Glimt fra enkelte empiriske studier
Selv om empiriske studier om effekten av steinerskolens pedagogikk er mangelfull, finnes det likevel noe. Her presenteres blant annet noen av studiene som har fått pressens oppmerksomhet.
I et intervju i Dagbladet 6.2.2010 sier allmennlegen Jørgen Skavlan at han i motsetning til sine søsken, ikke gikk på Steinerskolen fordi han «fungerte så fint på vanlig skole». Slik bidrar Skavlan indirekte til å underbygge myten om at den offentlige skolen er for de «velfungerende», mens Steinerskolen helst er for dem som strever litt. I intervjuet påpekes det at hans søsken ble kunstnere, mens Jørgen ble lege. En uinformert leser kan lett tolke utsagnet dit hen at steinerskolen er for elever med en kunstnerisk åre eller for dem som setter trivsel i høysetet, selv om det skulle gå på bekostning av kunnskapen. Men går trivsel i skolen på bekostning av kunnskapstilegnelsen, slik mytene gjerne vil ha det til? En måte å besvare slike spørsmål er å vende seg mot det som finnes av forskning. Og selv om ikke alle svar på komplekse og til dels motsetningsfylte temaer er å finne der, kan vi kanskje danne oss et bilde? I påvente av mer forskning rundt steinerpedagogikk skal det i det følgende presenteres noen glimt fra enkelte empiriske funn.
Forskning på steinerskolen
Forfatteren Michael Ende, verdensberømt for sin bok Momo, eller kampen om tiden, sier det slik: «At skole ikke var synonymt med «kontinuerlige nederlag», hadde jeg knapt kunnet forestille meg før jeg kom til Steinerskolen (… ) Det var for meg en slags positiv sjokkopplevelse». Sitatet er hentet fra der Bild, som i 1982 gjenga resultatet av den første store empiriske undersøkelsen om steinerskolen, finansiert av Undervisningsdepartementet i Bonn. Tre uavhengige forskere fant at steinerskole-elevenes kunnskapsnivå lå over gjennomsnittet i den offentlige skole.1 22 prosent tok eksamen artium, – nesten tre ganger høyere prosenttall enn landsgjennomsnittet.
Også undersøkelser fra Norge og Sverige på 1990-tallet antyder at steinerskoleelevene klarer seg svært bra etter 12. klasse. Studiefrekvensen var høyere enn landsgjennomsnittet og arbeidsledigheten lavere.2 I 2006 kom sluttrapporten fra en treårig sammenlignende studie mellom elever i steinerskoler og offentlige skoler i Sverige. Den viste at steinerskoleelever i større grad tar høyere utdannelse.3
I New Zealand starter leseopplæringen i offentlig skole når barna er 5 år. En studie fra 2012 viser at steinerskolelever, som starter leseopplæring to år senere, tar igjen dette forspranget, og som 11- åringer lå leseferdigheten over gjennomsnittsnivået for den offentlige skolen.4 Om dette skyldes steinerskolens pedagogiske prinsipper eller foreldrebakgrunn, gir ikke rapporten klare svar på.5
Internasjonalt finnes det mer enn 1000 steinerskoler, over 2000 barnehager og flere hundre sosialterapeutiske skoler og institusjoner. Likevel er det gjennomført relativt lite forskning på pedagogikken og resultatene av denne. For eksempel kan Tyskland, med sine 229 steinerskoler, ikke vise til flere empiriske studier av steinerskolen enn de som kan telles på en hånd. Dette til tross for skolens lange tradisjon og praksis, og at steinerskolepedagogikken har vært et av Tysklands største eksportprodukter.
Oppsiktsvekkende
Men den siste store empiriske studien, fra 2012, har vakt oppsikt i Tyskland. Studien tar for seg steinerskolen versus offentlig skole. Den fokuserer ikke på kunnskap, og påviser heller ikke signifikante forskjeller mellom steinerskoleelever og elever i den offentlige skolen, men undersøker primært skolekvalitet og elevers læringserfaringer. Studien antyder at steinerskoleelever lærer med større begeistring, kjeder seg mindre og opplever en individuell tilpasset undervisning. De lærer også å kjenne sine egne sterke sider og opplever mer støtte fra lærerne. På grunnlag av funnene i rapporten fastslo den tyske avisen Die Welt den 27.09.12, at steinerskoleelever er mer «livsdyktige» enn elever i den offentlige skolen6, og spurte om det ikke er «Steinerskoleelever … som danser navnene sine?». Dr. Andreas Schleicher, stedfortredende direktør for OECDs utdanningsseksjon og hovedansvarlig for studien, viser til at steinerskoleelever har større selvtillit, er mindre stresset og har færre helseproblemer, slik som søvnforstyrrelser og skolerelatert prestasjonsangst.7
Dr. Schleicher mener at steinerskolens vektlegging av personlig ansvar og selvbestemmelse bidrar til at elevene er godt rustet til det samfunnet krever i dag. – «Nesten alle kan i dag bestå de fleste prøver ved hjelp av en smarttelefon», sier han, – «men om en vil at barnet skal bli litt smartere enn en smarttelefon, da må de undervises i andre ferdigheter». Kreativ og løsningsorientert kunnskap er steinerskolens styrke. Også det kunstneriske og kulturelle oppmuntres mer i steinerskolen, og elevene deltar i mye større grad i slike aktiviteter utenfor skolen.
