“Hjernen min kan være begrenset, men intuisjonen min er sterk! Det gjelder å søke sin indre sannhet.” Det handler om energibevissthet for Erik Nielsen, politisk engasjert bank- og bedriftsgründer, biodynamisk bonde og nibarnsfar – med en spirituell mester i Sveits.
Erik står på toppen av eiendommen sin, skuer mot den vidstrakte horisonten over Arresø, Danmarks største innsjø: «Tenk at det lot seg gjøre for oss å få kjøpt en gård som denne. Annonsen fortalte ikke engang hvor den lå; man måtte møte opp på en annen adresse dersom man var interessert.»
Dette var i 1986, da han kjøpte sammen med sin daværende kone og et annet par. Han peker på de to haugene som likner gravhauger. De er fra tidlige bosetninger, den gang Arresø var en fjord. «Vi har viet den ene til Frøya og den andre til Odin. Og den siste uken har vi levd som vikinger.»
Det er Barbara, konen hans, som utdyper dette: En teltleir nede ved innsjøen. Ingen moderne bekvemmeligheter. Vegetarisk mat, tilberedt fra grunnen over ilden. 10 mennesker, voksne og barn, i datidens drakter, og med pil og bue og enkle spill. Himmelen blir ekstra høy når man lever slik.
Kontrasten mellom det å ha en gård med flere hus og alt man ellers omgir seg med, og så plutselig stå der uten noe: Erik har opplevd dette, da gården brant til grunnen i 1994. Det var en så stor brann at den kom på fjernsyn. Også nabogården tok fyr. Erik prøvde å ta seg inn for å redde det viktigste, og han fikk ut dyrene, men alt annet brant opp. Men midt i alt, sier Erik, skjønte han at dette betydde en ny start. Slikt skjer ikke for ingenting.
Erik er en handlingens mann. Helt fra guttedagene har han vært virksom all sin tid. Han ville heller være i farens trelasthandel enn i barnehagen. Han var bare ti da han tjente sine første kroner der. Han var tolv da han fikk sin første jobb, der han pløyde jord med to belgiske gamper. Han avlet kaniner og solgte dem, og lærte om det praktiske liv av alle småbyens virksomheter, der han vokste opp på Sønderjylland. «Mine to viktigste verdier hjemmefra: åpenhet og frihet, enten det gjelder for meg selv eller andre.»
SELVUTVIKLING
Som attenåring begynte han ved Handelshøyskolen i København. Målrettet fra første dag. Ville bli revisor, og fikk seg jobb i regnskapsavdelingen hos Spies Reiser, der han avanserte hurtig «fordi jeg likte å arbeide og likte arbeidet». Ved siden av jobben underviste han på Handelshøyskolen og var med på utviklingen av en offentlig revisorutdannelse. Det ville livet rundt Simon Spies ble han ingen del av, men Spies skapte en god arbeidsånd, og Mogens Glistrup var en usedvanlig begavelse: «Slik han hadde styr på alt… Jo, de ville at jeg skulle fortsette der, med dobbelt lønn og bil, men nei, jeg skulle jo bli revisor»
På et tidspunkt møtte han en kvinne som han flyttet sammen med: «Hun ville at jeg skulle begynne med selvutvikling». De møttes en gjeng i et nedlagt meieri, der de sov på gulvet og måtte ordne sin egen husholdning. «Hvem er jeg; det var nytt for meg. Og at det skulle finnes en vei innover.» Etter hvert kom Erik i kontakt med «Osho-bevegelsen «… og noen dynamiske meditasjoner, f. eks. virveldans, som gjorde meg klar over betydningen av energi.»
Så ble det slutt med samboeren, og han møtte Lis, som ble hans første kone. Hun introduserte ham for det biodynamiske. Og dette med energi, det var av den største betydning der. «Jeg ble vegetarianer og kjøpte alt jeg fant om Steiner i en liten bokhandel på Østerbro. 30 bind.»
Lis hadde to døtre fra før, og den ene begynte i steinerbarnehage. Erik begynte å lese og lære, om steinerpedagogik, eurytmi og antroposofi. Han dro med Lis på kurser i Danmark, Sverige og Sveits, og han bestilte Steiners samlede verker i 600 bind. På et tidspunkt solgte han og Lis huset på Frederiksberg og flyttet til den biodynamiske gården Torshøj ved Hornbæk. Erik ble stadig mer involvert i antroposofiske virksomheter, som styremedlem på barnehageutdannelsen, eurytmiutdannelsen og i Kristensamfunnet. På et tidspunkt opplevde han det som et kall, å få gjort noe for at disse virksomhetene skulle vokse, og med ideen om å starte en bank, sa han opp revisorjobben: «Banken var et fellesanliggende, basert på tillit. I begynnelsen var det bare noen kontokort i min kontorskuff. Men vi studerte Steiners tanker om tregrening av samfunnslivet og ellers de erfaringene som var gjort i Tyskland og Sveits, og dermed var pengeinstituttet Trion etablert.» Trion gikk senere sammen med Merkur Andelskasse, og på et tidspunkt trakk Erik seg ut.
