Det hadde begynt å snø, og jeg gikk til skolen fra bussholdeplassen. På veien gikk jeg forbi en barneskole hvor skoledagen for de minste akkurat skulle begynne. Det fikk meg til å tenke tilbake på min egen opplevelse som førsteklassing i den offentlige skolen. Minnene er svake, men jeg husker hvordan jeg følte meg umotivert. Hvordan skolen var det siste stedet jeg ville være og at jeg spilte syk så ofte jeg kunne. Jeg var skolelei. Som seksåring. Hadde det ikke vært mer hensiktsmessig med barn som ville lære, enn med barn som lærte fortest mulig? Og er det egentlig fordelaktig å lære så tidlig som mulig?
Seksårsreformen. Eller reform 97. En reform som innebar skolestart for seksåringer, 10 års grunnskole og en ny læreplan. Reformen lovte også at skolehverdagen til seksåringene skulle innebære et klart førskolepreg og at barnehagepedagogikken skulle være til stede. Så kom Kunnskapsløftet. Jeg måtte stoppe litt opp da jeg leste om det. Kunnskapsløftet. Høres ganske alvorlig ut, eller hva? Kunnskapsløftet er en norsk skolereform fra 2006 som kom med nye og ganske tunge mål for seksåringene. Blant annet skulle lese- og skriveopplæring vektlegges fra første trinn. Fra denne innføringen i 2006 har løftene fra 1997 blitt glemt og forsvunnet. Det lekes mindre og mindre i første klasse og alle skal helst lese og skrive før jul for å skåre høyt på testene til påske. Det kan nesten virke som om læringen ikke lenger er tilpasset barns modenhet, men går på skolen og statens premisser?
Jeg kommer meg inn døra til skolebygningen rett før det ringer inn og må riste snø av alle klærne mine. Jeg kommer meg inn til klasserommet mens tankene fortsatt kverner i hodet mitt. Jeg tenker tilbake til barnehagen. Da det å begynne på skolen var det største i verden. Skolebarn. Førsteklassing. Lite vet et barnehagebarn om overgangen til skolen. For en seksåring som er vant til den frie leken i barnehagen, kan overgangen til den stillesittende kunnskapsskolen bli for stor. En seksåring er naturlig lærelysten og nysgjerrig på omgivelsene. Barn prosesserer faktisk enormt mange nye sanseinntrykk og lærer hele tiden, ikke bare på skolebenken. Men når dagens barn ikke mestrer kunnskapsskolen, skal det diagnostiseres og medisineres. Stadig flere barn diagnostiseres med og medisineres mot ADHD. Får virkelig flere barn ADHD nå enn før? Eller kan det være sånn at vi bruker diagnoser som unnskyldning for at skolen ikke er tilpasset barna? Er det en mulighet for at man driver med brannslukking og kurerer symptomer istedenfor å finne den faktiske årsaken til at de seksåringene bare ikke kan sitte stille?
Forestill deg en seksåring på vei til skolen. En seksåring som setter den ene foten foran den andre og plutselig får øye på et spennende blad. Eller en sky på himmelen. Og der var det en fugl! Hvor skal den? Og hvorfor landet den der? Oi, den pinnen må jeg bare ta med meg! En seksåring tenker ikke på at skolen begynner om fem minutter. Eller at den lese-leksa fra i går ikke er gjort. Eller at multiplikasjonen kanskje burde forbedres til den neste kartleggingsprøven. Er det dette man forventer av en seksåring i dag? Skal ikke seksåringer lenger få lære gjennom å sanse, leke og oppleve? Leken er barnets viktigste læringsprosess. Det er i leken man lærer å utvikle seg, å bruke fantasien, å undre, tenke og samarbeide. Hvordan påvirker det egentlig barna når man forstyrrer leken med skolen? Går dagens skole på bekostning av barns utvikling?
Alt dette tenker jeg på når jeg går ut i friminuttet sammen med klassekameratene mine. Det føles trist å tenke på at dagens seksåringer blir fratatt leken. For læring er ikke alltid lek, men lek er vel alltid læring? Men ute på skoleplassen blir vi møtt av noe vakkert. Lekende barn. Disse barna går på steinerskolen som er et pedagogisk alternativ til den offentlige skolen. På steinerskolen er førsteklasse et overgangsår mellom barnehage og skole, hvor seksåringene utvikler grunnlaget for videre læring. Jeg ser et barn som faller, et barn som får øye på noe interessant på bakken og et barn som bare hyler av glede. Det er barn i trærne, det er barn i akebakken og det er barn i skogen. Dette må da være læring? Tenker jeg.
Etter innføringen av Kunnskapsløftet begynner nå lese-og skriveopplæringen i fem- og seksårsalderen for norske elever. Likevel er det ingen forskning som viser at det er en sammenheng mellom faglige prestasjoner senere i livet og tidspunktet et barn lærte å lese. I Finland går seksåringene i førskole før de begynner på skole som syvåringer. Kan dette være en av årsakene til at Finland skårer høyt i internasjonale skoleundersøkelser og regnes for a ha et av de beste skolesystemene i verden? Kan det virkelig være sånn at en senere skolestart kan gi et økt kunnskapsnivå?
Jeg tok en pause fra skrivingen og så meg om rundt i klasserommet. Verdens vakreste klasse på 24 elever som alle har begynt på skolen etter innføringen av Kunnskapsløftet. Av disse 24 har 12 gått på steinerskolen siden 1. klasse og har derfor hatt en senere skolestart enn de andre. Jeg satt og tenkte for meg selv, har noen av disse 12 et lavere læringsutbytte enn de andre? Sliter disse 12 mer på skolen enn de som begynte tidligere? Svaret er nei, snarere tvert i mot. Og hvis det stemmer at det ikke er fordelaktig å lære tidligst mulig, er det da riktig å avbryte den frie leken med skolen?
Foto: Silje N. Storheim