På Slokas lærerværelse ligger Bibelen, Koranen og Bhagavadgita ved siden av hverandre på bordet. Skolen har per i dag åtte ulike religioner samlet under samme tak; hinduismen, buddhismen, kristendommen, bahai, parsere, sikher, jainisme og islam. Skolen måtte på et tidspunkt ta en bestemmelse og besluttet at skolen som skole, ønsket å feire de kristne, muslimske og hinduistiske høytidene gjennom årsløpet. Barn som er tilknyttet andre religioner får fri uten fravær for å feire sine høytidsfester. Dette måtte skolen gjøre, for ellers ville skoleåret knapt ha hatt vanlige skoledager på grunn av alle de viktige høytidsmarkeringene.Det første virkelige steinerpedagogiske initiativet i India kom i 1997, nærmere bestemt i Hyderabad gjennom Nirmala Diaz og Suresh Kuppu som begge hadde en lang vilje, mye pågangsmot og stor gjennomføringskraft. De startet en steinerskole som de kalte Sloka. Skolen var liten i mange år, men i dag har Sloka 500 barn i barnehagen og i skolens 2.–10. klasse. Skolen ligger i utkanten av Hyderabad med 12 mill innbyggere. Det er en flott skole med nye bygninger i goetheanistisk arkitektur plassert i en paradisisk hage hvor barna virkelig kan boltre seg.
Å overvinne skillelinjer
India har en historie som går mange tusen år tilbake, og med 1,24 milliarder innbyggere har India verdens tredje største økonomi, men kjøpekraften er svært ujevnt fordelt blant folk. Omtrent en tredel av alle indere lever under fattigdomsgrensen, tross god økonomisk vekst de siste ti årene (UNESCO, 2011). Nesten halvparten av befolkningen snakker hindi som er et nasjonalt språk, men i realiteten er det offisielt 22 språk i India i tillegg til en haug av ulike dialekter (ca 850). På grunn av den lange kolonitiden under det engelske imperiet snakker mange godt engelsk. Engelsk er også et offisielt språk. På steinerskolene i India er undervisningsspråket engelsk.
Inndelingen i kaster er forbudt i India, men i praksis er dette eldgamle sosiale systemet fortsatt en del av virkeligheten. I dag har alle innbyggere ifølge myndighetene like rettigheter, og det brukes kvoteringsregler i det offentlige for å motarbeide kastesystemet, særlig i forhold til utdanning. På underlige måter merker man likevel som besøkende hvordan kastesystemet fremdeles er en realitet. Myndighetene kan for eksempel ikke påvirke hvem som skal eller vil gifte seg med hvem, og hvem man omgås.
Mange barn får aldri skolegang, og den offentlige skolen sliter med ressursmangel. Det er ganske vanlig med 100 barn per lærer, og de som har penger, sender derfor barna på privatskoler. Dette skaper mer avstand og tydeligere skillelinjer mellom rike og fattige. Det er en jungel av ulike privatskoler, Steinerskolene i Hyderabad er bare ett av ca 200 private skoletilbud. I henhold til den indiske folketellingen i 2001 var det bare 48 % av voksne kvinner som kunne lese og skrive, tilsvarende for voksne menn 32 % (UNESCO, 2011). India har imidlertid en lang tradisjon for læring og utdanning. Landet viser utrolige kontraster; en mann på gaten stryker skjorter med et gammelt kulljern – samtidig som han snakker i en moderne mobiltelefon. Imponerende vitenskap og teknisk fremgang, samtidig som vi kan observere analfabetisme og et svakt utdanningssystem. Da India ble selvstendig, ble Gandhis alternative pedagogiske ideal (nai taleem) prioritert, et system som fremhever at teori og praksis skal utvikle hele barnet (Færøvik, 2014). Ideen om å kombinere teori og praksis har imidlertid vært vanskelig å gjennomføre. Steinerpedagogikk har for mange vært et nytt svar på denne visjonen. Karakterpresset er sterkt for barn fra utdannede familier, barna er forventet å prestere. De familiene som velger steinerpedagogikk, leter etter andre kvaliteter for sine barn og ønsker en motvekt til det eksisterende.
Internasjonalt samarbeid
Siden vårt friår i 2003, har min mann Wolfgang Køttker og jeg vært med å veilede steinerskolene i Hyderabad. Steinerhøyskolen, der vi begge arbeider, har også over lengre tid hatt et nært utviklingssamarbeid i forhold til steinerskolene i Hyderabad. Målet med samarbeidet har vært å igangsette en lærerutdanning og dessuten gi veiledning og seminarer for skolenes medarbeidere. Samarbeidet har gitt utvidete perspektiver på det globale aspektet ved steinerpedagogikken og hvordan pedagogikken kan utøves i en asiatisk kultur. Steinerskolene i Hyderabad har gjennomført et stort og imponerende arbeid med å integrere steinerpedagogikk i egen kultur. Samarbeidet mellom steinerskoler i India og Steinerhøyskolen omfatter også studentutveksling. Siden 2009 har gjennomsnittlig tre lærerstudenter årlig gjennomført en fireukers undervisningspraksis ved Sloka, og Steinerhøyskolen har hatt en student fra India på sitt masterstudium.
En skolekultur i vekst
Etter Sloka har flere initiativ sett dagens lys i India; Hyderabad: Prerana 2001, Abhaya 2002, Diksha 2002, Mumbai: Thridha 2000, Inodai 2011, Bangalore: Bangalore Steiner School 2012, Pune: Amor Pune 2012, Swadha 2012, New Dehli: Ukti 2013, Aarambh 2013 – til sammen 11 skoler. I tillegg til 23 steinerbarnehager og ca. 50 såkalt «Waldorf inspired» barnehager og skoler.
I 2015 opprettet barnehagene i India sitt eget barnehageforbund og i februar 2016 grunnla skolene The Indian Waldorf Education Forum (IWEF). For skolene opplevdes dette som et stort skritt i en etablerings-, og formaliseringsprosess for steinerpedagogikk i India.
Mange mentorer, forelesere og veiledere særlig fra Australia, New Zealand, Tyskland, Sveits, Holland og Norge har vært aktive deltagere i opparbeidelsen av steinerskolene i India. Lærerseminariet i Hyderabad ble etablert i 2010 og arbeider nå med større formelt pedagogisk ansvar og oppgaver.
Steinerskolen Sloka arbeider bevisst ut i fra ideen at de vil bruke steinerpedagogikk som fredspedagogikk. Skolens visjon er å overvinne skillelinjer mellom religioner, kulturer, sosiale lag og kastesystemet. En bestrebelse er å finne det som er felles – mer enn det som er forskjellene, og bli inspirert av forskjellene for så sammen å oppdage det allment menneskelige i hverandre. I Sloka sier de at de prøver å utvikle skolen ut ifra lærernes sosiale forståelse, evne til initiativ og samspill.
Bibliografi
Eriksen, T. H. (1997). Flerkulturell forståelse. I T. H. Eriksen (Red.). Olso: Tano Aschehoug.
Færøvik, T. (2014). India: Stevnemøte med skjebnen. Oslo: Cappelen Damm.
UNESCO. (2011). World Data on Education (WDE). Hentet fra http://www.ibe.unesco.org/sites/defaults/files/India.pdf
Foto: Køttker
