Da steinerskolen så dagens lys for nesten 100 år siden, posisjonerte den seg tydelig som en fellesskole der gutter og jenter fra alle samfunnslag var velkomne. Denne progressive holdningen bør videreføres på en måte som gjenspeiler det vi i dag forbinder med fellesskole. Norge anno 2017 innebærer blant annet et stadig større kulturelt mangfold av elever. 14 prosent av norske barn i alderen 6–15 år er innvandrerbarn eller barn av innvandrerforeldre. I Oslo er andelen barn med innvandrerbakgrunn 35 prosent (Dzamarikja, 2016).
Den viktigste faglige motivasjon for denne bacheloroppgaven har vært å undersøke hvordan steinerskolen, på bakgrunn av nyere studier på feltet, kan bli bevisst styrker og svakheter ved pedagogikken i møte med de minoritetsspråklige elevene. Læreren bør dessuten kunne innta et flerkulturelt perspektiv i tilretteleggingen av undervisningen, noe som krever kunnskap på feltet.
For å svare på problemstillingen «Hvilke muligheter og utfordringer har steinerskolen i møte med minoritetsspråklige elever?» var det i første omgang nødvendig å undersøke studier som kan fortelle oss noe om situasjonen for de minoritetsspråklige elevene i norsk skole og hvilke behov de har for tilrettelegging. Deretter undersøkte jeg hvordan steinerskolens pedagogikk kan møte disse behovene. Jeg ble stående igjen med tre hovedfaktorer som tyder på å ha spesielt stor betydning for de minoritetsspråklige elevenes læringsutbytte. Disse er:
1 – Betydningen av et godt foreldresamarbeid, 2 – Betydningen av et godt læringsmiljø og 3 – Betydningen av skolens og lærerens kompetanse og faglige tilrettelegging.
1 – Foreldresamarbeid
Foreldres forventninger og involvering i barnas skolehverdag viser seg å være den faktoren som har størst betydning for elevenes mestring og motivasjon (NOU 2010:7, s.343). Mange minoritetsspråklige foreldre er engasjert i barnas skolegang, men enkelte skoler strever noe med å få til god kommunikasjon (ibid., s. 341). Å ta i bruk andre samarbeidsformer enn de institusjonaliserte er én av flere tilnærminger som foreslås (ibid., s.41). I livet rundt steinerskolene er det mange uformelle sosiale arenaer med potensiale for å bidra til at både foreldre, elever og ansatte kan kjenne tilhørighet til skolen og knytte bånd med hverandre. Kildematerialet sier imidlertid ikke noe om hvor stort foreldreengasjement faktisk er ved de ulike steinerskolene i dag eller hvilke foreldre som er involvert i disse arrangementene. Det er alltid en viss fare for at etablerte og homogene grupper kan virke ekskluderende for nyankomne.
2 – Et godt læringsmiljø
Betydningen av et godt læringsmiljø viser seg å ha spesielt stort utslag når det gjelder de minoritetsspråklige elevenes læringsutbytte (Utdanningsdirektoratet 2016, s. 3). Et trygt og godt klassemiljø der det er lav terskel for å delta i klasseromsamtalen, er ett aspekt ved et godt læringsmiljø. Et annet aspekt er betydningen av at læreren evner å tilrettelegge undervisningen på en måte som både utfordrer og motiverer elevene (NOU 2010: 7, s. 364). Steinerpedagogikken har et syn på lærerens rolle nærmest som en kunstner som til en viss grad former undervisningen i møte med elevene. Dette gir gode muligheter for tilpasning og tilrettelegging. En såkalt kunstnerisk undervisning innebærer blant annet at læreren er aktivt på jakt etter de pedagogiske mulighetene som en finner i klassens og enkeltelevenes egenart (Weisser, 1996, s. 38).
