Drama som faglig fordypelse

Å bruke drama for at et lærestoff skal virke dypt og feste seg på en inderlig måte, er en gammel metode. I steinerskolene har dramatisering vært en tradisjon fra starten av. Særlig på barnetrinnet spilles det mange skuespill
for å forsterke læringen i f.eks fremmedspråk, grammatikk, religion eller historie. Men er vi nytenkende nok i forhold til valg av skuespill og arbeidsmåte med de større elevene?

På ungdomstrinnet er det ved mange skoler tradisjon for å sette opp klassikere f. eks Molière eller Shakespeare, oftest i en noe forenklet og forkortet form. Disse har en allmenndannende verdi i tillegg til muntlig trening og øve det å stå på en scene. Men skuespill med f.eks. historiske emner eller «hjemmesnekrede» skuespill passer også godt som faglig fordypning i ungdomsskolen. Jeg har hatt god erfaring med å bruke dramatisering som metode for faglig fordypning i en historieperiode på ungdomsskolen og vil her gi leseren et blikk inn i arbeidet.

Den franske revolusjon

En historieperiode om den franske revolusjon og Napoleon hører med i steinerskolenes fagplan på 9.–10. trinn. For noen år siden bestemte jeg meg for å «ofre» silkeboken og dramatisere stoffet sammen med elevene istedenfor. Jeg hadde vært klassens hovedlærer i 5 år, kjente dem svært godt og vi hadde et nært forhold. Hovedfagsplanen sa tre uker historie. Det innebar to uker til den franske revolusjon. (Siste uken var viet Napoleon). Det kunne virke som et halsbrekkende prosjekt. Kunne vi lære noe om den franske revolusjonen og samtidig produsere et nytt drama på bare to uker? Ja, det går an når elevene gjør halve jobben!

Hovedfags-strukturen

Hovedfags-strukturen i de to drama-ukene fikk følgende form:

• Ca. 5 min. sang: Etter morgenverset ble «Allons enfants de la patrie» snakket om, sunget og lært utenat.
• Ca. 15–20 min. fortellestoff/forelesning: Jeg delte emnene opp så de ble fordelt på de 9 dagene jeg hadde til disposisjon.
• Ca. 20–30 min. gruppearbeid: De 15 elevene ble delt i fire grupper. Hver gruppe hadde
  en som var flink til å skrive og en som var spesielt kreativ eller hadde erfaring fra teater­arbeid. I gruppene skulle de diskutere ideer for hvordan dagens fortelle­stoff skulle utformes som en scene og skrive ned replikker. Gruppene var plassert i diverse ledige spesialrom. Etter at gruppene hadde skissert forslag til dialoger og dramatisering, leverte de ideene til meg.
• Ca. 45 min dramatisering og samtale: Etter skriveøkten improviserte hver gruppe sitt forslag til scene for hverandre. På tross av samme «fortelling» ble det veldig forskjellige løsninger, og det var mange originale og overraskende måter de hadde løst oppgavene på. Vi diskuterte og vurderte så i fellesskap de forskjellige gruppenes forslag og ble enige om hva som var best. Som lærer frydet jeg meg under denne perioden av prosessen over å se elever vise seg i roller som de ikke ville tatt på seg i et stort skuespill: En beskjeden og «usynlig» pike dukket f.eks. opp i en scene som en meget bestemt og kommanderende Marie Antoinette, og en energisk urokråke gjorde en høyst troverdig, veik og velmen­ende Ludvig XI. Det var som å se elevene leke det jeg hadde fortalt og dermed vise sider av seg selv som ellers ikke kom frem. Det at de nå spilte ut fra hukommelsen uten manus i hendene, ga dramatiseringen liv som virket gjensidig inspirerende på alle.
• Jeg renskrev den utvalgte scenen og føyet til det de fant på når de improviserte. Noen ganger tok jeg noe fra en gruppe og satte inn i det en annen gruppe hadde produsert. Neste dag fikk alle en kopi av den ferdige scenen som så ble spilt før dagens nye scene ble prøvet. Etter som dagene gikk og scenene fikk form, spilte elevene forskjellige roller, men den siste uken måtte jeg gi dem faste roller for at de skulle huske godt og spillet ta form.
• Jeg var ansvarlig for regien, men en av elevene med erfaring fra byens barne- og ungdomsteaterscene engasjerte seg fra første dag med kreative ideer til hvordan de forskjellige scenene kunne løses, og hun ble engasjert som instruktør. Dermed ble vår lille teater- forestilling enda mer klassens eget arbeid.

På fredag i slutten av den andre uken ble drama­tiseringen vist for resten av ungdomsskolen, og foreldrene fikk se det om kvelden. Mye var forenklet både av saksgang og rekvisitter, men det fungerte. I den siste scenen marsjerte elevene rundt de døde revolusjonslederne som lå ut over gulvet, mens de sang Marseillais’en og viftet med store silkeflagg i rødt, hvitt og blått, festet til eurytmiens kobberstaver. Det ble et flott punktum!

