– en kaféprat med erfarne barnehagepedagoger
Steinerbarnehagen på Nøtterøy er en stor og veletablert barnehage. Den ble grunnlagt som førskole i 1973, utvidet med en småbarnsavdeling i 2005 og har i dag to avdelinger for småbarn og fem for større barn, til sammen sju avdelinger med 105 barn.
Vi har snakket med noen av pedagogene der som har lang erfaring; Kari Anne Nordnes begynte som praktikant i 1976, tok senere utdannelse i Stuttgart og er i dag daglig leder. Marit Kristiansen begynte i barnehagen i Bergen, har utdannelse fra Bergen og København og har vært gruppeleder på Nøtterøy siden 1999, Marianne Alfshus tok utdannelsen fra RSH i Oslo og har arbeidet som gruppeleder siden 1997.
Vi møttes dagen etter at vi hadde hørt foredraget til Nils Chr. Geelmuyden «Sannheten på bordet» om giftstoffer i maten, så vi var i riktig modus for vårt tema: helsen hos barna i barnehagen i dag. Først sørget vi for å få et godt økologisk måltid på Kolonihagen i Tønsberg. Da kunne vi begynne.
Dere som har vært så lenge i «gamet», ser dere noen forandring eller utvikling i barnas helsetilstand?
– Vi må huske på at forholdene var helt annerledes for noen år tilbake. Barna var i barnehagen frem til 12.30, og de fleste mødrene var hjemme og kunne hente dem da. Det var ikke så mange organiserte fritidsaktiviteter og ikke så mye skjermtid. Jeg har i det hele tatt følelsen av at barna var sunnere, sier Kari Anne. De var ikke så slitne. Når det gjelder allergier og matintoleranse, var det ikke fokus på det, og det ble ikke satt diagnoser som nå. Noen gikk kanskje på en spesiell diett, men det var alt. Første gang jeg hørte om cøliaki var utpå 90-tallet.
Hvordan gjør dere med matlagingen i barnehagen når noen barn har allergier og intoleranse?
– Vi forsøker å legge til rette. Det er særlig melk og hvete. Noen ganger må vi lage tre forskjellige typer grøt, men det er ingen problem, er de enige om alle tre. Det er bare å ha tre gryter på samtidig med rismelk, havremelk eller kumelk, og da spiser barna det samme, ingen skiller seg ut.
Hender det at noen foreldre mener at et barn ikke liker ditt og datt, men at det faktisk ikke er slik?
– Ja, det er ofte at selve det sosiale fellesmåltidet virker så bra for barnet at det «glemmer seg» og spiser med god appetitt. Det skjer ganske ofte, faktisk.
Er det eksempler der dere har lagt om menyen pga. ny kunnskap?
– Ja, det beste eksemplet er nok ovnspannekake. Den var jo et fast innslag i barnehagen i mange år, og mange barn savnet den i flere år etter at de sluttet. Men etter som det ble mer kjent om virkningen av sukker, kuttet vi den helt ut. Det var jo masse syltetøy på! Vi forsøker også å finne alternativer til melkeprodukter som ost, sier Marianne, – vi drikker ikke melk lenger. Vi har for det meste grønnsaker og bruker aldri kjøtt eller fisk. Men det er en ting som er helt klart: barna spiser mer enn før! To pizzaer holder ikke lenger, de spiser fire! Det er som om de virkelig blomstrer i fellesskapet rundt måltidet!
Sykdommer
Er det noen spesielle sykdommer som forekommer ofte?
– Omgangssyke! Utbryter alle tre i kor. Det går ofte. Da skal barnet være hjemme i 48 timer, men her er det mange foreldre som fusker, og da blir det smitte-effekt… Så er det lus da, men det er vel ingen sykdom?
Hva med barnesykdommer?
– Det er det lite av. De aller fleste er vaksinert. Vi har hatt utbrudd av vannkopper av og til, og akkurat nå er det kikhoste som går i flere barnehager på Nøtterøy.
Hvordan er det med fysisk aktivitet? Vi hører jo mye om stillesitting for barn. Har dere noen innsikt i hvordan det er for barna utenom barnehagen?
– Det er blitt mye mer organisert; fotball og ballett er det mest populære, men også turn. Særlig er det et sterkt ballettmiljø her i distriktet, og barn helt ned i barnehagealder går opp til eksamen i ballett! Det synes jeg er underlig, sier Marit. Vi prøver å oppfordre foreldrene til ikke å ha for mye på programmet for barna.
Er de mye ute?
– Det er veldig forskjellig. Noen sitter nok mye foran TV og annen skjerm, mens andre er bevisste og går ofte tur. Det er i det hele tatt mange foreldre som er svært bevisste både på kosthold og fysisk aktivitet. Det er nok mye klimatrusselen som har hevet bevisstheten hos en del. Dette er vi jo også veldig bevisste på i barnehagen. Vi har fått grønt flagg som den eneste barnehagen i kommunen. Det betyr at vi serverer økologisk mat og lærer barna kildesortering i tillegg til alt det andre vi har, som giftfri maling og leketøy og bivoks selvsagt. Alt dette er nok med på å bedre helsen for barna.
Leken
– Vi er også veldig opptatt av frileken, sier Marianne. Det er den leken der de voksne ikke styrer. Barna leker på en annen måte i dag. De trenger mer inspirasjon og veiledning fra voksne, så de må få nok rom til å utfolde seg, både ute og inne. Leken er ikke så frodig, for de har ikke så mange rollemodeller. Det er ofte de leker at de skriver på datamaskin, men leken er fremdeles svært viktig. Vi er jo så heldige at vi har en skog å leke i, og der er barna mye.
– Det at vi har fått småbarnsavdelinger har gjort at vi nå ser utviklingen fra ett år og kan tilpasse overgangen til stor avdeling, legger Kari Anne inn. – De små barna får lov å tumle og løpe. Det er ikke uro, men en form for sosial tilnærming til andre barn. Og så sover de ute hver dag. Det er laget spesielle vogner for det, og de står under tak med en markise som skjermer for vind og vær, men ute er de, like fullt.
Det er en del som har forandret seg på de siste 20–30 årene skjønner jeg?
– Ja, det er klart. Det er mange ting som spiller inn på den allmenne helsetilstanden til barna. Mye av det ligger i den generelle samfunnsutvikling, men vi forsøker å være så bevisste som mulig med ernæring, fysisk aktivitet, sosialt fellesskap og lek og formidler dette til foreldrene. På den måten håper vi at vi er med på å hjelpe barn til god helse.
Takk for en inspirerende og hyggelig samtale!
Kari Anne Nordnes
Marianne Alfshus
Marit Kristiansen
Foto: Vincent Harlan