Hvor er eurytmien om 100 år?

Da utføres det gledefylt og helsefremmende bevegelse i alle kriker og kroker, på alle gatehjørner og torg! Setningen er inspirert av dikteren Edith Södergran som begeistret utbrøt; at i løpet av kort tid, ville hver spurv kvitre og synge om innholdet av arbeidet og tankene til Rudolf Steiner. Ja, så helt feil tok hun ikke. Antallet steinerskoler vokser over hele verden.

Eurytmi har vært en del av steinerpedagogikken fra dag en. Ordet Eurytmi betyr fullkommen rytme eller bevegelse, nettopp det håper jeg at faget kan være om 100 år. Vi har i Norge nylig startet en ny form for eurytmilærerutdanning. Fokuset er formidling og metodikken skal være erfaringsbasert, vi håper gjennom dette å møte fremtidens muligheter og oppgaver på en levende og kreativ måte.

Alle bærer vi et fullkomment bevegelses-uttrykk for hvem vi er og hva vi føler. Et blikk for dette ser jeg på som et nødvendig redskap for pedagoger i fremtiden. Derfor drømmer jeg om en fremtid der skillet mellom fagene viskes ut, der prosesser, indre og ytre bevegelse virker sammen og der bevegelse gjennomtrenger alle fag. Steinerpedagogikken er formet av rytme; timen, dagen, uken og året. Vi som underviser i steinerskolen ser etter en livgivende rytme i alt vi gjør. Dette håper jeg blir en enda større del av steinerpedagogikken i fremtiden.

I tillegg ønsker jeg meg en dypere forståelse av hva elevene forteller oss gjennom sine bevegelser, i blikk, holdning og muskelspenning. I eurytmi­timene har vi en gyllen mulighet for å ivareta det medmenneskelige. Fagets viktigste innhold er nettopp dette: å være mennesker sammen.

Eurytmien kan gjennom sitt rike innhold lære oss å forbinde oss med oss selv, våre medmennesker, vår kulturarv og med naturen.

I vår tid med tidlig barnehagestart og mange relasjoner fra ettårsalder er relasjonsdannelse et stadig mer sårbart område, her har vi et godt virkemiddel i eurytmifaget.

Eurytmi er i første rekke en kunstnerisk dannelsesvei som støtter opp om enkeltmennesket og gir mulighet for samhandling. Elementene i eurytmien er både det menneskeskapte og hentet fra naturen. Dikt, ballader, eventyr og musikk, hele kunsthistorien er vevd inn i faget gjennom geometri og rytmer, både naturens rytmer og kunstens, de hørbare og de synlige.

Elementene; luft, ild, jord og vann er med, fra dikterisk lekenhet i barnehagen og i de første skoleårene, til naturfaglig presisjon på ungdomstrinnet. Fargene, hvordan de oppstår i møtet mellom lys og mørke, settes inn sammen med hele spekteret av følelser, planetenes bevegelse og fiksstjernenes betydning gjennom myter og dyrekrets møter elevene på de høyere trinn.

Som eurytmistudent opplevde jeg kunsthistorie med Arne Klingborg. Han hadde en begeistrende måte å beskrive alle kunstnere på. De ble, uansett hvor store motsetninger de viste, skildret med den samme glødende beundring. Skildringen av Mondrians søken etter Det Absolutte Maleri, der han til sist kommer frem til: Hvit firkant på hvit grunn, har stadig fascinert meg.

I løpet av studiet gledet jeg meg til å se hvordan eurytmien ville utvikle seg. Jeg så for meg hvordan alle veier ble prøvd ut helt til noen kom frem til at den rene eurytmien er; beveget ro. En skikkelse i ro, men med potensiale for bevegelse intakt, åpent, våkent og ventende. Dette idealet, at alle søkte sine egne uttrykk har jeg fortsatt med meg og jeg opplever at hvis vi lar eurytmien få rom til å utvikles individuelt, kan den bli det ordet betyr: «Fullkommen rytme eller fullkommen bevegelse».

Foto: Freddy Wike

Gudrun Sanden

Eurytmist, foredragsholder og leder for «Eurytmiutdanning Norge», en nystartet praktisk-pedagogisk eurytmiutdanning.