Å bygge sitt eget hus er elementært og grunnleggende. Gulv, vegger og tak rundt oss er som et nytt lag utenpå klærne, som beskytter mot vær og vind. Og vi kan gjemme oss der inne i rommet; omhylle oss i en lun hule så ingen ser oss. Dette urbehovet for menneskelig eksistens finner uttrykk hver dag hjemme og i barnehager. Med tepper rundt og over stoler, med kvist og nedfallstrær i skogen – med det barna finner: «Borte! Titt tei!» Hvordan møter vi skolebarns behov for romdannelse?
Å bygge på ordentlig
I 4. klasse møter Steinerskolen elevene med et dypdykk i menneskenes uryrker: fiskeren, tømmerfløteren, gjeteren, bergmannen og bonden som lever tett på naturen. Gjennom skjønnlitterære helter som Isak og Inger Sellanrå fra Hamsuns «Markens grøde» får elevene et nært og følelsesmessig forhold til lærestoffet. Innimellom lurer læreren inn litt matematikk, teknologi og biologi. Men disse fremmedordene skal barna skånes for – foreløpig. I stedet skal de få gjøre som Isak: bygge selv.
I og rundt skolegården finnes behov for bygg av ulike slag: hønsehus, bussventestue og redskapsbod. Og lekehus får man aldri nok av. Med et nytt «tilbygg» hvert år fra en ny 4. klasse kan det bli litt av en landsby!
Etter en del år med mange 4. klassebyggeprosjekter hadde skolen vår alle de ovenstående byggene. Men ett manglet. En kveld i februar, dagen før skolens årlige skidag, stod jeg på storhoppet ovenfor veien med spaden. Det var yr i lufta, det dryppet fra trærne. Mildt, altfor mildt! Nede på jordet truet de andre hoppene, kuleløypa og slalombakken med å smelte bort. Kunne vi bygge noe ikke-nedsmeltbart? I august stakk vi spadene i jorden.
Å bygge med barn er tverrfaglig læring på mange plan. Inne i klasserommet bearbeides byggeprosessen.
Et permanent ski/snowboardhopp
Stolpehus har lange tradisjoner i landet vårt. Stavkirkene regnes som siste rest av denne byggeskikken, før russerne lærte oss lafteteknikken. Denne byggemåten, hvor stokker settes rett ned i hull i jorden, egner seg godt når man skal bygge med barn. Med en rund eller kantet grunnform graves hullene med tre–fire fots mellomrom. Dette er tiden for å lære barna de gamle måleenhetene: pileskudd, steinkast, favn, alen, fot, tommer eller hårsbredd er konkrete og menneskelige mellomledd for en forståelse for avstander, lengder og bredder. Barnas egne kroppsmål fungerer ypperlig i en slik byggeprosess, før tomme-/meterstokken kommer inn som en befriende gave mot slutten av perioden.
Slik som behovet for måleverktøy for lodd- og vannrette elementer kan «hjemmesnekres» med snor, stein og en langpanne med vann.
Fremdrift
Å løfte i flokk er en mektig opplevelse. Når et bygg reiser seg og blir ferdigstilt i løpet av en kort, intensiv tid, gir det en tro på menneskelige skaperkraft, styrke og samarbeid. For å få til dette trengs det effektivitet. Å få hjelp av de andre klassene som har sløyd på timeplanen senere på dagen er en effektiv måte å oppnå dette på. 4. klasse er byggherrer med eierskap til prosjektet, og får bistand av eldre, teknisk dyktigere og fysisk sterkere medelever til de mest krevende oppgavene: tunge løft og festing av viktige bjelker, bygging av en dør og skjæring av knotteplast som underlag for torven på taket.
Med god planlegging våren i forveien kan bygget stå ferdig etter 6–8 uker. Såpass tid bør man sette av til dette tverrfaglige prosjektet. Hvilke fag har ikke berøring med bygging? Byggeboken med viktig sakkunnskap, tekniske tegninger og beskrivelser på 9–10-åringsnivå er en fin bearbeidelse. Håndfaste møter med arkitektoniske grunnprinsipper, fysikalske lovmessigheter og håndverksmessige teknikker. Og et hus er fullt av matematikk! Et skarpt og våkent blikk for læring der det oppstår – ofte i øyeblikket – er en forutsetning for å kunne bruke lang tid på å bygge et hus med barn.
En snill far i klassen gav oss en gammel vedovn, og vi murte inn en stålrørspipe. Det blir fort varmt i et så lite rom. En hustrig høstnatt innviet vi huset med overnatting. To telt fikk plass oppe på torvtaket, mens resten av barna sov inne. Et reinsdyrskinn ble spikret til benken bak ovnen så jentene fikk ligge varmt.
Vinteren ble kald. Så slapp vi å bygge storhoppet; litt dandering av snøen, og vi kunne sette utfor. Inne ble det stekt vafler på ovnen mens hopperne suste ut på taket, svevde over Sverres bil og ned på jordet.
Foto: Lars Wegge
Til deg som skal bygge med elever:
Materialbruk: fersktre, stein, sand og sement, jord og torv gir nærhet og kjennskap til og viktig kunnskap om naturen. Å arbeide med naturens nytteverdi gir grunnlagfor sterkere kjærlighet og omsorg for den.
Økonomi: dette er kortreist og kostnadseffektivt. Det gir derfor rom for prøving og feiling uten nevneverdig tapsrisiko. Hvis lille Ida sager av stokken for langt inn,tar hun bare en ny. Stokken kan kanskje brukes under vinduet i stedet. Lærerne trenger ikke henge over elevene og passe på at alt blir så nøyaktig – man kan leve med det nest beste.
Miljø: materialene inngår i et kretsløp som ikke belaster omgivelsene.
Estetikk: naturmaterialer kan brukes i tradisjonelle, moderne, overraskende og spennende kombinasjoner uten at de danner stilbrudd.
Mestringsfølelse: barn vokser ved å kunne skape noe som andre kan ha nytte av.
Tomtevalg: vær nøye med drenering. Vurder grøfting med grus og vær raus med takutstikket.
Arbeidsfordeling: Mens halve klassen arbeider på byggeplassen kan de andre felle trær i skogen. Det er krevende for en lærer å kunne beskjeftige og gi flere enn 6–8 barn meningsfulle arbeidsoppgaver uten at det blir uoversiktlig og mye ventetid.
Bærestolpene: De bør være ca. to håndsbredder (18–20 cm) i diameter i rotenden. De trenger to alen dype (minst 50 cm) hull for at de skal stå frostfritt. Et godt naturfagstema! Elevene samler stein og støtter dem opp før de støpes fast. En herlig prosess med tre deler sand, en del sement og passe mengder vann. Bruk trillebår, beregn en halv båre pr. stokk/hull. For å feste tak til bærestolpene er bandstål effektivt og billig. Fåes/finnes på byggevareforretninger.
Tips: Å la barna forbore hull med batteridrill gjør festing av stokker med spiker til en lek. Hjemmelagde «bor» av spiker uten hode er nesten gratis.
For en mer detaljert beskrivelse og tegninger av denne og flere byggeteknikker som egner seg for barn og ungdom, se Lars Wegges bok Sløyd. Arbeid med tre, Tell forlag 2015.