Studien ble gjennomført i 2009–2011 og er basert på en spørreundersøkelse vedrørende skolekvalitet og læringserfaringer ved 10 tyske steinerskoler. 800 elever i alderen 15–18 år deltok, og det ble foretatt 50 dybdeintervjuer av elever og foreldre. Prosjektet ble ledet av Dr. Heiner Barz, professor ved Heinrich-Heine, Dr. Sylvia Liebenwein fra Universitetet i Düsseldorf og Dr. Dirk Randoll ved Alanus Hochschule. Studien opererte ikke formelt med en egen kontrollgruppe, fordi det allerede forelå tilsvarende data fra elever ved Tysklands offentlige skoler. Dette sammenligningsgrunnlaget gjør studien unik. Den ble finansielt støttet av Software AG Stiftung Darmstadt og det Tyske Steinerskoleforbundet. Rapporten kom i bokform i 2012.8
Indikasjoner og funn
74,9 % av steinerskoleelevene svarer at de opplever glede ved læring, mot 67,2 % av elevene i den offentlige skolen. 78,6 % av elevene i Steinerskolen mener at undervisningen som oftest er interessant, mens det tilsvarende tallet for offentlig skole er 54,5 %. Ved Steinerskolen mener 64,8 % av elevene at læreren interesserer seg for den enkeltes fremgang, mens svaret er 30,5 % hos elever i den offentlige skolen. På spørsmålet om læreren gjør undervisningen interessant og spennende, svarer 50,4 % av steinerskoleelevene bekreftende, versus 23,3 %. 11,7 % av steinerskoleelevene opplever at de har søvnproblem p.g.a. skolestress, mens tallet for elever fra offentlig skole er 17 % .
Studien belyser også sider ved steinerskolen som elevene er kritiske til, for eksempel at det kan være problematisk å ha samme klasselærer i åtte år. Andre etterlyser faglige utfordringer og individuell differensiering. Overgangen fra ungdomstrinnet til videregående steinerskole kan også for noen elever oppleves som stor.
Dr. Schleicher avslutter med å fastslå at studien viser at steinerskolen i praksis lever opp til sitt ideal om «læring tilpasset barnet», selv om heller ikke steinerskolen makter å tilby en ren «ønskekonsert». Det skal selvsagt understrekes at steinerskoler i Tyskland eller New Zealand både har ulikheter og fellestrekk med norske steinerskoler. Både rammebetingelser og skolelovgivning varierer fra land til land. Studier hvor steinerskoler sammenlignes med offentlige skoler, kan heller ikke tolkes uavhengig av kjennskap til det skolesystemet sammenligningen gjøres med. Likevel er det interessant å følge med på det som kommer av forskning, blant annet fordi noe av det egenartede ved steinerpedagogikken synes å komme til syne, på tvers av land og skolesystem. b
1 Der Spiegel nr. 51/81, 11.01.1982. 1460 Steinerskoleelever av årgangene -46 og -47 deltok i undersøkelsen.
2 Tidsskriftet Steinerskolen nr. 1, 1995. Alf Bugjerde: Spørreundersøkelse blant tidligere Steinerskolelever.
3 Waldorfskolan – en skole för människobildning. Slutrapport från projektet Waldorfskolor i Sverige. Dahlin, B., Liljeroth, I., og Nobel, A., Karlstad University Studies,2006. Det treårige forskningsprosjektet viste dessuten at elever ved steinerskoler er mindre rasistiske, mer tolerante, kjennetegnes ved større sosialt og moralsk ansvar, og har lavere toleranse for mobbing.
4 http://www.spiegel.de/schulspiegel/wissen/waldorf-schueler- lesen-besser-laut-studie-aus-neuseeland-a-835406.html,
5 Early Childhood Research Quarterly, Volume 28, Issue 1, 1st Quarter 2013.
6 http://www.welt.de/print/welt_kompakt/print_wissen/ article109490768/Lob-fuer-Waldorfschulen.html
7 http://www.schulemachen.com/_PDF/Zusammenfassung WaldorfStudie.pdf
8 Bildungserfahrungen an Waldorfschulen – Empirische Studie zu Schulqualität und Lernerfahrungen, Barz, Liebenwein, Randoll. Springer VS, Wiesbanden, 2012.