I 2002 startet Steinerskolen i Trondheim opp førsteklasse friluft som et alternativt skoletilbud til 6-åringene. Ideen var å gi førskolebarna det best tenkelige tilbudet alderen tatt i betraktning, med friluft, fri lek, naturopplevelser, sanseopplevelser og med skog og mark som skapt for motorisk utfoldelse. Det første året hadde vi syv elever. I de siste årene har antallet elever ligget godt over tjue.
Hvis du skulle finne veien inn porten i Mellomila 1C en tidlig morgenstund før skoleklokka ringer, ville sannsynligheten være stor for at den første voksne du møter er Eva Fløan. Hver eneste morgen i all slags vær de siste 15 årene har hun hatt sin plass under lønnetreet. Litt beskjedent tilbaketrukket, men likevel lett synlig for de yngste elevene når de ankommer skolen. Med smilet sitt og kaffekoppen tar hun imot elevene i tur og orden der de kommer løpende, gående eller nølende inn porten. Med vennlige blikk, hjelpende hender og trøstende ord til den som måtte behøve det er hun allesteds nærværende. Mens klokka nærmer seg halv ni, vokser bestanden av oransjespraglete ransler rundt henne. Eva Fløan er en institusjon. Eva Fløan er Tunga gård. Med omsorg og kjærlighet tar hun hånd om barn og bygninger, jord og dyr, hun surrer tau, knytter knuter og bygger klatrestativ. Hun holder spikkekurs og skikurs, kler votter på frosne fingre og strammer skoreimer. Hun vasker doer og kjøkkengolv, organiserer dugnad og ikke minst hjelper hun oss førstereis ferskingene til rette i førsteklasse i friluft.
I de senere årene har det blitt vanlig på vår skole at klasselærer følger elevene helt fra 1. klasse av. Dermed har Eva kommet i den situasjonen at hun skifter kollega og samarbeidspartner så å si hvert eneste år. I år er jeg den heldig utvalgte som fikk starte opp med ny klasse på Tunga gård, og jeg var like spent som elevene den første skoledagen. Heldigvis hadde vi Eva.
Tunga gård
Tunga gård ligger på en lysning i skogen, ca 5 km fra Steinerskolen i Trondheim. Plassen ligger høyt og fritt. En vid voll breier seg ut utenfor grinda og gir befriende utsikt til vannspeil i nærheten og fjell i det fjerne, til dype skoger og turgjengere som vandrer forbi. Eiendommen er noen kuperte mål som rommer bålplass, fuglekafé, naturlekepark, grønnsakhage, hønsegård, tun og nok rom til alskens lek.
En helt vanlig dag på Tunga gård starter hos Eva under treet. Fire dager i uka reiser førsteklassingene opp i skogen, den femte dagen er det andreklassingene som får nyte godt av friluftstilbudet. Når fem- og seksåringene kommer inn skoleporten om morgenen, kommer de til Eva og får en god morgenhilsen. Eva møter ikke bare barna. Hun møter også foreldrene som leverer sine kjære små. Hun tar i mot beskjeder, hun kjenner vær og vind, hun forteller hva som skal skje og hvilke klær det er lurt å ha på. Hun er trygghet og forutsigbarhet for alle involverte.
Skoleklokka ringer halv ni, og når alle de øvrige elevene stormer inn dørene, vender førsteklassingene den store skolebygningen ryggen. Sammen med turkameraten sin stiller de opp to og to, og med sekken på ryggen vandrer vi alle ut porten hakk i hæl med Eva, som alltid leder an. På bussholdeplassen blir vi plukket opp av bussen vår. Ved Baklidammen hopper vi av og rusler en liten kilometer langs skogsstier, der ekorn, bever, rev, sau og fugler har tilhold.
Vel framme på Tunga blir sekkene hengt på plass på solide kroker på husveggen. Inne på kjøkkenet steller Eva og ordensmennene i stand frukt. Ganske snart er det ild på bålet, og etter ei økt med ring og leiker, er det samling rundt bålet. Når frukten er spist og beskjeder gitt, sprer iveren seg i kroppene. Det er tid for lek!
Klokka to er dagen i skogen over, og vi marsjerer tilbake til hovedveien i flokk og følge. I mellomtiden har vi hatt fortelling og matpause rundt bålet, og gjerne noen felles aktiviteter, men aller helst har ungene boltret seg på egen hånd.
Det hender at vi voksne dumper litt tungt ned på setet på veien hjem. Vi kunne forvente at barna også følte seg slitne etter en arbeidsdag i skogen, men nei. Medpassasjerer blir ofte både underholdt og intervjuet av glade barn med bållukt i klærne, pinner i hendene og mose i håret.
