Nordmenn liker å tro at det meste er renere her i landet enn andre steder, men sannheten er dessverre at ingen befolkning i verden har flere miljøgifter i kroppen enn oss. Det fastslo forskere ved Norsk Institutt for luftforskning i 2014. De fleste nordmenn har mellom 200 og 400 ulike miljøgifter i blodet. Mange av stoffene er svært giftige, sykdomsfremkallende og lagrer seg lenge i levende organismer.
Den dårlige nyheten er at ingen vet hvordan denne cocktailen påvirker vår fysiske og mentale helse. Det man derimot vet, er at barn og unge blir mest rammet. En av årsakene ligger i at de ganske enkelt har mindre kroppsvolum å fordele giftene på. En annen er at barn under syv år i følge amerikanske forskere kun har en tredjedel av de enzymene i leveren som skal kunne bryte ned stoffene.
Den gode nyheten er at det meste av forurensningen ankommer kroppen gjennom munnen. Dermed kan vi gjennom valg av mat og drikke i høy grad selv bestemme graden av eksponering. Mattilsynet konstaterte i 2014 at 58 prosent av konvensjonelt dyrkede frukt og grønnsaker i norske butikker inneholder rester av et eller flere sprøytemidler. Andelen øker med flere prosentpoeng hvert år.
I økologiske frukt og grønnsaker holder andelen seg mellom en og to prosent år etter år. Konsentrasjonene er dessuten lavere og stoffene mindre giftige. Men det er av uvisse årsaker aldri denne forskjellen Mattilsynet velger å kommunisere til forbrukerne. De velger isteden å berolige befolkningen ved å fortelle at bare to, tre prosent av giftfunnene i konvensjonelle matvarer overskrider de fastsatte grenseverdier. Vel å merke uten å informere om at grenseverdien stadig utvides etter ønske fra produsentene.
Ved Harvard Medical School ble det i 2012, under ledelse av nevrologiprofessor David Bellinger, gjort beregninger av hvilken skade sprøytemidler av gruppen organofosfater påfører barn og unge. Konklusjonen var at disse sprøytemidlene berøver amerikanske barn for 16,9 millioner IQ-poeng. Professoren frykter hvilke konsekvenser det vil kunne få at barn fødes med fem IQ-poeng mindre hver.
Våren 2014 skapte forskerne Philippe Grandjean og Philip Landrigan uro over store deler av verden ved å tematisere det de kaller ”den stille pandemien”. Studien handler om hvordan 12 giftige kjemikalier, hvoriblant flere plantevernmidler, ødelegger hjernene til ufødte barn. Skadene begrenser seg ikke bare til redusert intelligens, men omfatter også ADHD og flere former for autisme. Det er et funn som samsvarer med tidligere studier som har vist at barn med ADHD har markant høyere innhold av sprøytemiddelrester i urinen enn andre barn. Grandjean anslår at det finnes 45 sprøytemidler med organofosfater på markedet, hvorav nesten alle kan skade utviklingen av nervesystemet. Hans utvetydige anbefaling til gravide er derfor å spise usprøytet mat.
Mest engstelig er Landrigan og andre forskere for organofosfater som sprøytemiddelet chlorpyrifos. Et innsektsmiddel som lenge var det mest utbredte i amerikanske hjem. Produsenten Dow Chemical ble på midten av 90-tallet dømt og bøtelagt for å ha skjult 200 rapporter om preparatets giftighet. Fortsatt brukes imidlertid sprøytemiddelet innen jordbruk og matproduksjon over store deler av verden. Antallet nervegifter som skader nervesystemet er ifølge forskeren doblet siden 2006.
”Vår største bekymring”, skriver Grandjean og Landrigan i rapporten, ”er at barn verden over utsettes for kjemiske giftstoffer som stille svekker intelligensen, forstyrrer adferden, reduserer prestasjonsnivået til fremtidig generasjoner og ødelegger hele samfunn”. Landrigan påpeker imidlertid at det er mye vi kan gjøre for å beskytte oss. Ifølge professoren kan gravide redusere eksponeringen med mellom 80 og 90 prosent ved å velge økologisk mat. Det fortvilende er at norske myndigheter og medier i liten grad synes opptatt av å formidle denne informasjonen. Spesielt underlig er det sett i lys av at nordmenn nå er på verdenstoppen i fire kreftformer, samt en rekke kroniske sykdommer, så som diabetes, astma, psoriasis, benskjørhet og MS.
En annen giftgruppe det knytter seg uro til, er persistente organiske miljøgifter, ofte kalt POP-er. Dette er stoffer som vanskelig brytes ned og lagres i kroppens fettvev. Blant de mest kjente finner man PCB, DDT og flere andre plantevernmidler. Kroppen er så opptatt av å kvitte seg med POP-er at de utskilles i brystmelk ved amming. Det er her man finner forklaringen på de advarsler som myndighetene har gitt når det gjelder inntak av oppdrettslaks blant gravide og ammende. I oppdrettslaks er det påvist 23 av de 25 mest helseskadelige POP-ene som det er enighet om å måle i henhold til Stockholm-konvensjonen. Spesialetterforsker Vivian Miksch Fredenborg ved Økokrim har konstatert at man ikke finner tilsvarende giftkombinasjon i noen andre matvarer.
Vitenskapskomiteen for Mattrygghet erklærte før jul 2014 at nivåene av miljøgifter i oppdrettslaks nå er redusert til et slikt nivå at alle, inkludert gravide og ammende, kan spise så mye de vil. Problemet er i følge kritikere at Vitenskapskomiteen har begrenset seg til å kontrollere bare tre gifttyper. Man valgte da gifttypene PCB, dioksiner og kvikksølv, som må forventes å gå ned når oppdrettsfisken nå i overveiende grad fôres med omega-6 rik soya istedenfor omega-3 rik villfisk. Kritikere ser dette som en bekreftelse på at norske kontrollmyndigheter er mer opptatt av å betjene mektige næringsinteresser enn helsen til avmektige forbrukere.
En annen gruppe matbårne giftstoffer som rammer barn kraftig, er mykotoksiner. Vitenskapskomiteen for mattrygghet fastslo i 2013 at forekomsten av mykotoksiner i korn og kornprodukter har økt kraftig de siste årene. Særlig er det muggsoppgiften DON vi får for mye av gjennom brød og grøt. Den forekommer nå i nesten alle prøver som tas av konvensjonelt norsk korn. Veterinærinstituttet fastslo i 2010 at økologisk dyrkede kornarter generelt har et lavere innhold av mykotoksiner. Et funn som samsvarer med 20 andre studier. Problemet er at norske foreldre og barn ikke gjøres kjent med forskjellen.
Mange vil innvende at vi lever lenger enn noen før oss har gjort. Da er det viktig å huske at statistikken baserer seg på mennesker som allerede er døde, og som fortsatt i hovedsak ble født før annen verdenskrig, på en tid da få hadde miljøgifter i blodet. Hvor lenge vi og våre barn vil leve, er det ingen som vet. Men sykdomsutviklingen blant barn og unge kan unektelig gi oss mørke anelser.
