På Steinerskolen på Skjold tenker vi at 10. klasse er et økologisk år; det er tid for å knytte sammen trådene mellom fagene og finne sammenhenger, ikke bare faglig, men også på det idémessige plan. Vi vil utfordre elevene til å utøve sin egen dømmekraft på grunnlag av det de har lært. Økologien er faget som inneholder alle fag, og som lærer oss en tankegang som lar seg overføre til alle sammenhenger. Økologi skaper ikke helhet, men viser oss at den fins.
Ved å studere en art og hvordan den arbeider og deltar i kretsløpet, får elevene en ny forståelse for sammenhengene i verden. Et slikt viktig tema er metemarken. Økologi er ikke én stor fortelling, den er summen av alle de små. Og naturen selv forteller mer fengslende og variert enn et helt lærerkollegium på steinerskolen. I løpet av to jordbruksuker får elevene våre høre om og arbeide med mange slike fortellinger.
Som man sår, så høster man
Hos oss drar 9. klasse til Sogn Jord- og hagebruksskole i Aurland en uke i juni og kommer tilbake en uke i september når de er blitt 10. klasse. Her får elevene brukt alt de har lært på tidligere turer, i skolehagen, i alle typer håndverk, i naturfagene, i matematikken, i norsk osv. Hvis noe har vært teori til nå, blir det praksis disse ukene. Begreper og forestillinger har godt av å bli korrigert av erfaringer!
Ordet økologi betyr, direkte oversatt fra gresk, husholdslære. Prinsippene bak en families husholdning og klodens, er de samme, det er bare skalaen og ressurstilgangen som er forskjellig.
Det er elevene våre som skal forvalte verdens ressurser om 15 år. Denne utfordringen trenger de kunnskap, innsikt og forståelse for å løse. Først og fremst om hvordan mennesket påvirker naturen, hva vi kan gjøre for å hjelpe viktige prosesser og hvilke vi ikke bør forstyrre. Ungdommene må få anledning til å oppdage at de kan gjøre en forskjell, og at deres egne handlinger legger grunnlaget for deres fremtidige barns liv.
Etter turen inviterer elevene foreldre og venner til en kveld med foredrag om det de har lært i perioden, og smakebiter fra gården; eplesaft, lefser, grønnsaker, frukt, ost osv. Hver elev holder et lite innlegg og forteller om ny lærdom, erfaring og nytt engasjement. Her er noen smakebiter fra deres fremlegg:
Økologisk jordbruk
Økologisk jordbruk vil bygge på, bevare og styrke naturens egne økosystemer og kretsløp for å opprettholde og fremme sunnheten i jord, planter, dyr, mennesker og jordkloden nå og for fremtidige generasjoner ved å. Det skal være plass til alle – mangfold og artsrikdom gir sunne levekår, og alle livsformer har egenverdi ut over den nytteverdien vi mennesker får øye på.
Planlegging og innsatsvilje kan erstatte kunstgjødsel
Bonden kan gjøre jorden næringsrik ved å bruke gårdens egne ressurser; ettersom ulike planter bruker ulike næringsstoffer, kan man hindre at jorden blir tappet for enkelte næringsstoffer ved å variere hvilke vekster som dyrkes på samme teig fra år til år. Slikt vekstskifte veksler mellom belgvekster, grønngjødsling (man pløyer vekstene ned i jorden istedenfor å høste dem) og vekster med dypt rotsystem. Belgvekster henter næringsstoffet nitrogen fra luften og binder det i et veldig kraftig rotsystem, som også bidrar til mer luft i jorden. Dette bidrar i sin tur til at metemark og andre mikroorganismer trives bedre, og at jorden holder seg frisk og sunn. Når plantene dør, brytes røttene ned og næringsstoffer frigjøres. Husdyrgjødsel og organisk avfall er rik på nitrogen og andre næringsstoffer. Alt dette bidrar til at plantene kan følge sin naturlige vekstkurve, og det gjør dem mer motstandsdyktige mot sykdom og skade.
Kunnskap kan erstatte gift
Grønnsaker kan beskyttes mot sykdom og insekter hvis man dyrker ulike planter sammen. For å unngå sykdommer og insektangrep må bonden vite hvilke andre planter han kan dyrke mellom matplantene. Rognetrær tiltrekker seg insekter som ellers ville gått på eplene. Basilikum tiltrekker seg insekter som ellers ville gått på tomatene, og den gir ekstra næring til jorden så tomatplantene får det bedre. Og man kan invitere og legge til rette for insekter som spiser bladlus og andre dumme kryp, så slipper man å sprøyte.
Det finnes ikke søppel!
Alt er ressurser som kan tilbakeføres til kretsløpet: Vi høstet epler og behandlet dem som egg. De fineste var 1. klasse til salg. 2. klasseepler var fine nok til saftpressing. Resten kunne brukes til dyrefor, eller gå i komposten.
Vi kan dyrke og lage all maten vi trenger!
Vi har sådd og plantet, stelt og høstet både urter, grønnsaker og frukt, melket kyr og samlet kugjødsel, laget eplesaft, lefser, yoghurt, ost, pølse, saueboller, smør og sist, men ikke minst, laget og stelt kompost. Når man samarbeider, kan man være ganske så selvforsynt med det man trenger for å overleve.
– Bønder er ålreite…Det er sikkert mer arbeid å være økologisk bonde. Du må være bevisst hva du gjør og se tingene i sammenheng. Og du må ha mer kunnskap. Det er kult, og du spiller på lag med naturen!
Nøyaktighet er også en dyd. Tror vi.
Skal du være økologisk bonde, må du ha hodet på rett plass! I nærheten av hjertet, altså.
Ikke epleslang mer! Før epler høstes, må vi sjekke om de er modne: Fargen på skallet skal vurderes mot en skala. Vi deler et eple og tar jod-test. Vi bruker trykkmåler for å sjekke eplenes fasthet. Og vi måler sukkerinnholdet, slik eleven gjør på bildet.
Foto: Astrid Marte Kippersund