Hvorfor tysk?

I dagens samfunn har de andre fremmedspråkene en vanskeligere posisjon opp mot engelsk, fordi nytteverdien av dette språket er svært tydelig for både elever og foreldre. På mange steinerskoler undervises det i tysk som 2. fremmedspråk. Når Tyskland året rundt ikke kan skilte med lange og varme strender, må det andre boller til enn Tapas for å lokke frem begeistring for dette vakre språket. Engasjement og begeistring er nøkkelord for all undervisning, og her har læreren en oppgave i å inspirere og smitte med språkglede.

Språkundervisningens mål er å få elevene til å sanse språket, å skape indre bilder, gi gode opplevelser, skape fleksibilitet og positive, følelses­messige bindinger. Kompetansemålene i fremmedspråk er inndelt i bolkene språk, kommunikasjon, kultur og samfunn, historie og litteratur. Allmenndannelsen er dermed et svært viktig moment, og det overordnete formålet er en positiv innlevelse i og forståelse av andre menneskers kulturelle uttrykk, tenkemåter og mangfoldet i verden.

I møte med et annet språk bruker vi flere sanser enn bare hørselssansen. Med synet kan vi se mimikken, kroppsspråket, bevegelsene og lese av munnen. Steiner mente at språksansen iakttar språkets egentlige vesen, nemlig dets lyd­kvaliteter med vokaler og konsonanter, lyd­­for­bindelser og ord. Vi kan si at språksansen formidler både det verbale og nonverbale språket. Steiner ønsket at språkene skulle oppleves gjennom språkenes melodi, rytme og klang og ikke bare tilegnes ut fra nytteverdi-prinsippene. Gjennom samtlige skoleår legges det til grunn at språkene har dimensjoner ut over den rene informasjons­formidlingen.

Tysk

Tysk har i sin grammatikalske oppbygging klare og tydelige strukturer med fargerike språk­elementer. Det rytmiske elementet, når det gjelder dikt og vers, er fengende. Språket er på mange måter anskuelig og har likhet med det norske språket da begge språkene kommer fra den germanske språkstammen. Det sies at 40 % av de tyske ordene er transparente i forhold til de norske, dette gjør det så mye lettere for elevene å forstå «Der Arm, die Hand, der Finger und das Knie» og «Die Fische schwimmen». Mellom tale- og skriftspråket er det stor overensstemmelse. Uttalereglene er tydelige, og våre elever leser tysk forholdsvis lett.

Tysk har en unik uttrykksform og muligheter med sterke konsonanter og tydelige diftonger. Når det gjelde det siste, har det en viss likhet med nynorsk. Kasus som både er mer omfatt­ende i vårt samiske språk og i hele Øst-Europa, klarer elevene etter hvert bra.

Kulturelt har Tyskland vært viktig for mange norske kunstnere, både billedkunstnere, diktere og musikere på deres kunstneriske vei. Tysk er et sentralt språk i Europa, både Østerrike og Tyskland har felles språk selv om språkmelodien er litt annerledes. I Sveits lever tysk, fransk, italiensk og retoromansk side om side. For alle som tenker nytteverdi; det er over 100 millioner mennesker som har tysk som morsmål i verden, og det norske næringslivet har et uttalt ønske om ansatte med tyskkunnskaper, fordi Tyskland er vår største handelspartner.

Det første møtet med tysk

Undervisningen på barnetrinnet bygger på anerkjent viten om barns språktilegnelse gjennom etterligning, og ved å involvere hele barnet. Steiner mente at språksansen iakttar språkets egentlige vesen, nemlig ordenes lydkvaliteter og forbindelser med vokaler og konsonanter. Likeså bygger talespråket på en dypere mellommenneskelig forståelse. Målet er å få elevene delaktige i dette. Ordforråd henter vi fra de nærmeste omgivelsene. Det læres og øves i felles­­skap, i talekor. Språkundervisningen i små­-­klassene 2.–4. kjennetegnes av fellesskapets dynamiske innsats. Det resiteres og synges i kor. Det klappes, stampes, danses, ja kort sagt beveges i et godt rytmisk samspill. Her er det flere sanser som er delaktige. De mange sanseopp­levelsene fordyper språkforståelsen og forsterker begrepsoppfattelsen. Fellesskapet er også støttende for eventuelle enkeltprestasjoner.

