Fra privat reformskole til anerkjent pedagogisk alternativ

En historisk undersøkelse av steinerskolens utvikling i Norge fra 1926 til 2004

Våren 2013 leverer Anne-Mette Stabel, høyskolelektor ved Steinerhøyskolen i Oslo, sin doktorgradsavhandling med arbeidstittelen «Fra privat reformskole til anerkjent pedagogisk alternativ.» Prosjektet er finansiert av Rudolf Steinerhøyskolen, hvor Stabel også har undervist i løpet av forskningsperioden. Samtidig har hun vært knyttet til og hatt veiledning ved Pedagogisk Forskningsinstitutt ved Universitetet i Oslo som ekstern stipendiat. I denne artikkel en beskriver hun noen av temaene som har vært gjenstand for undersøkelse.

Forskningsspørsmål

Avhandlingens problemstilling er: Hvordan har steinerskolen i Norge utviklet seg fra en alternativ pedagogisk idé til en offentlig godkjent skole som tilbyr et 13-årig skoleløp? En slik problemstilling løfter frem mange temaer og strekker seg over et langt tidsspenn.

Avhandlingen inneholder både idéhistoriske, skolehistoriske og utdanningshistoriske perspektiver. Jeg har undersøkt steinerskolens idé­messige grunnlag og de skiftende juridiske og øko­nomiske rammebetingelsene som har regulert private skoler i Norge fra 1926 til 2004 og sett på hvordan disse har påvirket utviklingen av steinerskolen.

Periodisering og kilder

Årene fra 1926 til 2004 er en periode på nesten åtti år, og det er et for langt tidsrom til at det kan behandles under ett. Av den grunn er de syttiåtte årene delt inn i fire perioder på bakgrunn av flere kriterier, både utdanningshistoriske endringer (som vedtak av lover og nye reformer) og historiske hendelser (som andre verdenskrig), som utgjør grunnlaget for inn­delingen. Periodiseringen utgjør en viktig del av undersøkelsens analytiske verktøy. Hele tids­avsnittet er delt inn i følgende fire perioder:

1. 1926–1945: Steinerskolen, – et nytt pedagogisk alternativ
2. 1946–1970: Steinerskolen,– et kritisk pedagogisk alternativ
3. 1971–1985: Steinerskolen,– et pedagogisk alternativ i vekst
4. 1986–2004: Steinerskolen, – et kritisert pedagogisk alternativ

I lys av nasjonale utdanningsreformer har jeg undersøkt hvordan steinerskolene har relatert seg til og utviklet seg som alternativ skole­bevegelse og videre sett på hvordan steiner­skolen har forsøkt å påvirke utviklingen. Deretter har jeg analysert steinerskolens læreplaner og utvalgte artikler fra de steinerpedagogiske tidsskriftene. Jeg har undersøkt hvilken plass og posisjon disse tekstene har hatt for utviklingen av de norske steinerskolene. Til sammen ti tekster er plukket ut som jeg har valgt å betrakte som læreplaner for steiner­skolen i Norge. Den eldste er en udatert skoleplan fra Rudolf Steinerskolen i Oslo, som på grunnlag av andre kilder er anslått til å være utgitt i 1933. Den siste planen som er inkludert i undersøkelsen, er læreplanen Idé og innhold, fra 2004. Den skiller seg fra de foregående ved at den primært henvender seg til steinerskolens lærere, og den synes derfor å ha hatt en klarere didaktisk oppgave enn de tidligere planene. De øvrige planene er gitt ut først og fremst for å informere offentligheten om steinerskolens virksomhet.

Tidsskriftene

I løpet av alle de årene det har eksistert steinerskoler i Norge, er intensjoner med og erfaringer fra undervisningen blitt skildret i artikkelform av steinerskolelærere. Av den grunn har et utvalg av artikler fra de steinerpedagogiske tidsskriftene i Norge også vært viktige kilder i avhandlingen. Artiklene ble først utgitt i egne små hefter. På slutten av 1930-tallet etablerte Rudolf Steinerskolen i Bergen et eget meldingsblad med tittelen Meddelelser fra Rudolf Steinerskolen, senere Mennesket, pedagogisk kulturelt tidsskrift. Ved Rudolf Steinerskolen i Oslo ble tidsskriftet Ny skole etablert i 1952, i 1965 endret det navn til Steinerskolen. I 1977 ble Mennesket og Steinerskolen slått sammen til ett felles tidsskrift, slik det er i dag.

Tidsskriftene var viktige arenaer for formidling av arbeidsformene i steinerskolene og har bidratt til informasjon om steinerskolens alternative pedagogikk. Det var i de pedagogiske artiklene at steinerskolelærere satte ord på sine intensjoner og sine erfaringer, og slik bidro til å formulere den norske steinerpedagogiske tradisjonen som etter hvert ble artikulert i læreplanene. Dette utgjør bakgrunnen for at jeg har benyttet et utvalg av artikler som kilde til informasjon om utviklingen av steinerskolen, i tillegg til lære­planene.

Foreløpige resultater

Hva har jeg så funnet gjennom denne avhandlingen? Undersøkelsen viser at endringene av de juridiske og økonomiske rammebetingelsene for private skoler har hatt stor betydning for utvikling av steinerskolene i Norge. Under­søkelsen viser også at steinerskolen etter hvert deltok aktivt i arbeidet med endringene av disse rammebetingelsene gjennom kontakt og dialog med politikere og skolemyndigheter.

