I hagen og naturen kan man gjøre seg erfaringer som berører en på en måte man vanskelig vil kunne oppnå gjennom ren klasseromsundervisning. Jeg ville se hvordan arbeid i og oppmerksomhet rundt hagen kunne bidra til at undervisningsstoffet som møter elevene i 6. klasse i større grad er i tråd med de grønne kompetansemålene i læreplanen. Samtidig ville jeg undersøke hvordan bevisstheten omkring de grønne målene kunne skape en sammenheng og nye impulser til gjennomføringen av undervisningen.
Skolen jeg jobber på ligger vakkert til, men man må ferdes gjennom trafikken for å komme til naturen. Vi har i løpet av de siste årene jobbet med å etablere en skolehage, og nå har hver klasse fra 1. til og med 7. klasse sine egne kasser å dyrke i. Vi er i full gang med å utarbeide vår lokale grønne plan der de gjeldende kompetansemål for alle klassetrinn er samlet. Mange av målene kan dekkes med klasseromsundervisning, men også gjennom praktisk arbeid i og i forbindelse med hagen.
De viktigste ressursene har kommet på plass i løpet av de siste årene. Vi har fått et spirerom med gode lamper i flere hyller, slik at hver klasse har mulighet til å sette i gang med å så tidlig på våren. Kasser med god jord er også på plass, og utstyr til arbeidet i hagen er kjøpt inn. Hagebrukslærer Anna Trede har lagt inn et stort arbeid med å ferdigstille alt dette og har i tillegg utarbeidet en mal for å hjelpe oss med vår grønne plan. Anna tar lærerne med på planleggingen, hun kjøper inn frø og gjør disse tilgjengelige for hver klasse. Flere av klassene har vært med på å så og plante i flere omganger. Ledelsen og kollegiet er positive til utviklingen av hagen, og flere bidrar gjerne i arbeidet. Lærerne får tilbud om å delta på kurset «Økologiske skolehager og bærekraftig læring» ved NMBU, og hvert år har noen i kollegiet hatt glede av å ta del i denne viktige og inspirerende utdannelsen.
For å få til praktisk arbeid i hagen kreves det god planlegging og gjerne flere lærere som kan være med å veilede elevene. Ved å periodefeste aktivitetene i hagen blir det lettere å forutse hva man trenger hjelp til og når. Da er det enklere å finne de rette personene, de kan ta med aktivitetene i hagen når de skriver planene sine, og man får ressursbruken avklart med ledelsen. For å få til dette har hele kollegiet arbeidet med å sette de grønne målene inn i sine fagplaner, de har konkretisert hvordan og når de vil gjennomføre undervisningen. Det er et stort pensum som skal gjennomgås hvert år. Det har derfor vært viktig å gjennomføre prosjektet på en måte som kan inspirere og være mulig å gjennomføre med kun små justeringer med tanke på tids- og ressursbruk.
Grønt fokus året rundt
Elevene som i sommer gikk ut av 6. klasse har vært med på å grave i jorda fra de gikk i 4. klasse. Da fikk de fylle sin første hagekasse med jord, vi plantet noen planter i kassa og noen av elevene var med på å høste. Kurven med litt blomkarse, to gigantiske tomater, en solsikke og en god del grønnkål ble undersøkt med alle sansene. Elevene krydret grønnkålchips som smakte veldig godt etter en tur i stekeovnen. Året etter var både klassen og hagen nye tilskudd til storeskolen. 6. klasse fikk to nye kasser som de fylte med 7 års kompostert hestemøkk, og etterhvert som våren sto rundt hjørnet, gikk elevene gruppevis ned til det nyetablerte sårommet for å velge noen blomsterfrø de fikk plante.
Elevene lærte å lage avispotter den våren, og systematisk ble vinduskarmer og plantebrett i sårommet fylt med løfter om agurkurt, kornblomst, sommerasters, spiselig krysantemum og solsikke. Solsikker ble sådd og plantet overalt i skolehagen, og det var også de som møtte oss med sine strålende ansikter da vi kom tilbake til skolen etter sommerferien. Elevene hadde gledet seg veldig til å bli faddere den høsten, og det var denne nye oppgaven som opptok dem mest tilbake på skolen. De var ikke lenger de yngste på storeskolen og hadde fått en viktig rolle å fylle. Vi startet derfor med å gå på tur med fadderklassen. Turen gikk ned til Nordstrand bad, og oppgaven elevene fikk var å sanke tang til skolehagens bed. Denne turen er nå blitt en fast aktivitet i vår grønne plan.