STORM OG STILLE
Dette med å bygge noe for så å la det finne sin vei videre, det synes å være et tema for Erik. Som med gården som brant: Det nytter ikke å holde fast. Når han rundt 2001 er i gang med bedriften Biosa, er ikke avtalene klare nok, slik at søstervirksomheten som er etablert i Norge, løsriver seg. Dermed eksisterer det nå, utrolig nok, to merkevarer under navnet Vita Biosa. Og nylig har det kommet ham for øre at den multinasjonale giganten Monsanto har tilbudt den kjemiske produsenten Novozymes en gullkantet kontrakt for å produsere et liknende produkt…
Pytt sann, det handler om hva som er bra for verden, sier Erik.
Denne innsikten ble viktig for ham der han hadde etablert seg med den første næringsdrikkvirksomheten på Dragbjerggård. Ideen var egentlig, sammen med Lis og noen andre, å etablere en biodynamisk høyskole, men de fikk ikke økonomien på plass. Lis og Erik overtok gården, og med ett var de bønder, med melkekyr og kornproduksjon. Erik hadde lenge interessert seg for vannkvalitet, og nå fikk han ideen til en korndrikk og kjøpte opp naboeiendommen og enda noe eiendom, og skulle virkelig satse. De var 15 mennesker i arbeid på gården, da kollapsen inntraff. Bakteriefloraen var ute av kontroll, og produktene måtte trekkes tilbake fra landets alle utsalg.
Konsekvensene var fatale: Alle medarbeidere måtte gå, og Erik hadde krav på seg om ti millioner kroner, og han sto alene igjen med 25 kuer.
Hva gjør man i en slik situasjon? Erik vender seg innover. Som i virveldansen: Det finnes et punkt der Erik kan beholde roen. Han stiller spørsmål og får et svar: «Du kan ennå redde gården, men husk at du ikke er en vanlig bonde. Du skal arbeide for verden, og ikke for deg selv.»
Han spør seg rundt etter hjelp, og den kommer i form av 500.000 kroner fra en sveitsisk bank, et rentefritt lån via en bekjent. Det viser seg at dersom gården omdannes til et andelsselskap med ham som hovedaksjonær, kan midlene skytes inn der, slik at noe nytt kan bygges opp. Han får på plass en avtale om nedbetaling av de ti millionene, og i tolv år fremover lever han uten personlig formue og gjør opp sin gjeld.
VISJONER OG INTUISJON
Igjen kommer det en ny retning i Eriks liv. Og igjen er det en kvinne som kommer med impulsene; de to møtes på barnehagelærerutdannelsen der Erik underviser. De gifter seg, og Kirsten, som hun heter, introduserer Erik for en spirituell mester, bosatt i Sveits. Møtet med denne mesteren blir skjellsettende for Erik: «Det fins hjelp å få, om vi lytter innover og utvikler vår indre bevegelighet».
Samtidig med denne nyorienteringen hos Erik skjedde det mye på det yrkesmessige plan: I tiden etter konkursen dro han til Malaysia på et oppdrag for landbruksministeriet. Her møtte han den japanske professoren, Terugo Higa, som var opptatt av nøyaktig det som manglet i Biosa-produksjonen: kunnskapen om effektive mikroorganismer. Erik blir invitert med til professorens forskningsinstitutt og får sågar låne en av hans studenter med tilbake til Danmark, og det ender med at Erik blir ansvarlig for forskningsinstituttets europasatsning. Etter tre år med dette arbeidet satser han så for fullt på å bygge opp Biosa.
Biosa, forklarer Erik, skal tilby sunne produkter til mennesker, dyr og landbruk, basert på aktive melkesyrebakterier. Biosas produkter tilbys nå i 35 land verden over, og fire av Eriks i alt ni felles barn er involvert i virksomheten. Sønnen Eli har overtatt den daglige ledelsen i Danmark, og selv er Erik styreleder og pådriver.
Det er tre områder Erik vil vie sine krefter til fremover: Den videre utvikling av Biosa. Dernest sammen med Barbara, spirituelt og helsemessig baserte aktiviteter på gården, åpne for alle som vil utvikle seg. Og sist men ikke minst, politikken. Erik har engasjert seg i styret for Alternativet, med ansvar for økonomien. «Her søker vi ny måte å drive politikk på, der vi kan snakke åpent og ærlig sammen.» Partiet har bl.a. fremmet lovforslag om direkte demokrati gjennom folkeavstemminger, og Eriks hjertesaker er borgerlønn og økologisk landbruk. Selv var han initiativtaker til den første økologiske lovgivningen i Danmark, ja, i verden faktisk, og han gjorde grunnarbeidet for finansieringen av det økologiske landbruket. Dette var allerede i 1982. I dag dreier det seg bl.a. om grunnvannet og om dyrevelferd.
«Vi danskene, vi er et frihetselskende folk som kan være en foregangsnasjon. Vi må vite å handle i pakt med vår kjerne.»
Jeg ønsker meg en sunnere, åpnere, friere verden!
Parsifal-portrettet
Portrett av en person med en viss tilknytning til steinerbevegelsen. Parsifal er middelalderhelten på søken etter gralen, og som gjennom seirer og nederlag erfarer betydningen av åpenhet, mot, dannelse, og ikke minst – evnen til å relatere, skal han vinne frem.
Foto: Hans Tarjei Skaare