I de første to periodene, før det fantes statlige tilskudd til steinerskolene, hadde skole-, undervisnings- og læreplanene en viktig legitimerende funksjon for skolens virksomhet. I forbindelse med søknader om kommunal støtte til drift og bygging ble det forfattet plantekster som informerte om steinerskolens formål, hvordan skoleløpet var bygget opp, hvilke fag det ble undervist i og hvilke evaluerings­former som ble benyttet. Planene inneholdt beskrivelser av hvordan elevene i steinerskolen ble forberedt på middelskoleeksamen eller folkeskoleeksamen, og formidlet dermed at elevene i steinerskolen kunne komme videre i det offentlige skolesystemet.

Begeistring og misnøye

Artiklene gjenspeiler, spesielt i de tre første periodene, i større grad enn planene, livet i skolene og intensjonene med undervisningen og derigjennom også det alternative ved steinerskolen. I artiklene fremkommer det også kritikk av norsk utdanningspolitikk, og steinerskolens alternativ synliggjøres også gjennom kritikken av den offentlige skolen. I løpet av den siste perioden, årene fra 1986 til 2004, ble steiners­kolens læreplaner fyldigere. Mer av det alternative ved steinerpedagogikken som tidligere var formidlet i artiklene, ble del av planene og bidro til større synliggjøring av skolens egenart.

Avhandlingen viser at artiklenes beskrivelser av undervisningen var preget av begeistring. Mange av tekstene ble skrevet av praktiserende lærere for å dele inspirasjon og erfaring fra arbeidet i skolen, og for å formidle intensjonene med undervisningen, først og fremst overfor lærere og foreldre. På den annen side formidlet artiklene i liten grad kritisk refleksjon rundt egen praksis eller over idégrunnlaget som skolen var tuftet på. Hvorfor det ble slik, kan ikke besvares entydig, men fraværet av dialog mellom steinerskolen og andre pedagogiske miljøer kan ha bidratt til at skrivemåten i artiklene i liten grad endret seg i løpet av de første tre periodene.

I tidsskriftet Steinerskolen ble det i løpet av de to siste periodene reist stadig flere spørsmål og etter hvert også kritikk mot steinerskolen. Kritikken kom både innenfra, fra tidligere elever og foreldre, og utenfra. Det ble reist spørsmål om idegrunnlaget, skolens styringsform og om behovet for fornyelse av pedagogikken. Ett av ankepunktene var manglende vilje og evne i steinerskolene til å identifisere og håndtere utfordringer og problemer. Kritikken ble møtt med innlegg fra praktiserende lærere fra ulike steinerskoler, med beskrivelser av bakenforliggende intensjoner, som om kritikken bunnet i en manglende forståelse for hva steinerpedagogikken egentlig var. Denne strategien, i den grad det kan kalles en strategi, ser ut til å ha blitt oppfattet som skjønnmaling og manglende vilje eller evne til å se faktiske utfordringer og ga grobunn for ny kritikk.2

Både steinerskolens planer og steinerpedagogiske artikler er benyttet i legitimeringen av steinerskolen som en alternativ pedagogisk retning. Planene har i tillegg utgjort en sentral del av den dokumentasjonen og informasjonen som steiner­skolene har benyttet overfor myndig­heter, etter hvert også som dokumenter i godkjenningsprosesser. I begge teksttypene finnes en lang tradisjon for å skrive om steinerpedagogikken og det særegne ved det steinerpedagogiske arbeidet. Disse tekstene utgjør en viktig del av historien om steinerskolen i Norge. Først og fremst gjennom levende skildringer av livet i skolen og møtet mellom lærer, elev og undervisningsstoff, men også som kilde til hvordan steinerskolen definerte egen virksomhet i kontrast til norsk utdanningspolitikk. Som eksempler kan nevnes den kritikk som steiner­pedagoger rettet mot sentralstyringen av norsk skole på 50-tallet og kritikken mot 6-åringsreformen på slutten av 90-tallet.

Avslutning

I en tid der pedagogikk i stadig større grad styres av politiske og juridiske spørsmål, er det viktig å ha bevissthet om betydningen av det å ha et språk som kan uttrykke også andre dimensjoner ved skole og utdanning. Steinerskolen har på den ene siden hatt en slik tradisjon gjennom utstrakt skriftlig produksjon, noe som har vært sentralt i arbeidet med å utvikle egenarten og legitimere egen virksomhet. På den annen side har sjanger og skriveform i liten grad invitert til kritiske spørsmål ved egen praksis og overbygning. Måten å skrive på trengte etter hvert fornyelse. Gjennom å ta vare på det beste i den skriftlige tradisjonen og samtidig styrke den kritiske refleksjonen, vil skriveføre steinerskolelærere i større grad kunne bli deltagere også i den mer allmenne pedagogiske debatten, slik intensjonen var hos de første norske steiner­skolelærerne. b

1 Jeg har valgt å betrakte planene fra 1992 og 1997 som to planer, fordi planen fra 1997, selv om den nesten er helt lik planen fra 1992, inneholder plan for 1. klasse, 6-åringene, og slik skiller seg fra 1992-planen.

2 Ett eksempel på kritikk av steinerskolen, er Kaj Skagens artikkel «Slik dør steinerskolen» i Steinerskolen nr. 1 i 2004.

1

2

3

1. Tidsskriftet Mennesket, pedagogisk kulturelt tidsskrift ble etablert i Bergen på slutten av 30-tallet, først under tittelen tittelen Meddelelser fra Rudolf Steinerskolen.

2. Tidsskriftet Ny skole etablert i 1952 ved Rudolf Steinerskolen i Oslo. Jens Bjørnebo var første redaktør.

3. I 1977 ble tidsskriftene fra Bergen og Oslo slått sammen til et felles tidsskrift, Steinerskolen.