Barnehagen og boka

Det er ulike tradisjoner rundt bruk av billedbøker i steiner­barnehager. I denne artikkelen tar jeg utgangspunkt i at de ansatte i barnehagen har blitt enige om at billedbøker hører hjemme i barnehagen, og at de ønsker et faglig løft når det kommer til barnelitteratur.

Det er absolutt mulig å lese billedbøker uten å hverken ha et læringsfokus eller ødelegge for barnas fantasi. Tvert imot opplever jeg at barn som blir lest mye for, lager mye indre bilder og har en svært rik fantasi – og en kreativ lek. Og jeg vil også skille mellom lesing for å lære noe (som blir viktig i skoleårene), og lesing for glede og fellesskap. I barnehagen står glede, fellesskap, humor og språk i fokus. Ikke læring.

Jeg tror at pionerene i steinerpedagogikk ville stått inne for varierte og gode billedbøker i barnehagene – og at de ville løftet det fram i kontrast til dagens samfunn preget av mye teknologi og digitale verktøy. Det fins så mange ulike grunner til at man vil lese billedbøker for barn. Her er noen av dem.

Lesing som inspirasjon til lek

Vi som arbeider i barnehagen opplever hvordan det barna får av inntrykk fra bøker, eventyr og ikke minst spill og TV påvirker dem i leken og fantasien. Vi vet at barn bruker leken for å prosessere det de opplever i livet sitt, alle inntrykk – små og store. Det som er ekstra positivt med at de leker det de har lest eller hørt, er at det er et felles premiss for leken som de aller fleste er innforstått med. Alle vet i hvilken rekkefølge bukkene bruse kommer over brua, alle vet at musa lurer Gruffalo.

Fordi alle har lest den samme boka i barne­hagen, vet de alle hvordan det ender. Så jo flere ganger du har lest den samme boka for barna, jo lettere er det for alle å være med i leken som er inspirert av den. Her har barnehagen en viktig oppgave med å presentere spennende historier og bøker for barna, som de kan finne felles glede og lekeinspirasjon i.

Jeg ser at de barna som har en litt forsinket språkutvikling, likevel kan delta i leken inspirert fra bøker fordi de vet hva det handler om og har en viss forståelse av handlingen, dersom vi har vist dem boka mange nok ganger. Det viser hvor viktig de felles referansene og opplevelsene er for inkludering i lek! Kanskje fins boka også oversatt til barnas morsmål, så foreldrene kan lese den hjemme? Kanskje kan man bruke bare bildene, dersom en hel høytlesningsstund blir for lenge å sitte stille til?

Det er veldig spennende å se hvordan barna helt på eget initiativ setter i gang lek basert på bøker vi har lest sammen. Plutselig leter de etter «Gruffalo» i skogen, eller de leker at de er heksa fra «Plass bakpå kosten».

Nærhet, glede og fellesskap

Høytlesning i barnehagen er en gyllen mulighet for å få et nært og godt øyeblikk med barna. Med ett eller flere barn i fanget eller rundt seg får man en helt spesiell kontakt. Man ser på de samme bildene, man snakker om de samme tingene. Den dialogiske lesningen er svært verdifull for det fellesskapet som høytlesningen kan være. Ikke minst gir høytlesning gode opplevelser og glede. Og man kan lese bøker med mye humor, eller spenning. Leser man de samme bøkene mange ganger, vil det gi spirer til leken barna imellom, og de vil kunne få et fellesskap knyttet til noe som de sammen har lest. På lik linje som at eventyrstund, bordspill eller ringlek inspirerer barna til lek, er min erfaring at også høytlesning inspirerer til lek! Plutselig løper barna på tur i skogen og leker at trollet fra boka er der, de lever seg inn i historiene og de har en felles referanseramme.

Vi som jobber i barnehage, har et ansvar for å bidra til et rikt språk for barna. Gjennom ring­lek, eventyr, bordspill, rim og regler, bivoks­eventyr og alle aktivitetene vi gjør i barnehagen. Alt bidrar til et økt ordforråd og et variert språk. Her kommer også billedbøkene inn som et viktig verktøy for oss.

