Brutto Nasjonal Lykke- prosjektet i Bhutan
HVOR – OG HVEM?
Søndag 22. September 2013
21 mennesker fra Bhutan, Frankrike, Sveits, Canada, Columbia, Amerika, Mexico, England, Spania og Norge – på vandring opp til Tiger´s Nest i Paro-dalen i Bhutan, Druk Yul: Tordendragens land. Ikke dumt; det er snart Mikkelsmess… Det er varmt og strålende sol. Vi går i stillhet; dels fordi det er gitt som oppgave å bruke tiden til å reflektere over sammenhengen mellom «personal transformation – and social change»1, dels fordi det er en relativt bratt stigning fra 2700 til 3200 meters høyde over havet; her er tross alt litt mindre oksygen enn nede ved Norskekysten eller Paris…
Tiger´s Nest – eller Taktsang som stedet heter, er Bhutans viktigste tempel. Her i den bratte fjellveggen landet Guru Padmasambhava – eller Guru Rinpoche som han kalles – ridende gjennom luften på en tiger i begynnelsen av 700-tallet, slo seg ned i en grotte og mediterte i 3 år, 3 måneder, 3 uker, 3 dager, 3 timer… Han brakte buddhismen fra Tibet til Bhutan. Templet som ble bygget her i 1692, er et smykke innbakt i rå stein, plassert på et sted… der ingen skulle tru, at nokon kunne bu!
Vi er en gruppe individer med yrkesbakgrunner fra felt som pedagogikk, bank, økonomi, konsulentvirksomhet, jordbruk, psykoterapi, yoga/wellness, universitet/akademia, sosiologi, kriminologi, urbefolkningsforskning, mindfulness-undervisning m. m. Vi deltar i The Gross National Happiness (GNH) Facilitator Training Program, et internasjonalt treningsprogram skapt for at interesserte kan lære om Bhutans erfaringer med Brutto Nasjonal Lykke-prosjektet – og for senere å kunne implementere og tilpasse GNH-relaterte programmer og initiativer i det egne landet – eller i egen kontekst. Dette kan gjøres på alle nivåer: i et land, en kommune, en bedrift, en skole, i familien og så videre.
Kurset ble innledet med en reise til Bumthang i det sentrale Bhutan, der det nå bygges et fremtidig senter for GNH (i høst fullt av ungdommer fra hele verden) – fulgt av et 7-dagers program i Paro-distriktet og i hovedstaden Thimphu. Ledere for kurset var dr. Ha Vinh Tho (fransk-vietnameser), programdirektør ved GNH Centre, og senior programrådgiver dr. Julia Kim (koreaner). Bhutaneren dr. Saamdu Chetri var sentral i utformingen av programmet2.
Ha Vinh Tho er kjent av en del i steinerskolekretser. Han arbeidet lenge i Camphill-bevegelsen. Sammen med sin kone Lisi bygger han økologiske landsbyer i Vietnam for funksjonshindrede (Eurasia Foundation) – og han arbeidet lenge for Røde Kors. Han er zen-buddhistisk lærer i tradisjonen til Thich Nhat Hanh – og helse-eurytmist.
BNP versus GNH
GNH må ses på bakgrunn av det tradisjonelle BNP (brutto nasjonal produkt) – eller GDP3. I det følgende refererer jeg for enkelhets skyld til BNP som summen av verdien av alle varer og tjenester som omsettes i et land over et år. Det gjelder verdiskapningen i næringslivet, offentlig forvaltning og i sivilsamfunnet. Det viktige er at det handler om produkter som det betales for. BNP brukes ofte for å måle velstandsutviklingen i et land. Her er imidlertid et problem: Varer og tjenester som det betales for, er ikke alltid av det gode for mennesker eller for miljøet. Og en mengde (sosialt) arbeid som utføres, kommer aldri med i regnskapet.
Dette fenomenet forklarte Robert Kennedy på en anskuelig måte i 1968. Jeg anbefaler den lille videoen på Youtube: Robert F. Kennedy challenges GDP4. Her viser han til alt som legges til som positiv økning av GDP-regnskapet: Utgifter til reparasjon av natur-ødeleggelser og katastrofer (som vi til dels skaper selv), ambulanser, nye låser og sikkerhetstiltak, fengsler, sigarett-reklame og industri, motorveier og opprydding etter ulykker, våpenproduksjon (napalm, atomvåpen, rifler), bepansrede kjøretøy for politiet, TV-reklame som forherliger vold – som barn utsettes for en masse – og som skal øke forbruk av absurde leker etc.
