Vårt økonomiske system er avhengig av kontinuerlig vekst, men samtidig er denne veksten i ferd med å ødelegge vår klode. Dette er den største utfordringen vi overgir til våre barn og unge. Det finnes ingen enkle løsninger, men vi kan alltid bidra til å endre utviklingen. I miljødebatten blir det ofte henvist til Einstein som skal ha sagt at vi ikke kan løse et problem med den samme tenkningen som har frembragt det. Vi må altså tenke helt nytt, men hva slags nytenkning vi trenger, er lite diskutert.
Den første Steinerskolen ble startet i Stuttgart i 1919. Verden hadde gjennomlevd 1. verdenskrig, en katastrofe både når det gjaldt menneskeliv, materielle ødeleggelser, men også moralsk. Mange kunne ikke forstå hvordan det siviliserte Europa kunne falle ned på et så barbarisk nivå. Rudolf Steiner var sterkt engasjert i samfunnsutviklingen på denne tiden og hans bok Kjernepunktene i det sosiale spørsmål solgte i store opplag. Hans budskap var at vi måtte tenke helt nytt om samfunnsorganiseringen hvis vi ikke skulle havne inn i nye katastrofer. Steinerpedagogikken var et element i realiseringen av denne nytenkningen. Dessverre ble Steiners ideer overdøvet av den fremvoksende nazismen.
Frihet, likhet og brorskap
Rudolf Steiners hovedtanke var at vi måtte få en fornyet forståelse av parolene fra den franske revolusjon om frihet, likhet og brorskap. Disse ideene måtte realiseres på de områdene hvor de hadde sin berettigelse. Likhet hører til i rettslivet. Det at lovene må være like for alle, vil de fleste kunne slutte seg til. Vi må også alle kunne være med på å beslutte hvilke lover som skal gjelde i det samfunnet hvor vi lever. Men et samfunn kan ikke utvikle seg hvis alle har de samme tankene. I de kommunistiske landene i Øst-Europa prøvde styresmaktene å få alle til å tenke likt, men det lot seg ikke gjøre. I tenkningen må vi være frie til å utvikle og uttrykke våre helt individuelle ideer. Det er grunnlaget både for å oppleve at livet har verdi og også en forutsetning for samfunnets utvikling. Vi har også alle ulike evner og talenter og vi trenger frihet til å kunne utvikle. Kort sagt så trenger vi frihet i det Steiner kaller åndslivet, og åndsliv gjennomsyrer hele samfunnet. Utviklingen av nye lovforslag foregår i åndslivet, mens vedtaket av dem foregår i rettslivet. Men hvor hører så brorskapet hjemme?
I følge Steiner hører brorskapet hjemme i næringslivet. Når vi utfører et arbeid på en arbeidsplass er det for å dekke andre menneskers behov. Næringslivets egentlige oppgave er å sørge for en broderlig fordeling av varer og tjenester. Dette kan i følge Steiner bare oppstå i samarbeid mellom produsenter, handelsledd og forbrukere. Vi må over fra konkurranse og grådighet, til samarbeid og fornuft som drivkrefter i næringslivet. Dette bryter med gjeldende tanker om at vi arbeider for å skaffe oss selv en høyest mulig lønn og at næringslivets oppgave er å utbetale størst mulig utbytte til investorene. I det vi fremstiller oss selv på et arbeidsmarked i håp at vi skal få høyest mulig lønn, reduserer vi oss selv til en vare og dermed reduseres det menneskelige aspektet.
Steiner var opptatt av at næringsvirksomheter måtte gå med overskudd, men at dette i stor grad måtte overføres til et fritt kulturliv. Et kulturliv som kunne gi oss innsikt i hva det er å være menneske og som kunne inspirere oss til å utforme et godt samfunn. Hvis økonomien i større grad var styrt av fornuft og medmenneskelighet, ville vi hatt et bedre utgangspunkt for en mer rettferdig og bærekraftig verden. Dette er bare en antydning av det Rudolf Steiner var opptatt av i det som på norsk blir kalt tregreningsideen etter det tyske dreigliedrung.
Den nye skolen
Rudolf Steiner fremhevet at han ikke ønsket å utforme noen ideologi eller å gi enkle oppskrifter på hvordan samfunnet skulle utformes. Han ønsket å inspirere til en aktiv nytenkning som var nødvendig. Steiner mente at dette forutsatte en endring av skolesystemet, og steinerpedagogikken skulle gi et godt grunnlag for de nødvendige samfunnsendringene. Det var ikke bestemte tanker elevene skulle innprentes, men heller viljen til å tenke nytt og til å realisere nye ideer. Rudolf Steiner skrev i en artikkel om den nye skolen: «I dens pedagogiske og metodiske ånd må en idealisme virke som makter å vekke i det oppvoksende menneske de krefter og evner som det trenger i sitt liv, så det kan være arbeidsdyktig i vår tids menneskefelleskap, og som kan vekke den livsholdning i det som kan være til støtte. Pedagogikken og undervisningsmetodikken vil kunne oppfylle et slikt krav bare hvis den går ut fra en virkelig erkjennelse av mennesket i vekst og utvikling fra barn til voksen. Mennesker med innsikt forlanger i dag en oppdragelse og undervisning som ikke legger vekten på ensidig viten, men på kunnen; som ikke utelukkende pleier de intellektuelle anlegg, men som legger vekt på å dyktiggjøre viljen». 1
Rudolf Steiner ga oss lærere en stor utfordring, og det er vanskelig å vurdere i hvilken grad vi som er steinerskolelærere i dag har klart å realisere den. De kreftene som motvirker en nødvendig oppvåkning er ikke mindre i dag enn for 100 år siden, men det er ingen grunn til å resignere. Vi må bare fortsette å gjøre hva vi kan for å styrke de unges vilje til å utvikle samfunnet i en mer rettferdig og bærekraftig retning.
1) Sitatet er hentet fra artikkelsamlingen: De tre funksjoner og systemer i den sosiale organisme og deres livsbetingelser. Denne kan kun skaffes på biblioteker eller antikvariater.
Annen litteratur om tregrening:
Rudolf Steiner: Tregrening. (Kjernernepunktene i det sosiale spørsmål) Vidarforlaget 2008.
Arne Øgaard: En tredje vei – ikke til høyre, ikke til venstre, men frem mot en mer rettferdig og bærekraftig fremtid. Vidarforlaget 2017.
