Eurytmi

Lytte med hendene – skape med hjertet

Eurytmi undervises på alle klassetrinn i steinerskolen og i mange steiner­barnehager. For de yngste barna tar undervisningen form av musisk lek. På mellomtrinnet er det gjentagelsene og øvingen av eurytmiens grunn­elementer som preger timene. De eldste elevene får lære seg å utføre eurytmien som scenekunst. Steinerskolen legger vekt på en mangfoldig kunstnerisk undervisning, og elevene beskjeftiger seg med musikk, beveg­else, poesi, tegning, maling og modellering gjennom hele skolegangen.

Eurytmi er en bevegelseskunst som ble utviklet av Rudolf Steiner ved begynnelsen av det 20. århundret. Som kunstform og fag tar eurytmien utgangspunkt i språket og musikken. Ved å lytte til hva språk og musikk formidler, vil utøverne av eurytmi skape bevegelser som uttrykker og synliggjør dette.

Eurytmiundervisningens tema er bevegelighet og lytteevne. Bevegelsene i eurytmien springer ut fra en aktiv lytting. Eurytmi handler om å sanse, oppleve og forholde seg skapende i samme stund. Å lokke dette fram av elevene er hele tiden lærerens utfordring. Eurytmien er en fri og individuell bevegelsestolkning basert på indre lovmessigheter som finnes i språk og musikk. Parallelt med hvordan en forfatter eller komponist betjener seg av relativt få og enkle elementer for å skape sitt kunstverk, griper eurytmisten fatt i disse og uttrykker dem som «synlig musikk» og «synlig språk».

Et ekte bevegelsesuttrykk oppstår gjennom følelsesmessig engasjement i det som skapes. Derfor er eurytmien ingen forutsigbar reaksjon på musikk eller diktning. Selve det kunstneriske i bevegelsen søker den største frihet. En bevegelse blir først til eurytmi når den springer ut fra en sannferdig indre opplevelse, og kun en bevegelse som utføres med engasjement eller glede kan komme innenfra. Slik blir øvelsene i eurytmi et bilde på selve livet; en aktiv lyttende deltagelse som forvandles til bevegelse, handling.

Eurytmien krever oppmerksomt samarbeid og inviterer til et ekspressivt fellesskap. Slik tiltaler faget skaperglede, engasjement og kreativitet i samarbeid. Verdier som oppmerksomhet, hensyn og sosialitet vil kunne styrkes gjennom de kunstneriske eurytmiøvelsene. Likeledes kan de etiske og dannelsesmessige kvalitetene som finnes i språket og musikken fordypes i eurytmien.

Eurytmiens grunnelementer

Eurytmien er bygget opp slik at elementer i språket og musikken finner sine tilsvarende bevegelser. Hver vokal og konsonant har sine bevegelsesformer. Også grammatikken kan uttrykkes eurytmisk. Tilsvarende har musikkens toner og intervaller, rytmer og harmonier sine eurytmibevegelser. Språkets og musikkens form, men også innhold, stil og sjanger ligger slik til grunn for eurytmiens bevegelser. På denne måten fordyper eurytmifaget undervisningen i morsmål, språk og musikk. Ved å sanse, oppleve og uttrykke språklige og musiske kvaliteter med den dansende kroppen som instrument vil elevene kunne forbinde seg dypt og kreativt med disse.

For å gi leseren et lite innblikk i eurytmiens grunnleggende bevegelser, skal jeg kort forsøke å beskrive hvordan språkets lyder kan forstås og artikuleres gjennom bevegelse. Eksempelet kunne like gjerne vært hentet fra musikken.

Konsonantene i språket er beslektet med naturens bevegelser. I det en liten fugl farer gjennom luften, kan vi høre er svakt «frrr», når en dråpe faller, «plopp», og når vinden suser i skogen, «sss». Enhver lyd som oppstår i naturen er forårsaket av en bevegelse; vannets bevegelser, luftens bevegelser, flammenes eller lynets bevegelser, et fallende blad. I naturens rike formverden møter vi overalt bevegelser som er stivnet i faste former, som en berghule, en snøskavl eller et oppreist grantre. Bevegelsesprosesser skaper i naturen over tid. Eurytmien søker å gi uttrykk for de bevegelser som ligger til grunn for naturens former. «S»-en i vindens sus høres i skogen når luften blåser rundt fjell og trær. Men hva er det som beveger vinden? Det er solens varme, og derved får eurytmibevegelsen til «S» en gjennomtrengende karakter, den er født av ild. Dråpen som sier «plopp» finner ikke sin kon­sonantbevegelse ut fra plaskets form når den treffer vannet, men ut fra hele prosessen; den spenning som dråpen har før den faller i «P», en forløsende «L» vokallyden «Å» og igjen en kort dobbelt «PP», en ny spenning i det dråp­en treffer vannflaten. De eurytmiske konsonantene forsøker å uttrykke de krefter hvormed naturen er skapt og hele tiden skapes.

Eurytmi for barn og ungdom

De yngste barna i barnehagen og skolen har eurytmi en gang i uken, mens det fra sjette klasse er vanlig med to uketimer. Eurytmiunder­visningen er et påkostet fag. De fleste skolene har egne, åpne rom for dette faget, og det brukes konsekvent levende musikk slik at eurytmi­læreren samarbeider med en musiker. Steiner­pedagogikkens store vektlegging av kunstfag og bevegelse har gjort det mulig å se på eurytmien som et viktig satsningsområde på tross av skolenes ofte trange økonomi.