Men BNP teller ikke verdien av våre barns helse, (livs)kvaliteten av vår utdannelse, lekens glede, sunn offentlig samtale, våre folkevalgtes integritet, poesiens skjønnhet, visdom, mot, læring, medfølelse (compassion), kjærligheten til fedrelandet. Vi har byttet ut personlig dyktighet og samfunnsverdier med ren akkumulasjon av materielle ting. Kennedy konkluderer: «GDP teller kort sagt alt – bortsett fra det som gjør livet verdt å leve.»
I Bhutans «legal code» fra 1729 sies det at «if the Government cannot create happiness for its people, there is no purpose for the Government to exist». Dette stammer fra tiden da Bhutan ble samlet. Dynastiet Wangchuk fikk makten i 1907, og har hatt 5 konger siden da. Den 4. kongen, Jigme Singye Wangchuk, uttalte i 1972 at «Gross National Happiness» er viktigere enn GNP»5. Kongen innførte demokrati i landet i 2008, han abdiserte til fordel for sin sønn, men samtidig uttalte han at folket kan fjerne kongen om to tredjedeler av de folkevalgte ønsker dette. Utviklingen mot en modernisering av Bhutan er på sett og vis et «top-down-prosjekt». Men nå er det også et grasrots-prosjekt – samtidig. Et eksempel er sivilsamfunnsorganisasjonen Bhutan Centre for Media and democrazy.
Hva er da GNH per definisjon? «GNH måler et lands kvalitet på en mer holistisk måte (enn GNP) og mener at en gunstig utvikling av menneskesamfunnet finner sted når en materiell og en åndelig (spiritual) utvikling opptrer side ved side for å komplementere og styrke hverandre».6 (Min oversettelse.)
I Bhutans konstitusjon av 2008, artikkel 9, står det at «staten skal fremme de forhold som muliggjør streben etter (pursuit of) GNH».
Den første statsministeren i Bhutan, Lyonchhen Jigmi Y. Thinley, har arbeidet sterkt for GNH og formulerte det slik: «Vi har tydelig pekt på forskjellen mellom betydningen av lykkebegrepet i GNH – og den flytende, behagelige «feel good»-betydningen som ofte assosieres med ordet. Vi vet at sann, varig lykke ikke kan finnes når andre lider, og oppstår kun ved å tjene andre, ved å leve i harmoni med naturen, og ved å virkeliggjøre vår iboende visdom og våre sinns sanne og strålende natur.»
Merk: Det er altså en statsminister som sier dette….
Nå har man utviklet et nyansert system, en GNH-Index, for å sette opp grupper av indikatorer (for hvert område) på velferd – for å kartlegge hvordan det virkelig står til med menneskene og naturen i landet, og dermed for å kunne sette i gang tiltak for å forbedre situasjonen der det behøves7. Dette har påskyndet utviklingen i Bhutan betraktelig, hvilket behøves; Bhutan er naturligvis ikke problemfritt. Landet har eksistert temmelig isolert fra omverdenen til for ganske nylig. I møtet med den moderne verden har Bhutan utfordringen å tilpasse seg moderniteten, uten å undergrave sin rike kulturarv – som er høyst levende. Bhutan er et av verdens fattigste land (målt i BNP) – men Asias lykkeligste, og verdens åttende lykkeligste land – ifølge Business Week i 2006.
Bhutan har erklært at landet skal være 100 % økologisk i 2020!
På spørsmålet om hvordan de skal kunne holde Monsanto8 – og andre multinasjonale «predators» ute fra landet, var svaret fra en sentral representant for GNH-arbeidet, at dette sørges for av GNH «screening tools». La oss håpe at det fungerer!
