-noen tanker om ungdom og pedagogikk
Det å være ungdom i 2022 er radikalt annerledes enn det var da Rudolf Steiner satte sine pedagogiske ideer ut i verden. Kan hans hundreårsgamle tanker om hva som kjennetegner ungdomstiden likevel ha aktualitet? Etter å ha søkt litt i eldre og nyere litteratur har jeg kommet frem til at mange av disse tankene står seg til tross for sin høye alder, ja de har faktisk blitt yngre og mer aktuelt med årene. I denne teksten vil jeg gi noen få eksempler på det.
«Det største som man kan forberede hos det oppvoksende menneske, hos barnet, det er at det i rette øyeblikk i livet kommer frem til opplevelsen av friheten gjennom forståelsen av seg selv.» Rudolf Steiner, 1924
Sentralt i Steiners utviklingstenkning er begrepet metamorfose (forvandling). Det innebærer at man ikke bare har å gjøre med en kontinuerlig vekst, men om det man kan kalle utviklingssprang, hvor noe helt nytt kommer frem. Det kan illustreres med utviklingen hos en plante fra rot til blad og blomst. Hver fremtoning er del av samme organisme, men uttrykker på hvert sitt vis noe unikt.
Det Steiner kaller den «grandiose metamorfose» blir, sier han, tydelig i ungdommens intensiverte og individualiserte interesse for den ytre og indre verden. For Steiner var det maktpåliggende å utvide kjønnsmodningsbegrepet. «Jordmodning», mente han var et mer dekkende begrep, «kjønnsmodning […] sansemodning og åndedrettsmodning [kan oppfattes] som ulike sider ved denne».
Ytre kjennetegn for metamorfosen viser seg i kjønnsmodningen og i transformasjoner i hjernen. Når det gjelder sistnevnte, vet vi i dag at det skjer en utvikling i pannelappen som er knyttet til tenking, hukommelse, empati og bevissthet. «Puberteten», skriver Markus Lindholm i sin bok Nysgjerrighet, «minner om den metamorfosen som insekter gjennomgår i puppestadiet». Dette uttrykker seg i en større kognisjonsevne. Men, ifølge pubertetsforsker Claus Højberg Gravholt, bygges også hjernen om på en slik måte at ungdommen blir i stand til å sette seg inn i andres sted, uten at det innebærer at man blir mer empatisk over natten. I en steinerpedagogisk perspektiv vil dette både avhenge av hva som er lagt an i tidligere aldersfaser og hvordan ungdommene tiltales i nettopp denne bestemte livsalderen.
Et annet ytre uttrykk knyttet til «den grandiose metamorfosen» er at lungevolumet blir betraktelig større. Økningen i vitalkapasiteten innebærer en radikal fordypning og forsterkning av åndedrettsprosessen. Steiner anså åndingen som et ytre uttrykk for følelseslivet. Den forandringen som skjer med lungene og åndedrettet hos det unge menneske har da en indre side, nemlig at dypere følelser som lengsel og kjærlighet i større grad kan gjøre seg gjeldende. Et siste ytre uttrykk har å gjøre med at lemmenes tilvekst intensiveres og skjelettet stabiliseres.
Den indre siden av de beskrevne ytre uttrykkene er, ifølge Steiner, at tankelivet (koblet til nerve-sansesystemet), følelseslivet (som har åndedrettet som sitt medium) og viljeslivet (knyttet til stoffskifte-lemmesystemet), inderliggjøres og individualiseres. Det har konsekvenser: indre biologiske og sjelelige prosesser bundet til seksualiteten og en mer intens opplevelse av verden utenfor meg, fører til en jeg-oppvåkning hvor sårbarhet, motstridende følelser og en ny evne til å stille eksistensielle spørsmål knyttes til følelse av skyld og ansvar. Lindholm benytter et interessant begrep i så måte: alvorliggjørelse. Ungdomstiden skaper en ny arena hvor «både verden og en selv fremstår som noe annet enn før». Alvorliggjørelsen oppstår gjennom erkjennelsen av å være «medskyldig». Et annet ord for det samme kunne være en gryende evne til å føle ansvar, nå ikke som en plikt gitt utenfra, men som en evne som i større grad oppstår innenfra.