Billedbøker som små kunstverk

For meg som er en ekte boknerd, er det åpenbart at mange billedbøker er som små kunstverk. Illustrasjonene kan være nydelige og estetiske. Teksten kan være humoristisk, poetisk, gå på rim eller få oss til å lage egne, indre bilder. Jeg syns at den estetiske opplevelsen som billed­bøker kan gi barn, er svært viktig. Det er på en måte barnas egen kunst, som er laget spesielt til dem. Derfor er det også viktig å skille mellom hvilke bøker som er til hvilke formål. Noen bøker er spesielt fine, og vi tar dem kanskje ned sammen og ser i dem. De står ikke framme i barnas høyde, og vi lar dem ikke leke med dem. Mens andre bøker igjen tåler mye «røff» lesing, og kan være fine sanselige opplevelser for de yngste og de kan sitte og bla i dem selv.

“Barnekultur er et vidt begrep som favner alt fra barns egne kulturuttrykk, sangleker og regelleker til felles kulturelle referanser fra litteraturen og populærkulturen. Humor, vitser og gåter er også en viktig del av barns egen kultur. For et par generasjoner siden lærte barn disse referansene av hverandre «ute i gata». I dag er majoriteten av norske barn i barnehagen daglig, og barnas hovedarena for lek og barnekultur er flyttet fra gater og løkker og inn i barnehagene. Medarbeid­erne i barnehagen har derfor et medansvar for
å bringe barnekulturen videre til kommende generasjoner. På samme tid må også barns egen kultur­skaping anerkjennes og stimuleres slik at barnekultur ikke blir et statisk begrep.” (Rammeplan for steinerbarnehager)

Billedbøker som vinduer, speil
og skyvedører

Læreren og grunnlegger av National SEED prosjekt i USA, Emily Styles, var den første som skrev om teorien om vinduer og speil. Senere kom tanken om skyvedører fra professor Rudine Sims Bishop. Teorien går ut på at billedbøker kan ha flere svært viktige funksjoner. Er det en bok som er som et speil, så er det en bok som speiler deg og din kultur. Din identitet, kanskje din familie. Dette er viktig for alle for å bygge selvfølelse og identitet. For å kjenne at man hører til.

Er det en bok som er som et vindu, så er det en bok som viser deg noe nytt om andre. Noe nytt om noen andres kultur, språk eller familiesammensetninger. Det er en måte å se ut i verden på, og utvide horisonten. En måte å sørge for at alle barn vet noe mer om samfunnet de lever i, utover det som er kjent for dem i deres nærmeste krets.

Når man snakker om bøker som er som skyvedører, menes det at det kan være en bok som på tross av at den handler om noe ukjent for deg, kan føre til at du lever deg inn i historien. Leseren blir en del av historien og opplever den selv gjennom å lese. Kanskje oppfordrer boka til refleksjon og kan bidra til endring av perspektiv.

Ved å synliggjøre samfunnet og hvor mangfoldig det er, viser vi at alle mennesker er like mye verdt. Dette blir ekstra viktig i barnehagen, for vi er med på å støtte barna i deres utvikling mot å bli inkluderende og reflekterende individer.

Ved å vise mangfold og variasjon i barnelitteratur, leker og utkledningstøy i barnehagen, viser vi at her er det rom for alle, og alle mennesker er like mye verdt og får like stor plass i fellesskapet. Dette er med på å lære barna om åpenhet og respekt, verdier som de har med seg resten av livet.

Gode eksempler på mangfold i barnelitteratur kan være:

• Mangfold på en naturlig og vanlig måte
• Normalisering – barn og familier som er ulike, uten at det gjøres noe poeng ut av det
• Mangfold i ulike familiesammensetninger, hudfarger osv.
• Morsomme og spennende historier der ulike barn har hovedrollene

Dårligere eksempler på mangfold i barnelitteratur:

• Eksotifisering
• «Se så annerledes de ser ut og lever»
• «Vi er så forskjellige, se så rar mat de spiser eller så rare hus de har»

Boken i barnehagen

En del av oss har nok vokst opp med en hel del utrolig fine, estetisk og vakre bøker – som dessverre ikke alltid har tålt tidens tann. Noen kan leses likevel, andre må kasseres. Noen bøker leser vi fordi vi er nostalgiske, andre fordi vi kanskje ikke har kjennskap til annet.