3 – Lærerens kompetanse og tilrettelegging
Fortellingen
Høgskolelektor Fridunn Tørå Karsrud trekker fram det verdifulle i at barn får innblikk i hverandres univers gjennom fortellingene og hvordan det å la elevene ta del i den norske kulturarven, kan bidra til å gi dem felles koder og assosiasjonsgrunnlag (Karsrud, 2013, s.68.)Når vi vet at sosioøkonomisk bakgrunn gir seg store utslag i skoleresultater hos alle elever (NOU 2010:7, s.44) kan læreren, ved å være mer bevisst i utvalget av fortellinger, legge til rette for at skolen blir en arena der kulturell kapital skapes i fellesskap. Gjennom den muntlige fortellingen øves dessuten ordforråd, begrepsforståelse og assosiasjoner, noe som spesielt taler til fordel for de minoritetsspråklige elevene (Karsrud, 2013, s. 40). Steinerskolens 1. klasse er fri for formell lese- og skriveopplæring, har stor voksentetthet og driver et bevisst muntlig språkarbeid i form av ringleker, sanger, frilek, naturopplevelser og eventyr. Dette kan være en gavepakke til de minoritetsspråklige elevene.
Visuell støtte
Steinerskolen har en intensjon om at elevene på småtrinnet skal øve seg på å kunne følge et handlingsforløp uten hjelp av visuelle hjelpemidler (Tellmann, 2012). Når en i tillegg tar i betraktning at det ikke benyttes lærebøker, slik at mye av undervisningen foregår muntlig gjennom hele skoleløpet, øker behovet for ulike former for visuell og musikalsk støtte for de minoritetsspråklige elevene.
Digitale verktøy
NOU-utvalget mener at digitale verktøy kan bidra til bedre læringsutbytte for minoritetsspråklige elever. Blant annet kan nettsider enkelt oversettes og såkalte talesynteser kan brukes som støtte i lese- og skriveopplæringen (NOU 2010:7, 2010, s. 355). Når det gjelder bruk av digitale verktøy som et supplement i skrive-og leseopplæringen for minoritetsspråklige elever, kan det hende at dette er noe steinerskolen bør vurdere.
Alle er annerledes. Det vil si, ingen er like. Det er i møte med eleven som har et mer eller mindre synlig behov for tilrettelegging, at pedagogen bør evne å ta et steg tilbake. Det er derfor Grues spørsmål er så betimelig; For hvem er skolen egentlig til for? Dersom steinerskolen er til for alle, kreves det blant annet nødvendig flerkulturell kompetanse. Heldigvis har steinerskolens pedagogikk et godt utgangspunkt å bygge videre på.
Denne bacheloroppgaven og flere andre kan leses i sin helhet på Steinerhøyskolens hjemmeside, steinerhoyskolen.no
Litteratur
Dzamarikja, M.T. (2016). Barn og unge voksne med innvandrerbakgrunn – Demografi , utdanning og inntekt. (Statistisk Sentralbyrå, rapport 23/2016). Hentet fra http://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/_attachment/273616?_ts=1562bfcd488
Grue, J. (2017, 17.03). Veien og målet. Morgenbladet. Hentet fra https://morgenbladet.no/ideer/2017/03/veien-og-malet
Karsrud, F.T. (2013). Muntlig fortelling i norskfaget. Cappelen Damm Akademisk.
NOU 2010:7 (2010). Mangfold og mestring. Flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet. Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/4009862aba8641f2ba6c410a93446d29/no/pdfs/nou201020100007000dddpdfs.pdf
Tellmann, M. (2012). Å lære å skrive og lese. Hentet fra http://www.steinerskole.no/?page_id=1934
Utdanningsdirektoratet (2016). Hva kjennetegner gode skoler for minoritetsspråklige elever? Hentet fra https://www.udir.no/tall-og-forskning/finn-forskning/rapporter/Hva-kjennetegner-gode-skoler-for-min-elever/. Lesedato 10.februar 2017
Weisser, H. (1996). Undervisningskunst og kunstnerisk undervisning. Idé og erfaring i steinerskolen. Oslo: Ad Notam Gyldendal
Foto: Freddy Wike
