Det femte året (6. klasse i Norge) har i Steinerskolen fått tilnavnet «det gylne året». Pedagogikkens idégrunnlag snakker om en «demring» i tolvåringens bevissthetsutvikling. I løpet av dette året kan vi øyne en gryende evne til selvstendige tanker, abstrakt tenkning og en utvidet selvforståelse vokse frem i barnet. Men det er ennå bare en demring. Det eventyrlige, mytologiske og magiske lever fortsatt sterkt i barna. De ser ut til å elske fortellingene fra de store elverikene i Kina, India, Mesopotamia og Egypt. Men årets høydepunkt er utvilsomt mytene og heltehistoriene fra Det gamle Hellas.
Historiene om Hellas er simpelthen uovertrufne i form og innhold. Bare smak på ordene: Promethevs! Zevs! Athene! Afrodite! Herakles! Iliaden og Odysseen! Kyklopen og Minotauren! I løpet av et liv vil vi komme til å støte på utallige referanser til disse fortellingene.
Det er nok mange lærere som har følt på den fryd og privilegium det er å kunne dykke ned i, og øse fra, menneskehetens eldste fortellinger dette året. Vi skal gå fra «mythos» til «logos».
Disse to begrepene betegner overgangen i den greske antikken, fra det fantastiske til det fornuftige, fra legender til faktisk historie, filosofi og den moderne vitenskap. Denne «demringen» skal i løpet av året ende i en historisk gyllen soloppgang for menneskene og elevene: Det hellenistiske rike, hvor Østens og Vestens visdom og vitenskap smelter sammen etter Aleksander den stores erobringer.
Hvilken vei skal vi gå fra mythos til logos? Hver lærer må finne sin egen vei, for stoffet er like fantastisk som det er utømmelig og overveldende. Det er så mye spennende å gripe fatt i! Som lærere må vi sørge for at det ikke blir like overveldende for elevene. Vi kan ikke få med oss alt. Utvalget må gjøres med omhu ut fra den tid og de ressurser du har til rådighet gjennom et skoleår. Det må gjøres ut fra hva som begeistrer deg som skal gjennomføre undervisningen og hva som passer for akkurat din klasse. Noe ligger likevel fast: Vi bør begynne 6. klasse med mytene og legendene fra de store elverikene langs Nilen, Eufrat og Tigris, Indus og Ganges. Jeg vil også argumentere for å ta med fortellinger fra Den gule flod i Kina, selv om det ikke er tradisjon for det i steinerskolen. Så bør vi avslutte året med Aleksanders død.
I steinerskolen pleier vi å si at vi er «grekere» i 6. klasse. Året avsluttes gjerne med en olympiade sammen med 6. klassinger fra andre skoler. Det er en flott tradisjon! Vi skal likevel være bevisst på hva vi legger i det. Vi skal feire den greske antikkens innflytelse på vår verden. Men vi skal ikke gi elevene inntrykk av at det utelukkende var Europa som førte menneskene ut av overtroens og den lammende gudfryktighetens vold. Vi må også se mot øst.
Gjennom fortellingene om «de tre vise menn» eller «veiviserne» – Konfutse i Kina, Buddha i India og Sokrates i Hellas – kan vi vise at «demringen» kom samtidig på tre forskjellige vis i tre forskjellige deler av verden. Aleksander den stores rike, fra Hellas til India, legger grunnlaget for å formidle utbredelsen av disse tankene.
Reisen fra mythos til logos
Den gamle grekeren Heraklit skal ha sagt at «du kan aldri gå ut i den samme elven to ganger». Slik er det også med historie; historiens elv endrer seg konstant. Det har også noe å si hvilket tidspunkt og fra hvilket sted du trer ut i historiens elv. Hver lærer må finne sin egen vei gjennom «det gylne året». Vi må aldri stivne i gamle former. Jeg tok over en 6. klasse like før jul og måtte umiddelbart kaste meg ut i en Egypt-periode på tre uker. Det var overveldende, for å si det mildt. Det hjalp veldig at Historisk museum i Bergen har en fantastisk Egypt-utstilling med mumier som ble bragt til byen på 1800-
tallet. Da jeg etter jul skulle gi meg i kast med Det gamle Hellas, var jeg ikke mindre overveldet. Det er et så rikt og enormt univers å tre inn i. Det er lett å bli begeistret, og lett å gå seg vill!
Da fant jeg trøst i verket «Ancient Greece» av steinerskolelæreren Charles Kovacs (1907–2001) som underviste på Rudolf Steiner School in Edinburgh. Språket var godt og lettfattelig, og Kovacs hadde allerede gjort utvalget for meg. Jeg satte i gang med oversettelsen og bygde hele perioden rundt denne boka. Jeg fortalte mine egne muntlige versjoner av fortellingene, mens elevene fikk i lekse å lese mine oversettelser av Kovacs’ fortellinger som de hadde hørt på skolen. Dermed fikk de fortellingene inn dobbelt, både muntlig og skriftlig. Elevene så ut til å storkose seg med stoffet. Hvorfor treffer det så godt? Kanskje fordi den greske mytologien er den reneste fantasysjanger med sin magi, sine monstre, guder og helter? Det er Harry Potter, Percy Jackson og Ringenes Herre i tiende potens! Det ble i hvert fall til mange nydelige silkebøker med vakre illustrasjoner og gode tekster.
