I mange år har vi hatt den tilbakevendende erfaringen at elevene på småtrinnet har veldig forskjellige behov, og i den vanlige klasseroms-situasjonen er det ikke alltid lett å møte elevene der de er, selv med flere voksne involvert i samme gruppe. Der noen har behov for ro og stillesittende arbeid, har andre behov for større aktivitet og enten kortere eller lengre økter med samme fag, og ikke minst behovet for å møte fagene gjennom praktiske aktiviteter. Det fins elever som er høyt og lavt, som utforsker verden i tretoppene og sølepyttene, som ikke kommer inn til time, som finner allverdens redskaper og utstyr i enkle pinner og synes stoler og bord er i veien for viktigere aktiviteter. Det fins stille elever med store øyne som deltar gjennom blikket, men ellers lite med kroppen. Det fins mange som trenger nærkontakt med voksne for å få kontakt med lærestoffet. Vi lærere følte i stadig større grad at den skolen vi tilbød elevene, ikke svarte til deres behov. Samtidig skal man jo ivareta læring og utvikling, det fins kompetansemål og det fins lesing og skriving. Viktige ting. Men det nytter ikke å ha tilgang til friskt vann hvis hesten ikke drikker.
Problemstillingen
Vi satte sammen en gruppe av erfarne og nye lærere, av helsepedagoger, terapeuter og faglærere og spurte oss selv hvordan vi kunne møte elevene – der de er nå – og hjelpe dem videre til der de skal siden. Vi vet jo at kropp og sjel modnes i takt med ytre og indre vekst, og at behovene og mulighetene forandres med tilegnelsen av nye ferdigheter. På samme måte som at barn må lære å sitte før de kan lære å gå, fins det en rekkefølge for utviklingen av mange andre egenskaper og ferdigheter. Noen ting er helt grunnleggende: Trygghet i sosial samhandling er en av bærebjelkene i all pedagogikk. Likeledes å kunne bruke kroppens grov- og finmotorikk, for ikke å snakke om koordinasjonen mellom øye og hånd. Når det grunnleggende ikke er tilstrekkelig utviklet eller trenger mer øvelse, kan det føre til innadvendthet for noen og til uro for andre i møte med nye utfordringer. Her snakker vi om at hvert barn har sine egne grenser for når det er klar for å bygge nye ferdigheter på de det allerede har tilegnet seg. Symptomer som uro og innadvendthet kan hjelpe oss å forstå at det er nødvendig med tilrettelegging.
Visjonen
Vi ønsket å lykkes med å bistå den enkelte elev med å utvide sitt mestringsområde, både det å videreutvikle det det allerede kjenner, og det å utvide grensene til å omfatte nye områder. Men elevene må lære selv, og pedagogikken består i å gi en passe blanding av trygge omgivelser og nye utfordringer som kan stimulere nysgjerrigheten og trangen til deltagelse. Dette er ikke noe vi kan kreve, det må lokkes og inspireres. Læreren må være den gode gartneren; han haler ikke blomstene opp om våren, men kjenner dem godt nok til å gi den rette jorden, tilstrekkelig med vann (men ikke for mye), og sørger for at de får det lyset og varmen som passer til hvert slag.
Er det bare steinerpedagogikk?
Vi ville formidle noen basistanker om pedagogikk til foreldrene til mulige elever i en gruppe elever som kunne få et spesialsnekret tilbud. For eksempel at det er grunnleggende i steinerpedagogikken at vi lar elevene oppleve alle ting med kropp og sjel før det kreves at de reflekterer over dem. At teoretisk læring utledes sakte av praktiske og emosjonelle erfaringer. Noen griper tingene raskt med tanken, andre griper dem med hendene og behersker dem godt uten å kunne gjøre logisk rede for det de faktisk behersker med hendene. Noen trenger mer praktisk øvelse enn andre. Det viser seg som regel i større evne til konsentrasjon og en naturlig trang til å forstå, når det praktiske arbeidet har skapt harmoni og ro i kropp og sjel. Derfor er det praktiske og kunstneriske arbeidet og opplevelsen vår inngangsport til alle former for skolemodning før introduksjonen av nye fag og ferdighetsområder. I en ideell skolesituasjon vil vi ikke oppleve lærevansker, fordi elevene alltid kan møte nye utfordringer fra et trygt ståsted med mestring og glede.
Rytmene i skoletimen, skoledag, uke og året er et annet grunnleggende element i steinerpedagogikken. Eksempler på slike rytmer er vekslingen mellom aktivitet og ro, mellom opplevelse og refleksjon, mellom å ta inn nytt lærestoff og deretter selv gi det uttrykk. Vi formidlet at dette ville være en grunnpillar; at vi ville bygge slike faste overganger fra første dag. For mange barn er forutsigbarheten i slike rytmer avgjørende for at de kan ta aktivt del i det som skjer. Det som skjer i vante former, krever ikke årvåkenhet. Rytme erstatter kraft, het det i gamle dager. På samme vis virker også samarbeid og samspill direkte inn på den enkeltes puls og pust, og dette virker harmoniserende både på gruppefølelsen og hver deltaker.
Vi ville tilby prosjektet til elever vi mente kunne ha glede og nytte av det og sette sammen en gruppe på opptil 12 barn fra 7 til 11 år. Vi døpte det nye barnet Gaia og kalte det «et samlende fordypningsprosjekt». Elevene skulle være i sine egne klasser i hovedfag og i Gaia i alle timer etter storefri. Vi fikk rom og steder ute. Lærergruppen ble satt, og møtefrekvensen var god. Vi skulle ha flere ukentlige møter for planlegging og forberedelse, slik at elevene kunne møte et samstemt og inkluderende fellesskap der trygghet og forutsigbarhet var nøkkelord. Vi lovet hverandre å holde ut til året var gått før vi bedømte resultatet, slik at prosesser kunne gå sin gang og erfaringer kunne få justere kursen. Håpet var at elevene etter årets slutt ville være faglig og sosialt på et nytt sted og lettere delta i sine egne klasser i alle fagtimer.
