En skolegård skapes – fra visjon til realitet

En skolegård er en arena for lek, en testbane for motorikk, et laboratorium for utprøving av sosiale ferdigheter. Det er et rom hvor hele følelsesregisteret, fra latter til gråt, kommer til uttrykk. Det er et sted preget av allsidig aktivitet, fra stillesittende samtaler til høyintensive leker hvor det klatres, krypes, løpes, hoppes og snikes. En skolegård er med andre ord et geo­grafisk avgrenset område som rommer så mye mer enn lekeapparater og elever. Når Steinerskolen i Trondheim høsten 2016 startet arbeidet med en ny skolegård, måtte alle disse momentene, samt flere, tas hensyn til og bli en del av prosessen. I det følgende skildrer jeg prosessen som ledet frem til ny skolegård ved skolestart høsten 2017.

Visjonen og prosessen

Ved skolestart høsten 2016 hadde daglig leder ved Steinerskolen i Trondheim, Geir Øyen, en ambisiøs visjon på agendaen: Innen starten av neste skoleår skulle skolen ha fått på plass en splitter ny skolegård. Som begrunnelse ble det trukket frem at den gamle var for lite variert, at den bestod av få naturmaterialer, at den rent estetisk var uinspirerende og ikke motiverte elevene til kreativitet i leken. Det kan trekkes frem at den gamle skolegården var preget av grus- og asfaltunderlag, få lekeapparater og en veldig begrenset variasjon av farger. Kort sagt var den kjedelig og uinspirerende.

Første ledd i å skape en innholdsrik og spennende skolegård var å nedsette en skolegårdskomite. Skolen var i komiteen representert ved daglig leder, undertegnede og foreldrene med Tor Joakim Haavik og Steinar Ellefmo. Hele prosessen gjennom strebet vi etter innspill og medvirkning fra alle aktører som var tilknyttet skolen, ikke kun de ansatte. Vi ønsket et mangfoldig grunnlag for arbeidet med den nye skole­gården.

Komiteen fikk laget en fremdriftsplan der veien mot målet ble delt inn i en rekke faser. I første fase av prosjektet ba vi om tanker, betraktninger og meninger fra skolens elever, deres foresatte og fra skolens ansatte om hva den nye skolegården burde inneholde. Elevene ble spurt om hva de savnet i skolegården og hva de var fornøyd med. De ansatte ved skolen ble spurt om det samme, samt hva de mente en steinerskolegård burde inneholde.

Elevenes svar skapte en grovkornet skisse over hvilke lekeapparater og utstyr som var ettertraktet. Kort fortalt ønsket elevene seg muligheten til å klatre høyt og krabbe lavt, å kunne sitte i ro og løpe rundt, de ønsket harde og mykere underlag, flere farger, større klatrestativ og mer variert terreng. Lærernes respons var mer rettet mot hva som kunne gjøre dette til en særpreget steinerskolegård. Så hvordan kunne vi gjøre den «steinersk»?

Materialer, farger og natur var en rød tråd i lærernes tilbakemeldinger. Det var samstemt enighet i at skolegården hadde behov for en større variasjon av farger, som kunne lyse den opp. Ønskelig var det at fargene var naturlige, altså med farger man kan finne igjen i naturen. Utstyret og apparatene burde også være laget av naturlige materialer, slik som tre, og av materialer som var slitesterke og gjenbrukbare. Målet var å skape et miljø som var mer naturnært, der elementene vann, jord, luft og ild var representert. Samtidig ville dette gå godt sammen med skolens grønne profil. Om mulig, var det også ønskelig med bærekraftig materialbruk.

Hvilken innvirkning skulle så den nye skolegården ha på elevenes lek?

Tilbakemeldingen fra både foreldre og lærere var relativt samstemt knyttet til hvilke typer aktiviteter skolegården skulle inspirere elevene til. Den burde ha en allsidighet og variasjon, slik at elevene bare ved å være i skolegården ble inspirert til å ta den i bruk på kreative og mangefasetterte måter. Elevene skulle inspireres til utforskning, undring og aktivitet. Man mente at skolegården på den ene siden burde ha en koherens, der det som skulle være i den hang tematisk sammen, slik at alt kunne brukes sammen i lek. På den annen side var det ønskelig med en form for soneinndeling, slik at forskjellige områder kunne brukes til forskjellige leker. Det kom klart frem at skolegården burde ha større apparater enn tidligere, med mulig­heter for flere typer aktiviteter enn kun klatring. Større sklier, mer oppfinnsomme klatremuligheter og muligheten til å klatre høyere enn før, gangbro, ulendt terreng og underjordiske ganger var noen av de forslagene som kom. Etter å ha fått all tilbakemeldingen gikk vi så i gang med fase 2 av prosjektet i desember 2016.