Selvopplevelse
I ungdomstiden kan verden fremstå som en gåte. Det henger på den ene siden sammen med at opplevelsesintensiteten blir sterkere, samtidig som selvopplevelsen blir utfordret. Hvem er jeg i denne ny-oppståtte indre og ytre verden? Hvem er jeg i dette frodige landskapet av nye, sterke sansefornemmelser, tanker og følelser? Denne nye dobbeltheten av kraftfullhet og sårbarhet kaller Steiner for «sjelelivets fødsel». Med litt mindre poetiske ord kunne vi sagt at nå inntrer den livsfasen hvor det unge menneske begynner arbeidet med sin egen individuasjon. Det «nyfødte» er skjørt, men potensielt kraftfullt.
I fjorten-og femtenårsalderen, sier Steiner, er mennesket kapabel til å begynne å utforme «egne meninger, begreper og ideer». Men, fortsetter han, disse må ha en fast grunn og de må fremskapes. Dersom vi som pedagoger ikke klarer å inspirere ungdommen til å utvikle sin selvstendige tenkning, stivner den og de føler seg fanget i det kroppslige. Omvendt: klarer vi å appellere til ungdommens egen dømmekraft så blir de tankemessig mer elastiske, bevegelige og kreative. Dette blir da ikke bare en styrke i ungdomsalderen, men mennesket «beholder
gjennom hele livet en viss bevegelighet og kan også finne seg til rette i nye livssituasjoner». Da Steiner holdt sitt første foredrag om pedagogikk i Norge (i 1921) uttrykte han det slik: «Det vi har lært på skolen lever nemlig ikke bare i vår erindring, det lever videre i hele vårt vesen. Man blir gammel og hvithåret, rynket og stivbent, kanskje plaget av gikt. Likevel kan sjelen bevare sin friskhet opp i den høyeste alderdom, forynges uten å gå i barndommen».
En vel gjennomgått metamorfose i ungdomstiden har altså virkninger for resten av livet, men hvordan dannes jordsmonnet? Steiner understreker at det lille barnet har en genuin evne til etterligning. Det er åpent og ubeskyttet i forhold til alt som strømmer i mot det. Som ett eneste stort sanseorgan tar det inn ytre inntrykk, men også det sjelelige, moralske som lever i omgivelsen. Ifølge Steiner virker alt det vi gir barnet av glede og kjærlighet i den tidlige barndommen vitaliserende på utviklingskrefter, og legger grunnen til at barnet blir mentalt og fysisk plastisk og bevegelig. I denne alderen er lek, sanserikdom og viljesutfoldelse en primær næring for læring. Den danske hjerneforskeren Kjell Fredens sier det slik: «Uttrykt enkelt: man skal gripe noe før man kan begripe det. Barn lærer mer hvis kroppen er involvert i læringen».
Læreren som undervisningskunstner
I tidlig skolealder, frem mot puberteten, skal undervisningen, ifølge Steiner, gjennomsyres av et kunstnerisk sinnelag og kunstnerisk virksomhet. Dersom barnet allerede har hatt en barndom der hele kroppen har fått være med i læringsprosessen vil de nå ha gode forutsetninger for å gjennomgå en metamorfose der ytre vitalitet blir til indre vitalitet. Den vitaliteten som gjennomstrømmet den tidlige barndommen inderliggjøres til vital billeddannelse og forestillingsliv. Nå må læreren i ordets videste betydning bli en undervisningskunstner. Steiner sier i det nevnte foredraget i Norge, at læreren ikke må undervise tørt og livløst og dermed «binde barnet i sin sjelelige utvikling», men «nære barnet med begreper, fornemmelser og viljesimpulser som ikke har skarpe konturer, men kan utvikle seg med barnet». En slik undervisning krever en helt bestemt evne hos læreren: fantasi og evnen til å skape bilder barnet kan inspireres av og leve med. Steiner uttrykker seg temmelig drastisk: «Frem mot puberteten er barn meget sensitive for om det er fantasi eller snusfornuft som lever i læreren. Intellektet skaper en ørkentilstand i barnesjelen, mens fantasien får den til å blomstre opp». Den nevnte Kjell Fredens sier det slik: «Vår abstrakte tenkning bygger på metaforer, en billedlig tenkning er faktisk et fundament for den abstrakte tenkning».
