Hvis ungdommen selv stilte spørsmålene…

De røyker mindre og trener mer. Til og med kongen nevnte dette i sin nyttårstale. En stor undersøkelse blant over 8700 ungdommer i Vestfold fylke i Norge viser det samme. Men er det sant? Er ungdommen virkelig sunnere i dag enn før? Vi spurte to jenter som har vært med på den nevnte under­søkelsen og deltatt i bearbeidelsen av den.

En prat om ungdom og helse med Embla Regine Rasmussen og Urte Sniaukstaite, 3. vg. Steinerskolen i Vestfold.

De er unge. De er ivrige, og de er engasjerte. Vi treffer Embla og Urte en ettermiddag på nyåret og spør om undersøkelsen de har vært med på.

– De voksne var så begeistret for resultatene! Ikke minst da de så at 80–90 % av ungdomsskoleelevene trener mer enn 1–2 ganger i uka. De mente at det var så positivt.

Ja, er det ikke det?

– Men de skjønner jo ikke at flesteparten som trener ikke gjør det for helsen, men for å se best mulig ut! For å få idealkroppen de ser hos stjernene og på reklamen. Det er presset utenfra som gjør det, ikke ønsket om å være sunn.

Det kan kanskje forklare de høye tallene for depresjon og liten tro på fremtiden?

– Ja, det er særlig jenter som har dårlig selvbilde. Hele 53 % av jentene sier at de synes ofte de er stygge. Det er mange!

Hva med fysiske plager?

– Det er mest hodepine, magesmerter, kvalme og nakke/skulderproblemer. Det er slik det kommer frem i undersøkelsen.

Stemmer det med det dere kjenner til fra egen hverdag?

– Ja, men det er også mye plager som ungdom ikke skulle ha, som rygg-, hofte- og kneproblemer i tillegg til nakke/skulder. Det er ofte idrettsskader. De som trener, trener ofte veldig hardt, for det er om å gjøre å bli best! Det holder ikke bare å trene eller drive en idrett bare for gøy. Du må bli best. Jeg kunne for eksempel tenke meg å begynne med en ny idrett, men jeg synes jeg er for gammel når jeg er atten år. Da kan jeg ikke bli så god. Det er allerede for sent!

Det er igjen dette presset som vi snakket om.

– Ja, jeg tror ungdom presser seg selv i tillegg til alt som står i media, og så er det foreldrene da. Noen av dem presser på for at barna skal bli så gode som mulig og må begynne veldig tidlig. Jeg begynte f.eks. på ballet da jeg var fem år, sier Urte. – Og jeg begynte da jeg var to! sier Embla og himler med øynene.

Men hvordan er det med røyking? Det virker som om det er mange færre som røyker nå enn for ti år siden?

– Ja, men igjen er det noe som ikke kommer frem i undersøkelsen. Spørsmålene er galt stilt. Det er ikke noen mellomting, enten røyker du eller så røyker du ikke. Alle de som er «festrøykere» kommer ikke frem her. At det er hele 70 % av ungdommen i 1.vg. som aldri har røkt, er mye, men så er det over 20 % som snuser, så det veier jo en del opp.

Hva med narkotika?

– Det klareste svaret kom da ungdommen ble spurt om de trodde de kunne få tak i hasj innen to dager, og alle svarte et rungende JA! Vi snakket en del med helsesøster, for hun var ute etter hjelp og tips for å få bukt med dette i ungdomsskolen. Det er tydelig at de har et problem noen steder.

Mobbing

Mobbing må jo ha vært en del av denne undersøkelsen? Hvordan falt det ut?

– Ja, dette var de voksne veldig fornøyd med, for det viste at «bare» 2 % av elevene i vgt blir mobbet jevnlig og vil ikke gå på skolen. Men hallo?! 2 %! Hvis du tar en skole med 1000 elever, så er jo det veldig mange!

Ble dere spurt om hva som kan gjøres for å løse noe av dette?

