Lars Pehrson er direktør for Merkur Andelskasse, en meget livskraftig virksomhet i et stadig kriserammet dansk næringsliv. Med etiske perspektiver som går parallelt med de økonomiske. Og et språk som folk føler kan forklare dem om økonomi.
Han er nordjyde fra Hjørring, Lars Pehrson, og han veier sine ord: – Noen jyder mener, smiler han og nikker ut mot en av storbyens hovedgater, – at københavnere snakker for mye. Det får bli om banken og meg, dette, sier han, som om de to var ens skjebne. Men hvem, i de tidlige årene i Hjørring, ville ha gjettet det?
Lars’ foreldre var lærere, og da han var fjorten, flyttet de med Lars for et år til Bergen. Der kom de i kontakt med kreftene rundt Steinerskolen, og siden var de med å starte Steinerskolen i Hjørring. Men dette året i Bergen gikk altså ikke Lars på skole, han hadde skolebøkene med hjemmefra og leste selv til noen prøver, ”det var bare slik det var”. Uansett må han ha holdt orden i bøkene, for to år etter fullførte han 10. klasse i Hjørring, og var klar for å gå videre, ”men med hva”?
Han var i gang med å lære å spille fløyte, ”det var en tilstand jeg kunne være i”. Samtidig var han med å starte opp butikken Aurion i Hjørring, et forbrukerinitiativ med kvalitetsfødevarer fra ulike produsenter. Lars øvde fløyte og hjalp til i butikken, og etter hvert med innkjøp og regnskap, ”for det kunne jeg klare”. Hvor han hadde lært det? ”Det kom med arbeidet.” Som attenåring søkte han så Musikkonservatoriet i Aalborg og fikk en studieplass, samtidig som han fortsatte å passe regnskapene fra Hjørring: ”Jeg ville bli fløytist.”
Bankmann?
Om ikke musikken skulle bli hans livsskjebne, fant han allikevel sin fremtid her, i møte med oboisten Agnete. Jo, de ville begge bli musikere, arbeide i orkester, men det var vanskelig med jobbene; noen løse engasjementer bare, i symfoniorkesteret, hvor det var en generasjon før dem som satt så trygt. Etter konservatoriet ble det steinerlærerutdanning på Agnete. Selv ble han ved å gjøre det arbeidet som måtte gjøres med regnskapene, og det vokste utover på åttitallet; det ble andelskasseetablering og ansettelser og et eget kontor, og på et tidspunkt sa han fra seg den lille stillingen som musikklærer på ettermiddagen.
Og spilte på fritiden, ”og enten man spiller eller lager regnskap, skal jo tingene stemme”… Og stemme med noe i en selv, kanskje? I alle fall viste Lars seg som en som kunne drive forretning.
Skjønt forretning… Det var jo ikke profitten som var av primær betydning for Aurion, det var menneskene som var involvert, samspillet dem i mellom og kvaliteten i produktene. I 1980 hadde geskjeften utvidet med et eget bakeri, ”med først et steinhardt brød og så noen gamle kornsorter, og det slo an; bakeriet er i dag en moderne virksomhet”. På denne tiden var lånerenten skyhøy, opptil 25 prosent, og i et miljø av samsvarende forbruker- og produsentinteresser ble bakeriet etablert med 120 forbrukere som eiere. – Vi var kommet i kontakt med GLS, den tyske antroposofisk-inspirerte banken, og Rolf Kerler der var villig til å satse på oss; det trengtes ingen sikkerhet utover hvem vi var og den lille kausjonen vi stilte.
Senere kom ideen om en spare- og låneforening, hvor initiativkredsen rundt Aurion og den nystartede Steinerskolen i Hjørring kunne hjelpes ad med lån til små prosjekter.
– Disse ideene til en stadig videreutvikling av andelskassen, de har bare kommet, sier Lars, med en hentydning til musikkens betydning som en tilstand hvor ideer beveger seg.
– Og penger er jo flyt, slik som musikken, sier Lars, og setter punktum ved det.
Akkurat i tide
– De første innskuddene i andelskassen var på i alt 200.000 kroner, forklarer Lars. – Det var tilstrekkelig til å komme igang, det holdt med at vi meldte oss for Finanstilsynet. Skulle vi ha etablert en ordentlig bank, måtte man dengang stille med 25 millioner og gjennomgå et veldig byråkrati. Vi tok navnet Fælleskassen Merkur; noen bank var vi ennå ikke, bare medlemmene kunne spare og låne hos oss. Utover på åttitallet ble hele finanssektoren gjennomregulert av EU, men vi var heldige: Spare- og låneforeningene kunne bli andelskasser, som ble etablert som en egen kategori dersom de var startet før 1983, og vi startet høsten 1982!
Det har hele tiden vært noe med timingen, understreker Lars, musiker som han er. – Det gjelder om å gripe ideen når den kommer, der man tror på den. Rasjonelle vurderinger kan tilsi at dette er for tidlig eller for stort, men ettertiden har vist, gang på gang, at hadde det ikke skjedd der og da, kunne det ikke skjedd. Vi hadde aldri kommet dit vi er i dag, med en moderne bank, for dørene lukket seg bak oss. Dels har det hatt å gjøre med alle reguleringer som har kommet, dels med menneskenes holdninger. Den gang var man med på alskens besværligheter for at bli kunde i Merkur; i dag kreves det spisskompetanse og høyteknologiske løsninger fra første dag.