Skoleårets første periode var frihåndsgeometri, samtidig som historier fra gamle India preget fortellerstunden. Vi tok for oss solsikkene i tegneoppgaver hvor elevene utforsket frøenes plassering i blomstene for deretter systematisk å gjenskape dette på papiret. I Buddhismen kom lotusblomsten oss i møte. Vi dannet oss et bilde av hvordan den hadde røttene plantet i underverden, og den kraftanstrengelse det måtte være å strekke seg fra sølevannet og opp til solen hvor den grasiøst utfolder sin vakre blomst. Lotusblomstfrø ble anskaffet og vi fulgte spent på utviklingen i klasserommet. Neste periode var botanikk, og i den første av de to botanikkperiodene i 6. klasse lærte elevene om elementene og plantenes forhold til dem.
I matteperioden som fulgte tok vi ned solsikkene som hadde hengt oppunder taket i klasserommet siden skolestart. Disse ble telt og delt opp på antall elever slik at vi kunne se hvor mange hver av oss skulle jobbe med. Videre tok vi ut frøene som ble veid og fordelt på frøposer. Elevene fikk tekstoppgaver som de jobbet med gruppevis før alt ble gjennomgått på tavla. Forskjellige oppgaver knyttet til systematiseringen av frøene bidro til at elevene fikk øvd seg på måleenheter, tekstoppgaver og de fire regneartene. Vi fant ut at oppgavene kunne løses ved bruk av forskjellige fremgangsmåter, det oppsto fine matematiske samtaler og de som var ferdige med utregningene hadde alltid som oppgave å lage frøposer og fylle dem. Elevene kalte perioden for «solsikkematte».
Neste periode var en historieperiode hvor elevene ble kjent med Mesopotamia og starten på menneskenes domestisering av dyr og planter. I oldtidens Egypt ble den avgjørende rollen vannet i Nilen har for sine omgivelser tydelig for oss. Elevene lærte om hvordan solen, de øvrige stjernene, månen og planetene ble viktige for menneskenes forståelse av seg selv og tiden. Så kom matteperioden hvor vi bevisst skulle begynne planleggingen av hagen. Temaet var brøk, og vi beregnet alt fra området som var tilgjengelig å plante på til avstanden mellom de ulike plantene. Elevene hadde i lekse å finne planter de trodde kunne vokse i hagen. Informasjon om hvor stor plass planten trenger, i hvilken temperatur den trives, når den skal plantes og hvor mye vanning den krever ble innhentet. Etterhvert som de kom med sine beskrivelser og bilder av plantene oppsto nye regnestykker. Denne perioden startet i begynnelsen av februar og gikk direkte over i at vi kunne begynne å så de ulike plantene.
Utprøvingsprosjektet i hagen
Mange av elevene hadde til nå fått med seg mye av det vi hadde vært i gjennom i løpet av skoleåret, de visste en del om hva plantene trenger og hvor mye plass de hadde å plante på. Vi delte oss opp i grupper og fulgte den samme oppdelingen som i vennegruppene. Dette styrket samholdet, og flere av gruppene fikk endelig til å møtes utenfor skoletiden. Foreldrene fikk tips om hva vi holdt på med og kunne bruke dette som grunnlag for ideer til hva vennegruppene kunne finne på når de møttes.
Vennegruppene fikk i oppgave å bestemme seg for hva de ville plante på sine 2/6 av bedene. Elevene målte opp og skjønte etterhvert at de ikke fikk plass til alt gruppene ønsket. De visste heller ikke hva som best kunne plantes sammen. Nå fikk vi hjelp av Anna Trede som tok ut gruppene, fikk se hva de hadde planlagt og ga ytterligere instruksjoner om hva som faktisk kunne gjennomføres, hvilke planter som skulle plantes sammen og når. Elevene skrev alt ned og vi lagde en planteplan. Noen frø ble tatt med hjemmefra mens andre ble kjøpt inn.
I skoleårets siste botanikkperiode hadde Anna Trede og Camilla Storm praksis i klassen. Nå var vi tre voksne om å planlegge, gjennomføre og evaluere underveis. Botanikkfagets kompetansemål er å kjenne til de fire elementenes egenskaper og funksjoner i naturen, kjenne til og skille mellom blomsterplantenes hoveddeler (rot, stengel, blad, blomst og frukt), kjenne til bestøvning og insektenes rolle for denne og å kjenne til et utvalg ville blomsterplanter – deres navn, utseende og hvor de vokser. De fire elementenes egenskaper og funksjoner i naturen hadde vi jobbet spesifikt med i den første botanikkperioden, og vi kunne nå bruke en del av de kunnskapene vi hadde både som samtalegrunnlag og i selve den praktiske gjennomføringen. Elevene visste om insektenes viktige rolle i naturen og i tillegg til å plante ut planter til høstfesten skulle vi nå også så blomsterfrø langs skolegjerdet. De hadde lært om og sanket frø fra flere ulike blomster på høsten slik at dette ble en repetisjon for å lære plantenavn.
