For hverandre og med hverandre

Globalisering er en realitet som påvirker oss alle. Vi kan oppleve at globalisering gjør verden mer til ett sted. Verden blir større og mindre på samme tid. Folk som tidligere hadde lite eller ingen kontakt har kommet nærmere hverandre.

Steinerpedagogikken har også i økende grad blitt globalisert. I dag snakker vi om ca. 1 300 registrerte steinerskoler og ca. 2 000 steiner­barnehager World Wide i 92 land. Steinerpedagogikkens syn på menneskets verdighet, og allsidige undervisningsmåter finner seg til rette i fattige og i rike land, i kristne, jødiske, hinduistiske, taoistiske, muslimske, buddhistiske eller areligiøse samfunn. Mange steinerpedagogiske skoler og barnehager har vektlagt sosiale perspektiver, mens i noen få land fremtrer steinerskolen mer som et overklassefenomen pga. av skolepenger. Vi er heldig i Norge at vi i hvertfall får 85 % av skolens driftsutgifter i statstøtte.

I anledning 100 årsjubileet arrangerer International Forum for Steiner/Waldorf Education (IF) dette året syv store konferanser i Sveits, Tyskland, Thailand, og Brasil. Jeg deltok i konferansen utenfor Bangkok i Thailand.

Tema for konferansen var; «Deepening the understanding for the foundations of Waldorf Education». Et hovedanliggende var at man i en dialogisk form ønsket å utdype hvordan vi i felleskap kan utvikle en steinerpedagogikk som svarer til dagens utfordringer. Konferansen var arrangert av IF, Pedagogisk seksjon, Sveits, Die Freunde og Panyotai Waldorf School.

Hoveddelen av deltakerne kom fra Asia, steinerskolelærere fra Thailand, Filippinene, India, Kina, Malaysia, Indonesia, Myanmar, Kambodsja, Vietnam, Nepal, Sør Korea, Taiwan, Kirgisistan, Kasakhstan, Russland og Japan. I tillegg var det noen få deltagere fra Australia, Holland, Storbritania, Tyskland, Tsjekkia, Finland, Brasil, Peru, USA, Canada, Sør-Afrika og en fra Norge.

Været var meget varmt og fuktig, to dager viste måleren 43 grader. Så en nordboer måtte bevege seg rolig og jobbe med evnen til konsentrasjon. Hver dag hadde jeg en arbeidsgruppe i to timer med deltagere fra 16 land. Tema var klasse­ledelse på mellomtrinnet.

Samtidig som konferansen foregikk var det kroning av Thailands konge Maha Vajiralongkorn, som varte i tre dager. Kroningen var en meget overdådig seremoni med pomp og prakt, som først nå var mulig å gjennomføre, etter to års lande­sorg etter hans fars død. Bangkok var pyntet etter alle kunstens regler med gult og blått, konge­husets farger. I Thailand anses kongen for å være en reinkarnasjon av den hinduistiske guden Vishnu. Ellers er landet hovedsakelig buddhistisk.

Konferansen fant sted på The Panyotai Waldorf School. Her rådet en generøs holdning og en spørrende atmosfære som først og fremst ønsket å fremme et pedagogisk arbeid – med hverandre som kollegaer og for hverandre for å ivareta en god steinerpedagogikk.

Vi spiste enkel mat laget på skolens kjøkken, alle vasket selv opp sine tallerkener og sitt bestikk, og vi fikk utdelt en kopp som ble brukt gjennom hele uken.

Skolens videregående studenter gjorde et enormt arbeid for å ivareta logistikken for 250 mennesker som besøkte deres skole. Sammen med noen elever fra en annen steinerskole i Thailand, hadde disse elevene laget et åpnings show som gikk kroningsseremonien en høy gang – etter min vurdering. Elevene fremførte nasjonale danser, og fremførte musikk med utallige, spennende instrumenter som jeg aldri tidligere har sett. Det hele ble dessuten gjennomført med en slik imponerende eleganse, selvdisiplin og glede. Det var overveldende velkomst.

Antall steinerskoler og steinerbarnehager i Asia vokser fort. En utfordring blir å unngå en eurosentrert steinerpedagogikk. De ulike lands egne kulturelle ståsted og forankring skal ivaretas, samtidig som steinerskolens egenart bevares. Steinerpedagogiske nasjonale læreplaner utformes med utgangspunkt i egen kultur. Derfor er slike konferanser viktige og av stor betydning for kulturforankret steinerpedagogikk. Med en internasjonal innsikt i hverandres arbeid øker en gjensidig forståelse for pedagogiske valg og ideer.

Som steinerskolelærer kan man faktisk erfare en slags internasjonal yrkesidentitet, i et pro­fesjonelt fellesskap – gjennom et enestående, internasjonalt steinerpedagogisk nettverk.

Som steinerskolepedagog kan man faktis oppleve å ha mer til felles med andre steinerpedagoger, ikke bare i Skandinavia, men i hele verden, … enn med sine naboer eller for den saks skyld med sin familie. Ja, de gruppefellesskap som vi investerer tid og krefter på og verdsetter, kan bli de viktigste.

Å arbeide steinerpedagogisk internasjonalt er blant annet å etablere felles kulturelle plattformer – gjennom menneskemøter. Kultur er det som gjør kommunikasjon mulig. Ikke for å viske ut kulturforskjeller, men å finne gode fellesnevnere og en forståelse for hverandre.

Ellen Fjeld Køttker

Høyskolelektor og studieleder for lærerutdanningen ved Steinerhøyskolen. Bildene er fra en av mange reiser til Sloka.