Vi var altså ute i rett tid, der på Jylland, mens her i København var et tilsvarende initiativ, Trion, blitt stiftet i februar 1983, og dermed litt for sent til å bli godkjent. Vi hadde begynt et samarbeid rundt det som fra starten har vært et viktig anliggende for Merkur, nemlig folkeopplysningen om økonomi, der vi startet bladet Sociale Penge, nå Pengevirke. Som en konsekvens av EU-reguleringen kom det til forhandlinger om et nærmere samarbeid, og i 1985 dannet vi sammen Den Almennyttige Andelskasse, fremdeles med to avdelinger, Merkur i Aalborg og Trion i København. Slik fortsatte det i åtte år, men etter hvert ble det klart at denne todelingen av organisasjonen var uhensiktsmessig, og det oppsto noen interne spenninger. I 1993 ble vi så én enhet.
På dette tidspunket kontaktet vi investeringsfondet Gaia Trust og grunnleggeren, den canadisk-fødte finansmannen Ross Jackson, som hadde tjent seg en formue innen finans og donert til fondet. Han er generelt opptatt av å fremme et bæredyktig og ansvarlig næringsliv, og nå begynte han å interessere seg for vår virksomhet. Vi fikk 4 millioner i kapitalinnskudd for å oppgradere kommunikasjonen, og ikke minst, etablere én identitet. Med dette ble vi Merkur Andelskasse – med nye muligheder for å låne ut penger.
Fremtiden må fornemmes
Det å drive en bank med samfunnsansvar, og ut fra andre motiver enn de rent kommersielle, er ikke noe som Merkur har funnet på. Det finnes slike banker i mange land, og et nettverk hvor de samarbeider. Global Alliance for Banking on Values, heter det, og er ment som et kollektivt svar på den økonomiske krisen, med konferanser, felles kapitalprogram og felles ungdomsprogram. Lars smiler engasjert: – Det er ikke bare Wall Street; også vi har en bankmodell, og den er fullt konkurransedyktig!
Her dreier det seg om å arbeide med helhet fremfor del, og om å gå fra ego-systemer til øko-systemer, som økonomen Carl Otto Scharmer har uttrykt det i sine bøker om U-teorien. Helt konkret er det mulig å oppøve evnen til å handle ut fra det man fornemmer er ved å bryte frem, fremfor stadig å handle ut fra fortidens erfaringer. En mer musikalsk handlemåte?
Jo, Lars holder seg à jour med nye tanker om økonomi, han debatterer ivrig og han anmelder bøker for leserne av Pengevirke. Han foreleser for studenter, men er mer etterspurt på studier for bærekraft enn på økonomistudiene, så vel i Norge som i Danmark. Det er heller ikke regnearksøkonomene fra departementene som kommer til hans offentlige foredrag, men folk flest. Og kanskje motsvaret til dagens utvikling må komme nedenfra? Det i alle fall slik Lars arbeider. For dette arbeidet fikk han i fjor Ebbe Kløvedal Reichs Demokratistafett.
I dag er Merkur en bank med tjenester som andre banker, med kontorer i København, Aalborg, Aarhus og Odense. Med engasjementer i prosjekter over hele Danmark, på etisk grunnlag. 23.000 kunder og en forvaltningskapital på 2,4 milliarder. Og resultatet, det er igjen positivt, etter år preget av finanskrisen, dog mindre alvorlig enn i resten av bankverdenen. Finanskrisen førte nærmest til en fordobling av kundemassen. Så nå, en rikelig innlånskapital og stadig mer penger å låne ut!
Og Lars, han er fremdeles bare 56 og ser for seg mange gode år med Merkur. Og krisen, den tror han er på retur, ”for folk har igjen begynt å ha tillit til fremtiden, og det er jo det det handler om”.
På det tidspunkt hvor de tre sønnene begynte å bli klare for Steinerskolens videregående, og hvor det også var tydelig at det var i København hovedaktiviteten lå for Merkur, bestemte han og Agnete seg for å flytte fra Jylland til Sjælland; et aldri så lite sprang. Agnete fikk seg arbeid som klasselærer og orkesterlærer ved Steinerskolen på Nordsjælland, og de bosatte seg i Bagsværd, med 13 kilometer sykkelvei for Lars inn til Vesterbro.
Det var sunt å flytte på seg, mener han; å bryte med vaner og det vante. Men København for en nordjyde? – Mye bedre enn hva noen jyder vil ha det til! Her er storbyens mangfold, med en åpen atmosfære for å velge utfra egne verdier. Det er bare det, som så mange sier, at man skulle rukket så mye mer. Noen flere kvelder på Filharmonien, for eksempel… For slik er det fatt, bankmann som jeg er blitt, at den gode musikken, den spiller jeg ikke lenger selv, den må jeg lytte til hos andre.
Det er ikke bare Wall Street; også vi har en bankmodell, og den er fullt konkurransedyktig!
Foto: Hans Tarjei Skaare