Foto: Elise D. Sotberg
Aktiviteter på Tunga gård
Dagen gir mye rom til frilek, men vi voksne setter ofte i gang prosjekter. Noen kan barna delta på av egen lyst, mens andre aktiviteter er obligatoriske. Når veden bringes opp om høsten, må alle være med på å bære den i hus og stable den pent. Når potetene skal opp av jorda må alle være med, og alle må selvfølgelig spikke sitt eget sverd til Mikkelsmess. Ikke sjelden finner noen en unnskyldning for å lage litt fest med noe godt å spise, og flittige hender kjevler potetkaker, smir grønnsaker til suppe eller pisker egg og mel til himmelske sveler. Ingenting er som å fryde seg ute over nylaget mat i fellesskap en sur høstdag. Arbeidsoppgavene er på ordentlig, og de skifter naturligvis i takt med årstidene.
Gården fungerer både som utgangspunkt og endepunkt for de andre klassene på skolen med utferdstrang. På Tunga kan man føle seg både som verdens midtpunkt og fullstendig på en egen klode. Det er alltid artig å oppleve tidligere elever som med stjerner i øynene vender tilbake til sin barndoms paradis, og som med varme i stemmen minnes gode opplevelser som førsteklassing her oppe.
Tunga gård har også fem høner. Om sommeren er de på ferie på Sverresborg museum, og det er en stor begivenhet når vi endelig får dem tilbake en dag i september. Uten å ha røpt noe for barna, ber Eva bussjåføren om å legge turen om Sverresborg denne dagen. Med kulerunde øyne betrakter barna Eva gjennom bussvinduet. Hva er det som foregår? Hvor har hun tenkt seg? Vi følger nøye med der hun går til porten, møter en museumsmann som overrekker henne ei pappeske. Med et stolt og omsorgsfullt smil plasserer Eva eska på golvet i bussen, og ganske snart avslører forsiktige klukkelyder at vi har fjærkledte passasjerer med oss! Vi har forberedt hønenes tilbakekomst i lengre tid. Både hønsehus og luftegård er satt i stand på aller beste måte. Tenk om hønene legger egg også? Da kan vi steke vafler. Nam!
Foto: Elise D. Sotberg
13 års erfaring med uteskole
For noen av oss er året på Tunga gård en enestående opplevelse, men Eva har et drøyt dusin vintre på sin erfaringskonto. Når jeg ber henne fortelle om sine erfaringer med Tunga gård, er entusiasmen, alvoret og den inderlige gleden tydelig til stede. Hun legger vekt på det fantastiske ved å få være barn og å få være ute i naturen i vær og vind hele året gjennom. Naturopplevelser knyttet til lyset som svinner når sola langsomt blir borte, for så å vende tilbake. De intense soloppgangene. Det å gå på isen over Baklidammen, eller å gå oppover en islagt bekk og høre vannet klukke under vinterskoene. Det å se hvordan fargene i naturen endrer seg og å kjenne hvordan luktene i skogen forandrer seg i takt med årstidene. Opplevelsen av stillheten når snøen laver ned. Barna får kjenne på kulde, de blir våte, slitne, sultne, men også mette etter et godt måltid. De kan varme seg ved bålet, eller få varmen tilbake ved å løpe tre ganger rundt huset. Det oppstår mange situasjoner der elevene må hjelpe hverandre. Kanskje må noen låne bort et par tørre votter til en klassekamerat, eller dele maten sin med noen som hadde med for lite niste. Gi en håndsrekning opp en bakke, støtte noen ned fra treet, trøste og oppmuntre. Midtvinters må bålplassen måkes fram fra snøen, og det må gjøres i fellesskap. Noen ganger blir Tunga gård liggende over skydekket. Tenk så snodig. Byen der nede i tåkehavet, og vi her oppe i sola. Tunga gård er et magisk liv.
I løpet av året kommer ungene i god fysisk form. Noen kan ha lite erfaring med å være mye ute. En kan se hvordan kroppene forandrer seg, de lærer å være ute hele dagen. De går på korte turer, lange turer og toppturer. Det blir mange skiturer, da vinteren gir stabilt snøføre så høyt oppe i skogen. I tillegg klatrer de i trærne, de arbeider med jorda, de løper, leker, sklir og krabber. De er aktive og i bevegelse i timevis hver dag og de lærer seg spikking, toving og veving for å nevne noe.
– Som voksen er det en stor opplevelse år etter år å få være med og høre og se på forandringene som skjer i løpet av året i førsteklasse friluft, sier Eva. Alle disse barna som kommer sammen, kjente og ukjente som til slutt blir en klasse, en flokk der alle hører til og alle har en plass. De har lært å gi omsorg og å ta initiativ. De øver motoriske ferdigheter, og de blir selvstendige fordi de må ta vare på seg selv og tingene sine i mange slags situasjoner. Dette må sammenlagt gi hvert enkelt barn det aller beste grunnlag for den lange skoletiden som venter, avslutter hun med et godt smil.
Eva farger garn med førsteklassingene.
Foto: Eva Trøan