Livet er komplisert og langt fra rettlinjet. Det hører med til hver eneste menneskes skjebne at noe lykkes bra og noe mindre bra. Likevel, dersom jeg skulle formulert det forsiktig, så er bestrebelsen fra foreldre og pedagoger på å skape en god jordbunn for det som senere skal utfolde seg som «den grandiose metamorfose» i ungdomstiden, av avgjørende betydning.
Ifølge Steiner skal vi som pedagoger være bevisst på at vi oppdrar formende i den tidlige barndom, at vi oppdrar belivende i skoletiden frem mot puberteten og at vi oppdrar vekkende i ungdomstiden. Målet er at ungdommen etterhvert kan bli et fritt og ansvarlig voksent menneske som er medskapende i samfunnets og i sitt eget liv. «Frihet», sier Steiner«er ikke noe jeg kan gi et menneske, den må det selv oppleve i seg. Men da må jeg plante noe inn i mennesket, som dets eget vesen – som jeg lar forbli uberørt – siden føler en dragning mot, slik at det dukker ned i det som ble plantet». Ethvert menneske, fortsetter han, må «på egen hånd komme til forståelse av seg selv», som pedagog kan jeg ikke gripe «brutalt inn i utviklingen av menneskets selv, men berede grunnen for dets utvikling, som inntrer etter kjønnsmodningen».
Som avslutning skal Rudolf Steiner få komme litt mer sammenhengende til orde:
«Hvis jeg før kjønnsmodningen gir mennesket en intellektualistisk oppdragelse, kommer jeg til det med abstrakte begreper eller ferdig konturerte iakttakelser, ikke voksende, livssprudlende bilder, da øver jeg vold mot det, da griper jeg brutalt inn i dets selv.
Jeg vil bare kunne oppdra det på en sann måte dersom jeg ikke griper inn i dets selv, men venter til selvet selv kan gripe inn i det jeg har anlagt gjennom oppdragelsen. Og så lever jeg sammen med barnet med det tidspunkt for øyet, da jeg kan si: Nå blir selvet født i frihet; jeg har kun beredt grunnen for det, slik at det kan bli var seg selv.
LITTERATUR:
Rudolf Steiner, Livsbetingelser for fremtidens oppdragelse – fem foredrag om pedagogikk og lærerutdannelse, Antropos Forlag, Oslo, 1996.
Rudolf Steiner, Antroposofi og pedagogikk – foredrag i Norge, 1921 og 1923. Antropos Forlag, Oslo, 2008.
Rudolf Steiner, Sjælelivets forvandlinger, Antroposofisk Forlag, København, 1966.
Rudolf Steiner, Kunsten å undervise, Antropos Forlag, Oslo, 1978.
Wolfgang Schad (red.) Ausführungen Rudolf Steiners zum Verstandnis des dritten Jahrsiebt in seinem Allgemeinen Vortragswerk, Rudolf Steiner Nachlassvervaltung, Dornach, 1982.
Michael Zech, «Steiner´s Understanding of Puberty as a ‹Grand Metamorphosis›», Waldorf Resources, 2019, https://www.waldorf-resources.org/single-view/ steiners-understanding-of-puberty-as-a-grand-metamorphosis
Asbjørn Mølgaard Sørensen, «Hva skjer med kroppen under puberteten», forskning.no (2018), https://forskning. no/hormoner-menneskekroppen-hjernen/spor-en-forsker-hva-skjer-med-kroppen-under-puberteten/1230352
Ernst-Michael Kranich, Pedagogisk antropologi – Barnets utvikling i lys av Rudolf Steiners pedagogikk, Antropos Forlag, Oslo, 2003.
Markus Lindholm, Nysgjerrighet – dybdelæring i informasjonssamfunnet, Universitetsforlaget, Oslo, 2021.
Anders Jerking, «Hjerneforsker: Vi behøver ikke den lange skoledag hvis vi satser mer på kunst og bevægelse», intervju med Kjell Fredens, i Politiken, 1.3. 1918