For å kunne utvide utvalget av barnelitteratur i barnehagen bør man først prøve å finne ut hva man allerede har, samle alt og se hva som gir glede og leselyst, og hva som kanskje kan gis videre.

Representerer bøkene i barnehagen barnegruppa og samfunnet generelt? Fins det bøker med to mammaer eller pappaer, eller familier med melaninrik hud? Det fins så mye mer utvalg nå, enn for bare noen år siden. Man kan finne så mange gode bøker, som også har god, normaliserende representasjon. Det er viktig å være våken og engasjert i hvilke bøker man leser, man bør alltid ha lest boka selv før man setter seg ned med et barn og leser den.

Barn med flerkulturell bakgrunn har på lik linje med etnisk norske barn behov for å oppleve til­hørighet gjennom felles referanserammer. Det er medarbeidernes ansvar å legge til rette for at kulturelt mangfold blir en berikelse for alle. Det er viktig for alle barn å føle seg hjemme i barnehag­en, å oppleve seg selv som verdifulle og å se at deres foreldre gjør noe riktig. Hjemmet og foreldrene er det viktigste i barnets liv. Medarbeiderne bør legge til rette for at det skapes felles referanse­rammer, og at barn får overført felleskulturelle referanser. (rammeplanen for steinerbarnehager)

Jeg håper dette kan bidra til å inspirere til mer høytlesning, en interesse for barnelitteratur og et engasjement rundt billedbøker.

Litt tips for å komme i gang:

• Ha bøker tilgjengelig i barnas øyehøyde. Sett dere ned på huk og gå inn i rommet. Hvor står bøkene? Kan et barn se dem? Kan et barn på deres avdeling enkelt få tak i bøkene, uten å måtte spørre om hjelp eller klatre?
• Ha bøkene i kasser eller hyller der de kan stå med billedsiden ut om mulig.
  Da kan barna bla i bøkene og se på forsidene før de velger, framfor når de er trangt plassert med bokryggen ut.
• Sett fram bøker til utstilling! Gjerne etter tema som barna er interessert
  i på din avdeling, men også årstidsbøker.
• La barnet låne med seg favorittboka si hjem en gang iblant.
  Det er fantastisk å kunne la barn låne med seg bøker hjem, og la foreldrene
  lese den samme boka på sengekanten som de leser i barnehagen.
• Gå på biblioteket og lån bøker! Dere kan enten ta med barnegruppa, eller gå alene eller med få barn. Man kan ringe på forhånd og be de flinke bibliotekarene velge ut noen bøker basert på tema eller interesser, eller man kan plukke og velge selv. Obs! Det er viktig å levere bøkene innen fristen, og det er også viktig å ta godt vare på bøkene fra biblioteket.
• Utfordre dere selv til å velge bøker utenfor boksen. Det er ikke nød­vendig
  å låne Brillebjørn, Thomas og Emma eller Lillesøster hver gang. Det er ofte bøker barna har hjemme eller har lest mange ganger i barne­hagen. Tenk mangfold, representasjon, interesser og utforsk nye bøker sammen med barn!
• Lån bøker på ulike morsmål! Alle bibliotek har en egen avdeling/hylle for flerspråklige bøker. Noen er tekstet på flere språk, andre kun på utenlandske.
  Men, uansett er de fine for de barna og familiene det gjelder. Det er fint å ha ulike bøker i barnehagen som barna og foreldre, eller flerspråklige ansatte kan lese for barn i gjeldende språkgruppe. Det er ekstra stas for barna å låne med seg en bok hjem som mamma eller pappa, eller kanskje bestemor kan lese på SITT språk!
• Reparer bøker sammen med barna! Barn elsker teip. Det er ikke vanskelig
  å få barna med på å reparere bøker. Og selv om jeg mener at bøker skal brukes, leses og tygges på iblant – så betyr det ikke at man skal la barna ødelegge dem.
  Hvis et barn river i en side, så få med deg det barnet og teip siden fin igjen.
• Rotering av bøker! Det er lurt å ikke ha for mange bøker framme av gangen.
  Bytt gjerne ut litt ettersom årstider og interesser endrer seg.