«Den som har to føtter og kan gå, kan danse»
Hulda Garborg
Mange hevder at de ikke har rytmesans eller at de ikke kan danse. Dette kan bero på så mye. Men det at de ikke har gjort det før, betyr ikke at de ikke kan det, eller ikke kan lære det. Alle mennesker kan bevege seg og alle gjør det.
Vi beveger oss rytmisk, da ikke til musikk, men i vår egen rytme. Observerer vi hverandre vil vi snart oppdage en rytmisering av gangen. Setter vi musikk til, uansett hvilken, vil de fleste av oss bevege seg til den. Dette gjelder spesielt barn. Bevegelsene nærmest tvinger seg frem. Det er noe eruptivt over det hele. Det levende og rytmiske i barnet lar seg ikke hemme.
Den rytmiske delen av hovedfag kan med fordel inneholde et element av bevegelse. Denne viktige delen er ikke bare noe rytmisk, men skaper også en rytme i hele hovedfagstimen. – Og det er viktig at elevene kommer seg opp av stolen og får rørt på seg. Særlig med tanke på at mange barn i dag sitter mye stille.
Det å danse med elevene er noe som bør bygges opp over lang tid. Å få en 8. klasse til å danse en vals eller reinlender, er nærmest dømt til å mislykkes, med mindre man har danset med dem over lenger tid. Har de gjort danseleker i småklassene faller det mer naturlig å fortsette i ungdomstrinnet.
En klasse som hadde dans på timeplanen syntes dette var en meget dum og dårlig ide. Da lot jeg dem bare løpe i ring på gulvet i vill fart, mens jeg spilte en irsk jig. Og etter en stund ble det en slags rytmisk «jogging» hvor elevene innordnet seg til musikken. Og da var vi i gang! Etter litt «jogging», startet hver time med irsk folkedans. Nesten som en betinget refleks, kom trinnene så snart jeg begynte å spille.
Samspill
Dans er rytme og bevegelse, men inneholder også en meget verdifull sosial trening. En øvelse som nesten alltid byr på utfordringer, er når elevene øver visse trinn og ikke skal komme nær hverandre. Spesielt i 4., 5. og 6. klasse kan dette være vanskelig. Elevene er ikke så beviste sin plassering i rommet.
Etterhvert kan man introdusere pardans. Jeg har begynt med dette i 6.klasse. Når man danser i par oppstår det noe meget dynamisk i det sosiale. Når stadiet hvor dette er pinlig og dumt er overvunnet, merker elevene at alle kan danse med alle. Og det er viktig at elevene sirkulerer og danser med stadig nye partnere. Da har man en gylden anledning til å forebygge antipatier som kan resultere i mobbing. Når det ikke er lov å velge ut de foretrukne dansepartnerne, men alle må danne par med alle; ja da skjer det en slags «utjevning av oddsene».
Jeg har mange ganger opplevet at mens elevene konsentrer seg om trinnene og teknikken, glemmer de partneren og de danser like godt med den ene som med den andre. Og når gutter og jenter må gjøre noe så «flaut» og kanskje meningsløst i deres øyne, som å holde hverandre i hendene, så kan dette bygge en bro kjønnene i mellom.
Tradisjonsrike danser
Folkedans kan også være en kulturbærer. Elevene lærer å kjenne en viktig del av den norske kulturarven. Valg av dans kan også være et kjærkomment tilskudd i både norsk- og i historiefaget. I den rytmiske delen i hovedfag kan man velge en dans som ble introdusert i den epoken elevene hører om.
Et eksempel kan være når man gjennomgår begivenhetene rundt 1814 og opprettelsen av den norske grunnloven, da kan det være på sin plass å danse en rekkedans eller stildans fra denne tiden. Man kan med fordel knytte dansen opp til de store godsene i Østfold. Disse spilte en viktig rolle i det politiske spill. Dette får ekstra aktualitet på Steinerskolen i Moss, hvor undertegnede underviser, da Moss og regionen var viktig i arbeidet med grunnloven i 1814.
Dans mer
Jeg tar frem fiolinen og spiller opp til dans i klassene jeg underviser. Men man kan bruke hvilket instrument man vil, eller man kan synge til dansen. Mange danser er det knyttet sanger til. Et alternativ er å spille av musikk.
Og sist, men ikke minst, man kan danse hva som helst! I småklassene kan man skape sine egne danseleker. Man kan lære seg folkedanser fra alle verdens land. Og vi danser også mere moderne varianter: hip-pop, breakdance etc. Selv har jeg, med stort hell også danset Zumba i ungdomstrinnet. Det viktigste er: Ut på gulvet alle sammen!
Reinlender
Reinlender er en av de vanligste pardansene i gammeldans. Det norske navnet tyder på at den kom hit fra Rhinland. Den er i slekt med dansen schottische, og også kjent som tysk polka. I Sverige heter den schottis.
Reinlenderen var antakelig kjent mange steder i Europa, og spredte seg på 1800-tallet fra dansesalonger i Paris til å bli en motedans også i Nord-Europa mot slutten av århundret.
Reinlenderen går i 2/4 eller 4/4 takt, i rolig tempo. Som regel har den to åttetakters repriser. Musevisa er et typisk eksempel på en reinlendermelodi.
Slik danses det
Parene danser etter hverandre i en ring motsols på gulvet. Gutten står med jenta på høyre side. Gutten holder høyre arm løst over øvre del av jentas rygg. Jenta holder gutten løst om nedre del av ryggen, med venstre arm. Gutten fører.
Gutten startet framover med venstre fot, og jenta med høyre fot. I første tur er dettre byttomfotsteg (polkasteg). En danser ved siden av hverandre i danseretningen. Så følger fire hoppsteg, der paret er vendt mot hverandre og de sammen hopper rundt med sola – en runde. Dette gjøres én gang før de igjen danser ved siden av hverandre i danseretningen.
Dansen kan varieres på mange måter:
- Bare hoppsteg både i første og andre tur, i en runddans.
- Paret danser hver for seg første tur, og roterer hver for seg en eller to runder – motsols for gutten og medsols for jenta, før de går sammen og danser tur to som før.
- Paret danser hver for seg første tur, gutten kan kare seg ved å slå på hælen,slå hjul eller hoppe ned huk og så sprette høyt opp og slå seg på begge hælene med hendene.
- Andre tur kan gjøres motsols.
- Første tur kan danses med ryggen mot danseretningen. Gutten danser baklengs med jenta på venstre side. Gutten holder venstre arm løst over jentas rygg. Jenta holder gutten løst om hoftene med høyre arm.