Skuespillet

For å få en forståelse for den franske revolusjonen må elevene først få et inntrykk av de tilstandene i landet som utløste revolusjonen. For meg har derfor en første dagens forelesning alltid l’encien regime som tema; kongen og dronningens hoffliv i Versailles, de tre stendene, deres forskjellige livsvilkår og den urettferdige fordeling av makt og innflytelse. Elevenes dramatiske bearbeidelse av denne første dagen følger her som eksempel på elevenes kreativitet og tilegnede kunnskap:

1. scene: (inne i en bondestue)

Den lille sønnen (kommer løpende inn): Mama! Vi får besøk! Jeg så onkel og tante borti veien; de har sikkert kommet med postvognen fra byen!

Mama (stresset): Så kom hit, du er så skitten! Jeg må få vasket ansiktet ditt i alle fall! (han hyler og prøver å vri seg unna)

Datter: Gi deg, lillebror! Du lukter vondt! Æsj, hva slags møkk har du vært oppe i!

Bonden: Nå får dere oppføre der fint, barn og huske å hilse pent slik byfolk gjør!

Det banker på døren, og inn trer onkel og tante. Alle hilser hjertelig ved å kysse lett på begge kinnene: «Bon jour, ma chere» til kvinnene og «mon chere» til mennene.

Bonden: Så hyggelig! Stig på! Hustru, gå og finn litt mat og drikke!

Konen: Vi har ikke mye å by på, men jeg skal nok klare å skrape noe sammen.

Onkel: Det går bra, jeg tok med litt brød og kaker fra bakeriet i byen! (Ungene hopper av fryd; Wow! Dette blir fest!)

Tante: Men litt av den hjemmelagede rødvinen deres blandet med det gode vannet her ute på landet, hadde smakt! Jeg har stått på hodet i klesvask for grevinne Chamony i to dager og trenger å hvile ut litt i landlige omgivelser.

Familien setter seg, onkelen tar frem brød og kake og moren henter vin. I det hun skal strekke seg over bordet for å helle, glipper muggen i hånden hennes og hun søler den røde vinen utover.)

Bonden: (ubehersket, rasende): Forbannede kvinne! Det var nær på at du ødela Bernadettes kjole med sølet ditt! (Triver en stokk og slår henne) Når skal du lære å være mindre klumsete!

Bondekonen: Å, unnskyld, unnskyld! Jeg hadde våte hender og snublet i et stolben. (Hun henter klut og tørker opp, og setter seg til slutt ved bordet, men deltar ikke i samtalen)

Onkel: Hvordan gikk det med vinhøsten i år, da?

Bonden: Det var en god avling, men med alle skattene vi er pålagt, blir det ikke mye igjen til oss å leve av. Først skal vi betale tiende til kirken, så skal vi betale godseieren for å bruke vinpressen. Om vi bare kunne ha laget vår egen, men det er forbudt! Når vi selger vinen, må vi betale en stygg avgift for det også. Midt under innhøstingen ble jeg også kommandert ut til å reparere noen skader på veien, og da måtte jeg betale innleid hjelp. Selv om Fantine og Jean er store nok til å hjelpe til, er de ikke like sterke og utholdende som en voksen. Jeg prøvde en gang å lage min egen vinpresse i all hemmelighet, men det ble oppdaget, og gjett om jeg fikk svi. Hele avlingen ble konfiskert og godseieren fikk all den fortjenesten jeg skulle hatt. Det var bare så vidt vi klarte oss gjennom vinteren. Det var nok på grunn av at vi frøs og hadde lite mat, at vår lille Catherine døde i lungebetennelse den våren.

Tanten: Uff ja, denne adelen tyner oss i 3. standen for at de skal ha råd til å leve sitt luksusliv i Versailles noen måneder i året. Det er ikke rett! Det er ikke så lett for oss i byen heller. Jeg må vaske for folk for at det skal gå rundt. Jeg misunner de rike kvinnene som kan være hjemme med barn og attpåtil ha tjenere … Hvis dere trenger ekstrainntekter, så vet jeg om en rik advokat som betaler bra for finstrikkede strømper. Du kan jo det, Eva!

Bondekonen (avbryter og peker ut vinduet):
Se der! Der går den forbannede godseieren sammen med sognepresten og filosoferer.

Onkelen: Jeg tenker de snakker politikk. Det koker av undertrykket raseri overalt. Dronning Marie Antoinette har full kontroll med både kongen og hoffet, så våre klager blir ikke hørt.

Som vi ser av denne scenen, har elevene delvis skrevet ut fra mine beskrivelser av de forhold­ene som vanlige folk levde under, delvis har de diktet til. Det ble et herlig, forfriskende og vellykket prosjekt, for både meg og klassen, med til sammen ni scener som dekket revolusjonen godt. De elevene som var faglig svake og/eller litt usynlige i klassen var kanskje de som sterkest ga uttrykk for begeistring, glede og følelse av å ha lært mer enn vanlig. Et par av klassens lyse hoder som hadde bidratt mye med skrivearbeidet underveis, gledet seg imidlertid til det individuelle arbeidet med silkebok igjen!