I denne artikkelen kan vi kun se på et par prinsipielle ting:
At GNH bygger på 4 søyler er radikalt. I bærekraft-begrepet etter Brundtland-rapporten (1987) finner vi 3 søyler: økonomisk, sosial og miljø-utvikling. I forarbeidet til toppmøtet i Rio 2012 trykket alle urbefolkninger på, at vi må innføre en 4. søyle: KULTUR. For dem representerer kultur årtuseners visdom, (holistisk) vitenskap og spiritualitet. Her finnes nøkler for en balanse mellom mennesker og natur, og mennesker imellom. Men i en verden der kultur oppfattes som «underholdning» – ble ikke dette forstått. I GNH-begrepet er derimot bevaring og fremming av kultur og spiritualitet helt sentralt. Tross alt: På møtet i Rio var ett av resultatene at stater og organisasjoner blir oppfordret til å utvikle nye indikatorer for måling av velferd i samfunn. Dette har Bhutan holdt på med i årtier. Med hensyn til utviklingen av slike indikatorer samarbeider man med forskere i mange land.9
SKOLE
I Education for GNH, en bok om GNH i skole og i ulike fag i Bhutan, tilordnes «The preservation and promotion of culture» Hjertet, «Environmental conservation» Hodet, og Sustainable & equitable socio-economic development tilordnes Hånden. Den fjerde søylen (Good governance) tilordner man begrepet Home. Om Hjertet, Hånden og Hodet er aktive og i balanse, da har man «good governance» – eller: Om man har «good governance», da er det balanse mellom hånden, hodet og hjertet.
Roten både for økonomi og økologi er det greske ordet «oikos». Oikos betyr «husholdning». Det ser ut til at Bhutanerne har forstått noe vesentlig. Vi ser at søylene og menneskets vesen henger sammen.
I GNH så vel som i nærmest alle urbefolkninger i dag ser vi idealet om å ta kultur på høyeste alvor. Det er i denne sfæren vi kan finne verdier som kan fylle våre liv med innhold og mening som kan erstatte et meningstomt og destruktivt forbruksmønster. I Bhutan bygger man GNH-prosjektet på den buddhistiske kulturtradisjonen. Det er svært fruktbart, og hele den buddhistiske skoleringen støtter opp om en moderasjon av materielt forbruk og en kraftfull åndelig aktivitet. Men det finnes mange ulike kulturer, religioner og tradisjoner her i verden. Om vi søker en formel for innsikten om at hele verden som økosystem er ett, og at mennesket er en integrert del av dette, kan vi si: Alle levende vesener er deler av et nettverk av gjensidig avhengighet.
Vi finner storslagne uttrykk for dette i alle tradisjoner. Vi kunne samle uendelig mye fra alle verdens religiøse tradisjoner som man kan bygge på. Men også: For mennesker som representerer en sekulær holdning, som ikke føler seg hjemme i religiøse sammenhenger, men som søker innsikt og et fundament for en etikk i vitenskap eller filosofi, er det i dag fullt mulig å se at alle levende vesen er innspunnet i ett sammenhengende økosystem, et organisk-materielt system som krever at vi tilpasser oss og skaper balanse.
Problemet i store deler av verden i dag er trefoldig: Vi har blitt separert fra naturen, fra hverandre og fra oss selv. Dette blir synlig i overforbruk av naturressursene og forgiftning av planeten, i økt avstand mellom fattige og rike, i økte psykiske problemer med enorm økning i bruk av psykofarmaka, og i selvmord. For å løse problemene i det ytre (forholdet til naturen og til medmenneskene) må vi begynne med oss selv, i det indre. Derfor taler flere og flere om behovet for personlig utvikling / transformasjon, altså om sammenhengen mellom personlig transformasjon og sosiale endringer. Derfor vokser mindfulness- og andre meditasjonsbevegelser frem i stor stil. Dette er håpefullt. Mindfulness-meditasjon har sine røtter i en buddhistisk disiplin, men sentrale aktører i feltet hevder at de praktiserer og underviser i mindfulness som en rent menneskelig egenskap: evnen til bevisst nærvær her og nå, altså en oppmerksomhets-øving uaktet livssyn hos den utøvende. Om vi snakker om «kunnskapsløftet»burde vi i enda sterkere grad snakke om «oppmerksomhetsløftet».
I arbeidet med GNH i Bhutan vekslet kurset mellom foredrag og samtaler, presentasjoner, gruppearbeid (jeg deltok i gruppen GNH in education), praktisk kunstnerisk øving, studiebesøk samt meditasjon og bevegelse morgen og kveld. Vi hadde fokus på alle de tre «separasjonene» som jeg har nevnt ovenfor. Alt dette handler om spørsmålet: Hva skal til for at vi mennesker skal kunne leve gode og lykkelige liv på denne vakre planeten – med hverandre?