Vi sammenfattet alle innspillene i et prosjektdokument som ble videresendt til landskaps­arkitektene i Agraff. De gikk så i gang med å lage skisser og planer for den nye skolegården, basert på vår visjon. Konseptet Agraff satte sammen, hadde tatt høyde for våre innspill, og naturen hadde fått en sentral plass. De hadde delt inn skole­gården i forskjellige kulturlandskap, eksempelvis «beitet» og «åsen». Områdene var ikke adskilt fysisk, men var avgrenset ved hjelp av fargen på materialene som ble brukt der og variasjon i apparatene eller terrenget på stedet. Innad i områdene var det også lagt opp til variasjon i fargebruk. På åsen ble det for eksempel brukt forskjellige gultoner, slik at det ble småsoner innenfor de store sonene. Det var lagt inn det som må kalles små åser i alle sonene. Dette skapte variasjon i terrenget, som igjen ville innby til forskjelligartet lek. På beitet hadde arkitektene laget små høyder med tunneler inni seg og balansestokker oppå. På åsen skulle den mest fantastiske konstruksjonen komme. Her hadde arkitektene sett for seg ett stort hus, som både skulle fungere som sonedeler og et stort lekeapparat. Bygget skulle ha klatrenett der man kunne klatre høyt opp, det skulle ha klatretau, en lang gangbro, to store sklier ut på selve åsen samt benker til å sitte på.

Arkitektenes plan ble møtt med stor begeistring. Foreldre, ansatte og elever var svært fornøyde med planene. Neste fase var så å be arkitektene tegne en ferdige byggeplan til håndverkerne som skulle bygge skolegården. Ferdig plan hadde vi i april/mai 2017. Håndverkerne startet arbeidet i sommerferien og skolegården stod ferdig i september 2017.

Et rom for glede

Den ferdige skolegården fremstår helt makeløs. Beitet er fullt ut realisert med høye, blåfargede høyder med lange balansestokker over på alle sidene, og spennende ganger inne i selve høydene. Underlaget i terrenget er miljøvennlig fallgummi. Mellom beitet og samlingsplassen foran skolens hovedinngang er det satt opp vegger med plass for planter og vekster. Beitet er kun adskilt fra åsen ved hjelp av fargene på underlaget. Åsen er fargesatt i flere gultoner og midt på den står et stort hus i tre, på omtrentlig 4 meter på det høyeste. Huset har et klatretårn der man kan klatre nesten 4 meter opp og er utstyrt med en gangbro fra en del til en annen, klatretau man kan svinge seg i, to store sklier som leder ut til åsen og et benkområde.

Reaksjonene fra elevene kom umiddelbart og var preget av superlativer. Beste, største, morsomste og mest spennende er ord vi ofte hører den nye skolegården beskrevet med. Vi oppdaget fort at elevene så muligheter for nye leker i skolegården, muligheter som vi voksne ikke hadde sett. Fargeinndeling ble utgangspunkt for friområder i diverse sistenleker, mørkere fargetoner ble lava i andre leker, balansestokkene ble både romskip, piratskip og dyr i barnas kreative utfoldelse. Aktivitetshuset ble gjemme­sted, utkikkspost, festning, butikk, hvilested, oase og mer i elevenes verden. Den mest treffende beskrivelse av skolegården kom fra en kollega som sa: «Det er svært lite konflikt i den nye skolegården. Elevene er for opptatt med utforskning, undring og lek. Det er ikke rom for annet enn glede der». For er det noe som er viet mye plass i vår nye skolegård, så er det gleden.

Foto: Synlig

Anders H. Øvervall

lektor i historie, kontaktlærer 6. klasse ved Steinerskolen i Trondheim.