Å danne egne bilder

Den prisbelønte designeren Luigi Colani uttrykte en gang at grunnlaget for hans kreativitet var at foreldrene ikke kjøpte ferdige leketøy til ham. Moren arbeidet ved teateret til Max Reinhardt, faren var film-arkitekt. At de ikke ga ham leketøy var et bevisst valg; han skulle oppdras til å tenke kreativt. I stedet innrettet de et håndverksrom der han kunne bygge sine egne leketøy. Allerede som fireåring formet han ved hjelp av tre, metall, gips og leire sine egne fly, skip og biler. Dette fortsatte han med som voksen og ble en etterspurt designer, ikke bare innen bilindustrien; han designet også pianoer, møbler, kjøkkenredskap, penner og fjernsyn og mye mer.Eksempelet Colani har fått meg til å grunne nærmere over hva tenkning er. I hans tilfelle ser vi en aktiv fantasi- og tankevirksomhet som siden lever seg ut i en original omgang med former. Slik jeg ser det, er det et sentralt spørsmål hvordan pedagogikken kan legge til rette for at en aktiv og individuell tenkning kan få utvikles. Her tror jeg at vi kan lære noe av foreldrene til Colani.

Drøye to tiår før Colani ble født, i 1907, holdt Rudolf Steiner et foredrag om barn og oppdragelse. Her advarer han mot å gi barn leketøy som i for sterk grad er kopier av ytterverdenen. I ganske drastiske ordelag – eksemplifisert gjennom en ferdigkjøpt dukke «med ekte hår og malte kinn» – hevder han at omgang med leketøy som allerede er ferdig formet «er egnet til å ødelegge barnets sunne estetiske sans for livet». I følge ham får ikke barnets hjerne nok utfordring av leker som er kopier av ytterverdenen. Da finnes det ingen grobunn for at barnet kan legge noe til i sin fantasi. Det man i stedet burde gi barna, skriver han, er leketøy «som kan anspore hjernens formende virksomhet.» Gjennom leketøy som består av «døde, matematiske former» blir fantasien «slapp». Man skal gi barnet mulighet til å «legge det til i sin fantasi som får dukken til å synes som et menneske». I dette foredraget vektlegger Steiner at barnets hjerne formes ut fra de inntrykk som gis det utenfra, og viktigheten av at inntrykkene kan stimulere til egenaktivitet.

Grunnlaget for det som senere i livet kan bli til en aktiv og selvstendig tenkning, legges altså tidlig i barndommen, skal vi tro Steiner og foreldrene til Colani. Og den som har hatt kontakt med en steinerbarnehage, har da også lagt merke til at her finnes det få eller ingen ferdigproduserte og «naturtro» leketøy, og desto flere muligheter for barna til å forme sin lekeverden ut fra det som måtte være tilgjengelig. Man vil heller ikke se barn som sitter bøyd over nettbrett, men barn som gjennom konkret omgang med maling, bivoks, stoff, sand, jord og tre, former sine egne bilder. Barn som lytter og snakker med hverandre og barnehagepedagogene, og barn som lytter til eventyr og deltar i eurytmi, regler og ringdans med kropp og sjel. Læringen knyttes til sansning, etterligning og lek: den tar utgangspunkt i barnets omgang med verden gjennom hørsel, syn, berøring, bevegelse osv. Denne erfaringsverdenen blir «leverandøren» som barnets fantasi-, språk – og tankedannelse kan inspireres gjennom.

Vitenskapsjournalisten Bjørn Vassnes viser (i Klassekampen 7.1.16) til nyere studier der nettopp denne sammenhengen blir tydelig, og da spesielt med tanke på språkutviklingen, som jo henger intimt sammen med tankeutviklingen. Studiene viser at den aller viktigste læringen er «den ungene får i kontakt med levende voksne […] Når teknologien kommer i veien for dette, stjeler den verdifull utviklingstid for barna, noe som kan føre til varige språkvansker».

Steiners tese fra 1907 om at inntrykk utenfra former barnets hjerne, er for øvrig godt dokumentert i nyere forskning. Den viktigste nevrobiologiske erkjennelsen er, ifølge hjerneforsker Manfred Spitzer, at hjernen permanent endres gjennom at den brukes. Det spesifikke for barnet er at det utvikler helt nye hjernestrukturer som en konsekvens av læringen. Konklusjonen hans er at tenkningen utvikles best dersom sansebaserte erfaringer legger grunnlaget for barnets læring, og han advarer mot bruk av nettbrett og PC som læringsmidler i barnehagen og småskolen.

Gjennom mine år som lærer har jeg alltid latt den mellommenneskelige relasjonen være drivkraften bak læringsprosesser. Jeg har merket hvordan friheten fra for mye ytre stimuli og ferdigproduserte bilder har muliggjort at elevene har kunnet komme til en aktiv, indre billeddannelse. Jeg har merket at evnen til å danne egne bilder, for siden å bevege, omdanne og supplere disse gjennom muntlig og skriftlig bearbeidelse, både har styrket elevenes hukommelse og evne til konsentrasjon og til språklig og tankemessig utvikling. Gjennom at jeg selv stadig øvde meg på å ha et fritt forhold til lærestoffet slik at jeg kunne formidle uten støtte fra ferdigproduserte tekster og skjermbilder, opplevde jeg at også elevene fikk en individuell tilgang til lærestoffet. Da oppsto muligheten for at elevene fikk et eierforhold til læringen. Dette tror jeg medførte ønsket om å ville vokse med stoffet, og utvikle det. Og dermed utvikle seg selv.

Det finnes flere eksempler på at dyktige og innovative mennesker som arbeider innen IT-bransjen, selv har erfart en barndom der digitale verktøy enten var fraværende eller minimalt til stede. Det er også kjent at dataguruer fra Silicon Valley sender barna til datafrie steinerskoler. Jeg tror det er slik at de har forstått det samme som foreldrene til lille Luigi intuitivt forsto for snart hundre år siden: at det som skal utvikles til å bli en aktiv og individuell tenkning, trives lite i den pågående teknologiske billedstøyen, men desto bedre gjennom åpne læringssituasjoner båret frem av mellommenneskelige relasjoner og en sansebasert utforsking av verden som lokker frem barnets egne billeddannende krefter.

Tysk Wikipedia

Steiner, Rudolf: Barnets oppdragelse. Antropos Forlag, Oslo 1994

Steiner, Rudolf: Die pädagogische Praxis. Rudolf Steiner Verlag, Dornach 1989

Spitzer, Manfred: Digital Demens. Norsk oversettelse. Pantagruel forlag, Oslo 2014. Mathisen, Arve: Idé og innhold. (Fra innledningen) En læreplan for Steinerskolen 2004, (Utgitt av Steinerskolene i Norge 2004).

Vassnes, Bjørn: Kampen om barnas hjerner. Klassekampen 7.1.16

Frode Barkved

Frode Barkved, lærer ved Steinerskolen i Stavanger gjennom 20 år. Er for tiden gjesteforeleser ved Den Norske Eurytmihøyskole og Rudolf Steinerhøyskolen i Oslo. Har vært generalsekretær i Antroposofisk Selskap siden 2004.