Læreprosessen
Mye av det som foregikk under selve utprøvingsprosjektet var repetisjon av teoretisk kunnskap formidlet til elevene ved hjelp av tavle-undervisning, samtaler, skriving, regning og kunstnerisk bearbeidelse. Elevene hadde også vært med på å så, plante ut og høste inn før. Det var lagt opp til at elevene skulle komme frem til mest mulig av det som skulle gjøres selv, slik at de skulle få et eierskap til plantene og hagen.
Etterhvert som det var på tide å så, gikk gruppene ned til sårommet hvor de fikk hjelp av Anna som hadde oversikt over planteplanene til gruppene. I perioden som fulgte var noen av elevene med ned og vannet eller bare tittet innom mens plantene vokste seg til. På selve utplantingsdagen fikk alle gruppene være med på å plante og så. Noen fikk i oppgave å luke i bedet, mens andre flyttet planter som hadde kommet opp fra året før. De fikk gjette hvilke planter de fant, noen husket hvor de forskjellige hadde stått og etterhvert kunne flere skjelne ugress fra de plantene som skulle tas vare på. Etter å ha introdusert og vist det som skulle gjøres, var læreren hele tiden tilgjengelig for spørsmål. Hvis noen sto uten oppgaver eller hadde glemt seg bort, så hun det umiddelbart og hadde nye meningsfulle oppgaver til dem. Formuleringen av spørsmålene var avgjørende. Istedenfor for eksempel å si «hvorfor gjør dere ikke det dere har fått beskjed om?» sa hun «hvordan går det med …?» eller «hva synes dere om… ?» En og en fikk både oppgaver og instruksjoner fortløpende, læreren var tålmodig og viste gjerne flere ganger. Plantene som skulle plantes ut sto klare ved bedene og etterhvert som bedene var ferdig luket og ryddet, kunne elevene hente planter som skulle plantes ut. Elevene kunne skjelne noen av plantene fra hverandre, men ble enda flinkere til det etterhvert som de fikk i oppgave å hente og plante de forskjellige. En av elevene gikk rundt og noterte hvor de ulike plantene ble plantet.
Evaluering
Gjennom å se prosesser i den ytre verden lærer elevene å kjenne seg selv. Menneskehetens historie fra det gamle India til grekernes høykultur er i seg selv et bilde på hvordan menneskene frigjorde seg gjennom en gradvis streben etter høyere idealer. Elevene fulgte nøye med på historiene og hadde mange innspill som tydet på at de kunne se sammenhenger mellom vår tid i vesten, andre steder i verden og de gamle kulturene. Fordypningen i hage- og naturbruk ga dem muligheten til bedre å forstå historien, samtidig som historien ga mening til arbeidet i hagen. Nordens geografi tydeliggjorde de ulike ressursene naturen har å by på og elevene fikk bekreftet hvor avgjørende menneskenes plassering på jorda er for hva de kan dyrke, sanke eller å jakte på og leve av.
Jeg opplever at fordypningen i hage- og naturbruk, med botanikken og alle tidligere års kjærlighetsfulle forbindelse med naturen som utgangspunkt, har gitt elevene i klassen en mulighet til å forstå seg selv, historien og sine omgivelser på en meningsfull måte. I tillegg har vi arbeidet med kompetansemålene om hverandre, vi har jobbet med grønne kompetansemål i mattetimene, matte i tilknytning til hagebruk i historietimene eller botanikk i engelsktimene. Selve botanikkfaget har også blitt styrket gjennom fokuset på hage- og naturbruk. For selv i den første botanikkperioden hvor vi forsiktig beveget oss inn i naturens tause språk og sammenheng var vi mye ute blant plantene og lærte å bidra til deres trivsel gjennom å iaktta og utføre meningsfulle gjøremål. I andre botanikkperiode fikk vi uvurderlig hjelp fra Anna og Camilla, som i tillegg til å løfte frem kvalitetene til de ulike planteformene ga elevene mulighet til å bli kjent med hver av dem gjennom turer, oppgaver, klasseromsundervisning og hagebruk.
Foto: Steinerskolen på Nordstrand