Siden har jeg jobbet mye med hvordan vi kan skape en rød tråd gjennom hele historiefaget gjennom 6. klasses gylne år. Steinerskolen har sterke tradisjoner for hvordan vi underviser i fagene. Men hver lærer må erobre faget for seg selv. Jeg vil i det følgende vise dere en mulig vei inn i historieperioden dette året, der jeg tar med klassen på to reiser gjennom oldtiden og antikken. Den første er en «mythos-reise» og den andre en «logos-reise». Begge reisene begynner ved Den gule flod og går vestover. Den første reisen ender i Athen med fortellingen om Tesevs og Minotauren. Den andre skal også innom Athen, men ender i Babylon med Aleksander den stores død.
Mythos-reisen
Den første reisen er en mytisk elvereise med fortellinger fra de store flodene. Det er menneskehetens eldste nedskrevne fortellinger vi skal reise gjennom, fra tiden da jegerne og sankerne for første gang ble bønder og fastboende og sivilisasjonene vokste frem. Det er mer en geografisk reise enn en kronologisk tidsreise, simpelthen fordi det er mer pedagogisk. Historikere vil alltid være uenige om hvilken sivilisasjon som var den eldste eller den største. Men vi snakker uansett om fortellinger fra historiens begynnelse, og alle disse jordbruksrikene i Kina, India, Mesopotamia og Egypt oppsto relativt samtidig i historien.
6. klasse begynner sin reise i en seilbåt, en kinesisk djunke, ved munningen av Den gule flod i Kina og seiler motstrøms opp elven. På veien møter vi kinesere som forteller om hvordan verden ble skapt av kjempen Pangu i egget, om vår store mor Nuwa og de første menneskene. Vi kan fortelle om den kinesiske månekalenderen og horoskopet med alle dyreårene.
Så kommer vi til Den gule flodens kilder i Himalayas isbreer. I Himalayas isbreer finner vi også kildene til de store flodene Ganges og Indus. Først seiler vi ned Indus, elven som har gitt navn til India, hvor vi finner det eldste av de indiske elverikene. Der kan vi fortelle om Manu og den store flommen som ødelegger verden, og om hvordan Brahma, den høyeste og livgivende guden redder Manu og verdens frø. Manus ark blir stående på en topp i Himalaya-fjellene, og han skaper Ida, den første kvinnen. Når vi nå er tilbake i Himalaya kan vi seile ned Ganges, indernes hellige elv, sammen med barna etter Manu og Ida som sår frøene fra arken. Vi kan fortelle om hvordan de tre årstidene skaper rammene for menneskenes liv. Vi forteller om Vishnu, den våte årstidens gud, han som beskytter livet som Brahma har skapt. Vi forteller om Shiva, den varme årstidens og ødeleggelsens gud, og om hvordan de tre, Brahma, Vishnu og Shiva er «trimurti», den hellige treenighet. Der kan vi møte kong Sagara og hans seksti tusen sønner, og hvordan hans sønnesønn får Ganges til å flomme ned fra himmelen med hjelp fra Shiva.
Vi seiler så ned Ganges til munningen av Tigris og Eufrat i Mesopotamia, to av de fire elvene som mytene forteller skal ha rent ut av Edens hage. Vi reiser opp til byen Uruk ved Eufrat, som har gitt Irak sitt navn. Utenfor bymurene i Uruk sitter en mann og risser kileskrift inn i en leirtavle. Han forteller oss historien han skriver ned, som er verdens eldste nedskrevne fortelling: Kong Gilgamesj og den store oversvømmelsen. Nok en gang reddes menneskeheten fra en «syndeflod» gjennom en ark. Fra Uruk seiler vi lenger opp Eufrat til vi kommer til Babylon og får se De hengende hager, et av verdens sju underverker. Der møter vi kong Kyros den store, han som slapp israelittene fri fra sitt fangenskap. Han forteller oss historien om Ahura Mazda, Ahriman og profeten Zarathustra.
Deretter seiler vi ned Eufrat, rundt den arabiske halvøy og inn i Rødehavet, til vi kommer til den eldgamle egyptiske havnen Berenike. Der går vi i land, og klassen må nå reise over land på kameler i to uker, til vi kommer til Elefantineøya i Nilen. Her ligger det siste stryket i Nilens ferd fra Victoriasjøen og Etiopias høyland mot Middelhavet. Fra Elefantine kan Nilen nå renne uforstyrret i 1200 kilometer til Alexandria ved Middelhavet. På øya besøker vi et steinbrudd som har blitt brukt til å hugge stein som ble sendt nedover Nilen til bygging av pyramider og templer over hele Egypt. En steinhugger forteller oss om hvordan Ra skapte verden, om himmelgudinnen Nut og hennes barn Isis, Osiris, Neftys og Set.