Her er årene med stor begeistring for tysk­undervisningen. Jo mer levende og engasjert vi kan forholde oss til språket og barna, jo sterkere skapes de indre bildene, og de empatiske kreftene styrkes. Elevene får et stort ordforråd, og mange ulike ordklasser er kjent, uten at dette er teoretisert. Selv spørreord, spørsmål og svar er en selvfølgelig del av undervisningen. Etter hvert får det skriftlige også innpass via kjent bearbeidet stoff.

 2. klasse: Wir wollen eine Reisen machen, dazu braucht man viele Sachen, das Hemd, der Pullover, der Rock und die Hose, das grüne Kleid, mit der roten Rose … Visuelt undervisningsmateriell for barnetrinnet: Anna Christina Lorenzen.

Mellomtrinnet 5.- 7. klasse

Nå får undervisningen helt naturlig en annen karakter. Veien fra fellesskapets og talekorets bærende kraft til en mer bevisst og individuell kognitiv læringsprosess, bygger og støtter seg fortsatt på fellesskapets dynamikk. Med økt fokus på språkets og grammatikkens strukturer utvides også evnen til å være skapende og kreativ i det skriftlige og muntlige arbeidet.

Språkbegeistringen hos elevene fortsetter. Den må vedlikeholdes og utvides. Sansen for poesi er fortsatt til stede. Diktene kan nå ha mer humor og snert.

Med gode, humoristiske og spennende dialoger og sketsjer treffer vi elevenes begeistring. Elevenes behov for større faglig fordypning og innsikt vokser. Klargjøring av fenomener og oversikt i de kognitive prosessene er reelle behov som undervisningen må ta hensyn til, men uten at språkbegeistringen tørker ut.

Spørreordene de kjenner fra småklassene, kan de i større grad bruke til å formulere egne spørsmål eller svar. At verbene har ulike endinger i forhold til de ulike personlige pronomen i entall og flertall, har de fått med seg gjennom alt det som er hørt, beveget og opplevd. Et strukturert verboppsett hører hjemme senest i 7. kl. Nå er tiden kommet for ordbøker, lage egen gram­ma­tikk­bok med uttaleregler og andre gram­ma­tikalske nødvendigheter. Elevene har utviklet en skjerpet iakttagelsesevne med en gryende kau­salitets tenkning: årsak – virkning. Tysk setningsoppbygning har en klar struktur og en meget tydelig formkraft. Evnen til å følge utviklingen i et hendelsesforløp, hjelper også elevene til å se sammenhengen i språkets oppbygning. Denne indre anstrengelsen fører til at viljes­kreftene blir styrket. For tysk betyr en slik iakttagelsesevne at språkets iboende og regulære ortografiske strukturer lettere kan forståes og bli tilgjengelige. Viktig i hele denne faglige prosessen er å videreføre og styrke språkbegeistringen. Et skuespill gjør susen i alle årene på mellomtrinnet.

Ungdomstrinnet 8.–10. klasse

I 8. kl. begynner det alltid nye elever som ikke har gått på en steinerskole før. Noen ganger hadde disse ungdommene i utgangspunktet ønsket seg spansk, men det tilbyr vi ikke på den skolen jeg arbeider. Jeg blir rørt og veldig glad når deres foreldre etter en stund takker meg. De sier at deres ungdommer synes faget er flott og at tysk som språk, er vakkert. En elev i 10. kl. som kom på barnetrinnet, takket meg for hvordan jeg brukte poesien i undervisningen.

Det varmer mitt hjerte når alle mine ungdomsklasser resiterer med begeistring og liker å fremføre dikt på månedsfestene. Tyske diktere har gjennom tidene skapt mange og flotte dikt. Dikt må ikke forstås umiddelbart. Det er ikke bare innholdet som betyr noe. Det å sanse lydene, kraften og rytmen i et språk, er en berikelse som kan gå mye dypere enn innholdet. Ungdommen har stor sans for diktenes forskjellige karakter, og hvordan vi kan skape spenningsmomenter. Hvordan får vi fram forskjellen mellom det dramatiske, episke eller humoristiske, og hvordan unngår vi faren for monotoni i resitasjonen? Elevene er kreative, og de tyske diktene skaper gode stemninger i klassen og på månedsfestene. Vårt budskap er læring og forståelse via opplevelse og innlevelse.