– Ja, vi arbeidet i grupper med løsnings­forslag og snakket bl.a. med rektor på en av de store skolene. Vi foreslo noe av det som vi kjenner fra Steinerskolen, bla. med å reise på introduksjonstur ved skolestart for å bli bedre kjent. Det skulle han ta opp. Kanskje får de det til. Litt gøy at vi har foreslått det da!

Tilbake til den fysiske helsen. Hvordan er det i deres omkrets. Er det mange som fokuserer på trening og sunn livsstil?

– Det er noen som er veldig fokusert, men det er ofte fordi de har problemer. Det er for eksempel en jeg kjenner som fikk anoreksi og er blitt veldig fokusert på sunt kosthold og helse, men det er fordi hun MÅ. Og slik er det med mange. Så er det de som ikke trenger fordi de er i generelt god form og kan spise det de vil. Og så er det de «normale» som kanskje er blitt påvirket hjemmefra til å leve sunt.

Det er hele tiden snakk om å se best mulig ut, og det er nok mer ekstremt enn før. Du må huske på at det ble ikke brukt så mye retusjering før. Det er så mange perfekte kropper å se på reklamen.

Matvaner

Hvordan er det med brus? Eller sukkerholdige drikker? Er det vanlig? Jeg ser at det er mye mindre på skolen. Og diabetes er en sykdom på sterk fremmarsj!

– Ja, det er veldig vanlig. Ikke på skolen kanskje, men når jeg er på besøk i en annen skole, og vi spiser sammen, er det nesten alle som sitter med en brus foran seg, kjøpt i kantina…

Men vann er jo blitt så vanlig å drikke til alle tider?

– Ja, vi vet at vi skal drikke vann, og særlig jentene er flinke til det. På skolen i Larvik er de også veldig flinke. Der blir du oppfordret hele tiden: Har du husket vann? Og elevene må gå forbi vannet på vei inn i klasserommet.

Matvaner? Er det mange vegetarianere?

De fant ut at det er 4–5 i klassen deres, men det er spesielt for steinerskolen. Ellers er det liten kunnskap og forståelse, mente de, for Embla må hele tiden forklare hvorfor hun er vegetarianer. Noen få, som er politisk aktive, tenker på miljøet i denne sammenheng, men det er ikke mange, mente de.

Hva med sykdommer og allergier?

– Det er masse allergier! De ramset opp mange i klassen… – kyssesyken har i alle fall tre i klassen hatt. Så er det underlige ting som utmattelsessyndromer som er ganske vanlig. – Det er en virus, sier Embla som kjenner dette på nært hold.

Kanskje gjør dere for mye? Prøver jeg meg på.

– Njaaa… de drar på det…

Men jobb ved siden av skolen, engasjement på annet hold, …hvordan blir det tid til alt? Vil dere for mye?

– Kanskje det, men det er et press, og det er ikke lett…

For å komme til en avslutning. Synes dere slike undersøkelser som dere har vært med på, er viktige?

– Ja, sier de, – men ungdommene burde vært med tidligere, vært med på å lage spørsmålene. Da hadde det blitt nærmere virkeligheten. Det er jo vi som kjenner forholdene best.

Og forbindelsen mellom fysisk og psykisk helse?

– Ja, de går i hverandre. Så selv om mye av det fysiske ser veldig bra ut, er det et tankekors når man ser at 60 % av alle jentene synes alt er et slit. 21 % føler håpløshet for fremtiden og 29 % er deprimert. Og det er alltid flere jenter enn gutter. Hva hjelper det med å være «sunn» da?

Men de skjønner jo ikke at flesteparten som trener ikke gjør det for helsen, men for å se best mulig ut!

Jeg tror ungdom presser seg selv i tillegg til alt som står i media.

Foto: Vincent Harlan

Astrid Bjønness

Astrid Bjønness, hovedfag russisk fra Universitetet i Oslo, mangeårig lærer i språk og historie på videregående trinn, Steinerskolen i Vestfold.