Ferden fortsetter ned Nilen, forbi fyrtårnet i Alexandria og over Middelhavet til Hellas. Vi seiler til Athens eldgamle havneby Pireus. Fra havnen vandrer vi gatelangs i to timer forbi rader av statuer av greske guder og helter. Vi vandrer opp tempeltrappene til Akropolis, der vi møter en blind forteller. Han gir oss fortellingene om guder og helter fra Det gamle Hellas. Det er slutten på vår mytiske reise.
Logos-reisen
Nå skal klassen få møte «de tre vise menn», eller «de tre veiviserne»: Konfutse i Kina, Buddha i India og til slutt Sokrates i Hellas. De tre filosofene levde tusenvis av kilometer fra hverandre, men kom på samme tid i historien med impulser som har satt dype spor i dagens verden. De tre gir menneskene tro på egen tanke og vilje. Der mennesket tidligere var offer for naturkreftenes og gudenes vilje og vrede, står det nå på terskelen til en tid der menneskene kan frigjøre seg. Gjennom refleksjon, samtale og meditasjon kan menneskene foredle seg selv og verden, helt uavhengig av guder og konger.
Hvordan skal vi reise fra Hellas og tilbake til Kina? Vi forlater Akropolis og går gjennom Athens byporter. Utenfor byen får klassen se et mektig syn: en lang karavane av greske og kinesiske kjøpmenn med tusenvis av hester og kameler. Hestene, kamelene og vognene er lastet med gull, honning og frukt, dyreskinn og pels, våpen og rustninger. De skal reise langs Silkeveien til Kina for å bytte disse varene med silke, te, papir, edelstener, krydder, medisiner, ris og krutt. Klassen får lov til å være med på hele reisen!
Ett år senere, etter å ha krysset Tigris, Eufrat og Indus og vandret gjennom de høye Himalaya-fjellene, kommer vi til Den gule flod og følger elven nedover. Så forlater vi handelskaravanen og reiser alene til byen Qufu, hjembyen til Konfutse. Vi går inn i et tempel og møter en kinesisk munk som forteller oss om Konfutses liv og hvordan han endret Kina og verden med sin filosofi om det gode menneske og det gode samfunn.
Etter å ha hørt fortellingen om Konfutse, forlater vi Qufu til hest. Vi rir mot Himalaya. Etter mange uker, på andre siden av Himalaya-fjellene, kommer vi til palasset i Kapilavastu, høyt oppe i åsene over India. Der møter 6. klasse en buddhistisk nonne. Hun setter seg med oss i skyggen av et stort tre i slottshagen og forteller historien om Buddhas liv og hvordan han mente vi kunne få slutt på verdens lidelser.
Etter å ha hørt historien om Buddha får vi låne elefanter fra slottet som tar oss med over Indus. Der bytter vi ut elefantene med kameler som tar oss med over Tigris, Eufrat og helt til Middelhavet. Så seiler vi tilbake til Pireus og Athen. Vi går til universitetet Akademiet av Athen. Der får vi treffe han som har grunnlagt akademiet. Han heter Platon og var elev av Sokrates. Han forteller oss om livet og filosofien til Sokrates, sin store læremester. Dermed har vi fått høre fortellingene om de tre store veiviserne Konfutse, Buddha og Sokrates.
Gresk historie og Aleksander den store
Så må Platon forlate oss og dra til Sicilia, hvor han er bedt om å være lærer for kongen der. Vi blir i stedet undervist av Aristoteles, en av Platons elever som også er lærer ved akademiet. Aristoteles forteller oss om forskjellene mellom Sparta og Athen, om Athens gylne tidsalder, om demokrati og vitenskap i Athen, og om krigene mellom Hellas og Persia. En dag i år 339 før Kristus kommer det et sendebud fra kong Filip av Makedonia, helt nord i Hellas. Aristoteles kjenner godt til kongehuset i Makedonia, for han er selv født i landet og hans far har vært livlege for kongen. Sendebudet forteller at kong Filip vil at Aristoteles skal bli lærer for hans sønn Aleksander, og Aristoteles takker ja. Vi får være med på ferden til slottet i Pella, kongerikets hovedstad.
Der får vi fortellingen om Aleksander den store. Vi får være med på erobringen av halve verden. Fortellingen ender med det som kan ha vært et myggstikk og Aleksanders død i Babylon i år 323 før Kristus. Øst og vest er nå samlet av Aleksander i et stort hellenistisk rike, og med det er skoleårets reise fra mytos til logos kommet ved veis ende. Aleksander har forent vestlig og østlig visdom, filosofi og vitenskap.
Det gamle Hellas av Charles Kovacs,oversatt av Ketil Reigstad for Vile forlag, kommer i nytt opplag høsten 2020. Boken er en gjenfortelling av de mest sentrale historiene fra den vestlige sivilisasjonens vugge, og er tilpasset et ungt publikum.
Tavletegning: Ketil Reigstad