Presentasjonen
For Gaiagruppen ønsker vi å skape et år av fordypning og harmoni. Det kommende året vil vi bruke praktiske og kunstneriske aktiviteter for å skape gode rutiner og vaner for barnas sosiale samspill og egen læring. Vi vil bygge året opp rundt temaer knyttet til årstidene og årstidsfestene, og vi vil bruke praktiske og kunstneriske øvelser som en port inn til fagstoffet. Elevene er i forskjellig alder, men vi vil ta utgangspunkt i slikt fagstoff som er felles for disse trinnene i læreplanen, og som gir mulighet for individuell tilpasning i forhold til fysisk og sjelelig modning. Lærertettheten vil skape rom for individuell oppfølging. I tillegg vil det bli gitt flere former for individuell terapi og motoriske øvelser for å styrke og fordype det enkelte barn.
Vi vil arbeide med hvert tema i tre-fire uker, der hver uke er en ny type aktivitet og bearbeidelse av samme tema. Elevene følger sine egne klasser i hovedfag, og kommer sammen i Gaiagruppen i de tre påfølgende fagtimene. Her blir det trygge rammer med felles start og slutt, med sanger, vers, bevegelse og lek – på flere språk, selvfølgelig. Det blir kunstneriske og praktiske aktiviteter som tegning, maling, modellering, håndarbeid, spikking, skolehage, friluftsliv, matlaging og mye annet. Morsmål og regning integreres i disse aktivitetene. Hver dag vil bli avsluttet med loggføring av dagens opplevelser og aktiviteter. Gruppen vil ha og samarbeide om et eget årstidsbord, der deler av naturen tas med inn i klasserommet og gjenspeiler naturens prosesser og utvikling. Hver periode avsluttes med en markering der arbeidet oppsummeres. Foreldrene vil få en skriftlig tilbakemelding med bilder og produkter fra undervisningen, sammen med en beskrivelse av hva neste periode skal handle om.
Erfaringer underveis
Nå er det januar, og når vi ser tilbake, har det tatt lang tid å komme i en hverdag som puster, for både lærere og elever. Den relativt store lærergruppen ble nærmest fra høstens første dag torpedert av kortere og lengre sykefravær. Allerede på foreldremøtet en uke ut i skoleåret var vi redusert. Takket være trofaste lærere med god rygg og uendelig tålmodighet, kom vi gjennom det. Men den manglende stabiliteten virket inn på alle. Trygghet og forutsigbarhet var bare ønsketenkning, og koronaen sparket bena under det siste håpet om stabil tilstedeværelse. Det er nok den viktigste grunnen til at det tok så lang tid før stemningen og dagsrytmen satt i kropp og sjel. Men nå er vi der, og vi nyter fruktene av tålmodig og utholdende innsats. Dagsrytmen er et bærende element. Vi voksne har et fruktbart samarbeid der vi bidrar med våre sterke sider og flyter med i aktiviteter som andre leder.
I løpet av høsten sluttet tre av elevene. To nye har kommet til, og de ble forbausende fort en naturlig del av gruppen. De første ukene av januar var klinkende klare, med snø og akeføre. Det hjelper på stemningen i en ellers regntung by.
Vi har fått sanne våre egne ord om at barnet er læreplanen; loggføring har ennå ikke vært mulig i en vanlig arbeidsbok, men det kan skje på mange måter, og vi nærmer oss. Nå er vi midt i dukkenes verden og forbereder teater. Ungene fryder seg og er rene oppkomme av påfunn.
Årsplanen har vist seg å være en pålitelig følgesvenn, vi har fulgt den jevnt og hatt mye glede av å realisere vyene vi hadde før prosjektet ble en realitet. Vinteren er ung, og våren er et glimt i øyet. Vi har slikt å gjøre, vi har slikt å føre!
Foto: Steinerskolen på Skjold.
UKER TEMA AKTIVITETER
34–37 Høst, jord Hagearbeid, høste, foredle, lage mat, landskapskunst, insekthotell, høsttakkefest.
38–40 Mikaeli, ild Spikking av knagger, bålfyring, bevegelse, motsprøvelser, Mikaelifeiring.
42–44 Vann Vannlek, maling, vannkraft, spikke båter, ro, fiske.
45–46 St. Martin Lys i mørket, maling, lanterner. Lanternefest.
47–48 Julemarked Juleverksted, lysdypping, spikking, håndarbeid.
49–51 Advent Julebakst, tegning, bivoksmodellering, julepynt.
1–4 Vinter Dukketeater; musikk, bevegelse, resitasjon, håndarbeid, spikking.
5–8 Vinter Fastelavn, karneval, vintertur, aking, skigåing, snøskulptur, vedhugging, lage instrumenter av naturmaterialer.
10–12 Påske Maling, modellering, påskeegg.
14–16 Vår Hagearbeid, så, plante, lage nye bed, espalier, flette kompostbinger.
17–19 Luft Luftlek, papirfly, vindmøller, drager, spikke propell, balanseøvelser, sjonglering.
20–22 Mer vår Hagearbeid, plantestell.
23–24 Sommer Årsavslutning, ekskursjoner, matlaging.