Tilbake i Steinerskolen i Bergen mandag 30. September fortalte jeg om GNH-arbeidet i Bhutan på videregående trinn i rammen av en Mikaeli-feiring. Vi arbeidet så i grupper med spørsmålet som nevnt. Det kom mange interessante svar og refleksjoner. Og det var tydelig at det klassiske BNP-begrepet er utilstrekkelig for å angi graden av lykke/tilfredshet. Her er et veldig spennende felt å gripe fatt i.
GNH er en filosofi, en «way of life», som kan virkeliggjøres i alle kulturer. Det samme er steinerskolen. For meg ser det ut til at vi i GNH-prosjektet har venner over alt på kloden, gode kollegaer i bestrebelsen på å skape en bedre verden.
NOTER:
1: Arbeidsmetode under kurset var knyttet til Otto Scharmers «Theory U».
2: Om GNH Centre: http://www.gnhbhutan.org/
3: Se forskjellen på GNP og GDP på nettet; begge to handler
om rent økonomiske beregninger – og anvendes i stor utstrekning for å måle hvor høy økonomisk aktivitet det er i
et land.
4: http://www.youtube.com/watch?v=77IdKFqXbUY
5: En morsom liten video om GNH: What is «Gross National Happiness» explained in 3 min – Inspired by GNHFund.com – Created by MortenSondergaard.com http://www.youtube. com/watch?v=7Zqdqa4YNvI
6: A short guide to Gross National Happiness Index/ The centre for Bhutan studies, 2012.
7: For å studere konkrete undersøkelsesresultater av GNH i Bhutan, se: http://www.grossnationalhappiness.com/articles/
8: Kontroversielt multinasjonalt kjemi-, medisin- og
jordbruksforetak som er verdens nest største produsent av genmodifiserte frø; involvert i langvarige rettssaker.
9: Se for eks: http://www.stiglitz-sen-fitoussi.fr/documents/ Survey_of_Existing_Approaches_to_Measuring_Socio-
Economic_Progress.pdf
GNH-senteret i Bhutan samarbeider nå med Mind & Life Institute. Leder for Mind & Life Institute er Arthur Zajonc, kvantefysiker fra USA, tidligere leder for det antroposofiske selskapet i USA og mange-årig foredragsholder over alt i verden om temaet kontemplativ praksis i undervisning / akademia. Mind & Life Institute arrangerer møter mellom Dalai Lama og tibetanske munker på den ene siden – og vestlige forskere på den andre. Man samtaler om forskningsresultater fra kontemplative tradisjoner og fra moderne vitenskap – og søker en gjensidig forståelse og inspirasjon. Ett tema som nå er aktuelt, er utviklingen av en sekulær etikk. Det er en oppgave å utvikle en etikk som er allmenn-menneskelig uten å måtte henvise til religiøse tradisjoner. Det er da spennende å se at innsikter fra ulike religiøse tradisjoner stemmer godt over ens med menneskekunnskap og etikk som utvikles på et moderne vitenskapelig grunnlag. Målsettingen med implementeringen av en sekulær etikk er imidlertid å utvikle medfølelse (compassion), oppmerksomt nærvær (mindfulness) og en følelse av gjensidig avhengighet (interdependence) i positiv forstand – i barn og ungdom fra barne-hagen til universitet.
(Se Ha Vinh Tho´s blog: http://havinhtho.blogspot.no/2013/05/gnh-in-europe.html)
GNH-senteret i Bhutan
Buddha Dordenma Project
DE 4 SØYLENE SOM GNH BYGGER PÅ
1) Sustainable & equitable socio- economic development
2) Environmental conservation
3) The preservation and promotion of culture
4) Good governance
Disse fire søylene er inkludert i det mankaller 9 OMRÅDER. Disse omfatter:
1) Psychological wellbeing
2) Health
3) Time use
4) Education
5) Cultural diversity and resilience
6) Good governance
7) Community vitality
8) Ecological diversity and resilience
9) Living standards
Foto: Christian Egge
Morgenstemning
Foto: Christian Egge
1
2
6
1. Tiger´s Nest, 2. Jernbro i Bhutan, 3. To munker fra åpningsseremonien. 4. Fire studenter ved Kunsthåndverkskolen i Thimphu, 5. På stien, 6. Kunsthåndverkskolen i Thimphu.