De første skoleårene bidrar eurytmifaget til en viktig sosialiseringsprosess og koordinering av kroppen. De aller fleste øvelsene utføres i en felles krets eller gjennom enkle former, spiraler og flettemønstre. Elevenes umiddelbare evner til etterligning, interesse og innlevelse er grunnlaget for arbeidet. Øvelse i å lytte til musikk og språk står også sentralt. Akustiske instrumenter, fortellinger og dikt med temaer fra fortellestoffet benyttes i stor grad.

På mellomtrinnet knyttes undervisningen fortsatt til innhold fra hovedfagsundervisningen samtidig som elementene i språk og musikk øves systematisk. Et mangfold av geometriske former utforskes bevegelsesmessig i denne perioden. For ungdomstrinnet søker undervisningen i sterkere grad å utfordre elevene individuelt til å opparbeide selvstendighet i egne kroppsuttrykk og bevegelser. Det legges vekt på å stimulere til aktiv deltakelse i eurytmiske koreografier, både individuelt og i gruppe, gjennom lengre musikkstykker, dikt og prosatekster. Koordinasjon og kroppsbeherskelse øves på alle trinn.

Eurytmien står i tverrfaglig dialog med store deler av steinerskolens læreplan. Faget søker å fordype både innhold og formkvaliteter i språklige og musiske fag. Det henter innhold og inspirasjon fra samfunnsfagene, naturfag, geografi og matematikk. Gjennom at temaer fra disse fagene øves eurytmisk, inviteres elevene til fordypende, estetiske og fellesskapsdannende møter med faginnholdet. I tillegg gir eurytmifaget verdifull variasjon fra skoledagens stille­sittende aktiviteter. Ofte inkluderes eurytmi­-elementer i skolens mange små og store teaterprosjekter. Eurytmi vises jevnlig på skolens månedsfester.

Eurytmiens lyttende og kroppslig skapende orientering gjør at faget vil kunne bidra til allmenndannelsen på fundamentale måter. Oppmerksomhet, innlevelse, samarbeid, kreativitet og kroppens bevegelighet er kvaliteter som spiller med i svært mange av livets sammenhenger.

Hva er eurytmi godt for?

For å forstå kunstfagene kan det være en hjelp først å se på den teoretiske undervisningen. La oss ta matematikken som eksempel. Matematikk har vi naturligvis bruk for senere i livet, vi trenger den for å holde styr på både oss selv og vår økonomi. Elevene utfører tusenvis av addisjoner, subtraksjoner osv. gjennom sin skolegang. Vi kan i datamaskinenes tidsalder spørre oss hvorfor vi bruker så mye tid på å lære barna å regne. Svaret er naturligvis at vi lærer å regne fordi vi utvikler rent menneskelige ferdigheter i matematikken. Ved at et barn øver matematikk, skjer det noe i barnet som ingen maskin kan erstatte. Barnet får et bedre grep om sin indre verden, om sine tanker, ved å øve regning. De stadig mer abstrakte matematiske problemstillinger skjerper elevene, lar dem oppleve seieren ved å selv sprenge sin forståelses grenser. Regningen gir dem selvrespekt og trygghet. Barn og ungdom viser en utrolig glede over å ha løst en matematisk oppgave. Det er den gleden som alle mennesker naturlig opplever når de får være med på å skape noe.

Moderne teknologi gir rik tilgang på informasjon om nær sagt hvilket som helt tema. Vi holder ikke barna på skolebenken først og fremst for å gi dem kunnskaper. I steinerpedagogikken oppfattes kunnskapene som et medium hvor barnets indre kan utvikle seg. Levende kunnskapsformidling gir elevene lyst på livet, tro på livet. Det gir dem indre ferdigheter slik at de ikke vandrer omkring i verden som fremmede, men nettopp forstår og kjenner sin kultur. Slik oppdras de til frihet.

En skolering av bevegelse, koordineringsevne og smidighet gir ferdigheter som tjener og gleder oss hele livet. Slik sett har eurytmien også sin matnyttighet. Eurytmi er bra for bilkjøring, eurytmi er bra for databehandling, eurytmi er bra for alt som krever at vi beveger oss. Dette er likevel ingen ekte begrunnelse for eurytmiundervisningen. Ved å øve eurytmi eller annen kunst, stiller vi oss utenfor det kausale. Vi kan bare ane årsaks- og virknings-sammenhenger i kunstens verden, og begrunnelsen for at vi utøver kunst må ligge i kunsten selv. Eurytmien må få tale sitt eget språk, det må være fascinerende å øve eurytmi, det må anspore bevegelsesgleden ved å uttrykke musikk og diktning gjennom koreografi og kroppsbevegelse.

Teksten er en forkortet versjon. Artikkelen kan leses i sin helhet på arvema.com

Foto: Freddy Wike

Arve Mathisen

Hans erfaringspenner fra å være eurytmilærer for små barn til pedagogisk forskning. Førstekompetanse i steinerpedagogikk og to master­grader i pedagogikk.