Flere tyske diktere har skrevet gode romaner som passer til nettopp dette trinnet. Når disse romanene også er utgangspunkt for gode tyske ungdomsfilmer, får elevene enda en arena å høre det tyske språket på. Etter i forkant å ha bearbeidet ungdomsfilmene, som etterfølges av

beskrivende og reflekterte tyske elevstiler, merker jeg i 8.–10. kl. hvordan de tar til seg nye uttrykksmåter, leser bedre og blir tryggere på språket. Å lære tysk både muntlig, men fremfor

alt også skriftlig er utfordrende, men også en gavepakke for å øve opp viljen. Kasus blir etter hvert også mestret. Evnen til å følge utviklingen i et hendelsesforløp, hjelper også elevene til å se sammenhengen i språkets oppbygning. For å kunne følge en lang tysk setning med tanken helt til slutt, kreves det oppmerksomhet, konsentrasjon, utholdenhet og fokusering. Den positive uttellingen for den kognitive innsatsen er økt grad av utholdenhet, tanke- og viljeskraft.

Mens tema i 8.–9. kl. er vennskap, solidaritet, lojalitet og mot, så er det store spenningsmomentet i 10. kl. andre verdenskrig. En grundig innføring og utredning av den politiske situasjonen som førte til krigen blir behandlet. Spørsmål som hvorvidt det fantes motstandsgrupper i dette totalitære regimet, som var gjennomsyret av propaganda og manipulasjon, er viktige tema å diskutere for unge menneskers utvikling og allmenn dannelse. Kunnskap om demokrati og det å handle demokratisk, er ikke helt identisk. Tyskfaget har en unik mulighet til å gi elevene et større bilde av en demokratisk forståelse og handling, ved nettopp å bearbeide gode tyske filmer på originalspråket fra siste verdenskrig og til tiden etter 1990. Hva var forskjellen på die Deutsche Demokratische Republik, DDR, og Die Bundesrepublik Deutschland, BRD? Hvor demokratisk var DDR? Filmen Das Leben der Anderen, livet til de andre, viser i all tydelighet hvordan regimet i Øst-Tyskland var bygget opp og ble gjennomført. I år klappet 10. kl. elevene etter filmen, som var den siste av de tyske filmene vi hadde sett. Alle filmene var bygget på autentiske begivenheter og vitneutsagn, og alle var på forhånd bearbeidet like grundig. Ved å ta noen dypdykk i tysk historie, vil elevene få et utvidet perspektiv på mange av dagens politiske utviklingstendenser og hendelser mht demokratiske, moralske, politiske og samfunnsmessige forhold både i Europa, EU og verden forøvrig – hvor Tyskland spiller en viktig rolle.

Språkglede smitter

Elever trenger lærere med gode fagkunnskaper, men fremfor alt lærere med begeistring! Dette gjelder alle fag. Det er for lengst bevist, forsket på og beskrevet at fagpersonen som underviser og skal formidle fagstoffet, er avgjørende for elevenes læring. Min begeistring for språk og bevegelse smitter stort sett over på mine elever. Samspillet i timene har gitt meg mange nye ideer til undervisningsstoff og – måte. Flere skuespill oppstod og ble fremført med meget stor begeistring. Språket var intet hinder. Fokus i 9. kl. på tyske akkusativ-preposisjoner førte til min egen rapvariant. Det herlige og ønskete rytmiske resultatet på ungdomstrinnet uteble ikke. Rappreposisjonene ble en slager!

Präpositionen die Akkusativ nehmen

Ohne mich, ohne dich

Der Krieg, der Kampf

und der Konflikt,

ist alles schlecht,

wir mögen es nicht.

Für, durch, gegen, ohne, um

Akkusativ – Akkusativ

Für, durch, gegen, ohne, um

Akkusativ

Durch das Wort,

durch die Liebe,

wollen wir

den Kampf besiegen.

Für, durch, gegen, ohne, um

Akkusativ – Akkusativ

Für, durch, gegen, ohne, um

Akkusativ

Gegen den Kampf

für den Frieden,

gegen den Krieg,

für die Freunde.

Magst du mich. Dann lieb ich dich.

Für, durch, gegen, ohne, um

Akkusativ – Akkusativ

Für, durch, gegen, ohne, um

Akkusativ

Um den Teller schleicht die Katze,

um den Mund schleckt sie Milch,

um Himmelswillen was ist los

schließ die Tür.

Für, durch, gegen, ohne, um

Akkusativ – Akkusativ

Für, durch, gegen, ohne, um

Akkusativ

Rap av Aino Wissneth, Steinerskolen i Bærum.