og det geometrisk-stivnete.
I planteverdenen ser du sjelden eller aldri 90 graders vinkler, men derimot liv som lager seg skrå sammenføyninger, vridde flater og krumme former. Alle disse formene ønsker vi å lære av.
De kjølige fargene, som understøtter distanse, luftighet og ro, hører til i høyere klassetrinn hvor den frie, selvstendige tenkningen skal dannes.