KATZE UND HUNDZE – å ha det gøy med tysk

Tyskfaget på skolen kan være morsomt, både for elevene og læreren. Humor, begeistring og litt selvironi er en god nøkkel for at tysktimen kan bli vellykket. Tysk, norsk og engelsk er såpass like språk at det ufrivillig oppstår uforutsigbare morsomme situasjoner når ord uttales eller skrives. Her er det bare å seile på bølgen av latter og ta det som et springbrett til videre engasjement.

Hva er først og fremst «tysk»? For de fleste elever på barneskolen er det bare et uttrykk for en tid på dagen der en voksen snakker, synger, klapper og tramper med – og til – ukjente lyder. Lyder som innimellom likner elevenes eget språk. Spennende lyder som er eksplosive, harde, overdrevent lange eller myke: die Sonne, der Mond, die Sterne… men også die Pflanze, die Streichholzschachtel og das antibakterielle Desinfektionsmittel. Det blir ofte referert til i vår pedagogikk at elevene skal bade i språket, og denne tanken kan virkelig være til hjelp. Men tiden i badekaret bør være akkurat passe lang og ikke for varm eller for kald.

Referanser med et smil

Som tysklærer må man være forberedt på at man ikke kan være forberedt på alt. Tysktimen er på sin helt spesielle måte en ufrivillig indikator på hva eleven har blitt presentert for av populærkultur hjemme, av oppfatninger og noen ganger fordommer hos familien overfor det tyske språket. Men ta det med et smil! For hva kan en syvåring for at noen hjemme parodierer tysk med å herme etter harde ch-lyder eller at storebroren leser i bladet Historie om Blitzkrieg?

Jeg har undervist i tysk i grunnskolen i snart syv år, og min erfaring er at tyskfaget har en vanskeligere stilling enn engelsk. Mest av alt fordi det er det andre fremmedspråket, men også fordi tysk kan medbringe noen fordommer. Det finnes kanskje de som introduserer det tyske språket til sine barn nokså tankeløst i forbind­else med andre verdenskrig eller Derrick. Det hender at elever spør om hva man som tysk­lærer synes om Hitler, eller at barn svarer med en militær hilsen når de får en litt streng beskjed av tysklæreren. Dette burde være utdatert, og heldigvis hører det til unn­takene. Det finnes selvfølgelig også de som har med seg positiv ladet holdning hjemmefra til det tyske: foreldre som har studert i Heidelberg, Aachen eller Hamburg, som liker landet som reisemål og digger Berlin, Moseldalen, julemarked i Kiel eller Flensburg-shopping. Her må læreren bygge opp under positive forventninger og bruke dem inn i undervisningen.

Lydkuriositeter

De fleste elever lytter interessert og er åpne til de ukjente lydene og språket. Noen vil gjerne tøyse og tulle med det nye språket. Dette kan også læreren bruke til språkets fordel. Noen tyske ord uttales så de får en ganske annen betydning på norsk; der Tisch (uttales: tisj – ­bordet) høres ved utydelig uttale ut som tiss og skal man fortelle om en liten kylling på tysk må man virkelig holde tungen bent i munnen (ta ordboken og slå det opp selv). Noen ganger kan til og med den mest avslappede tysklærer bli litt satt ut når elever på mellomtrinnet ikke greier å ta seg inn igjen når du introduserer gloser som olje eller tjukk på tysk (slå det opp).

Elevene kan også finne opp fine ord selv. Jeg kommer aldri å glemme en gutt som svarte på mitt spørsmål om hva katt og hund var på tysk med: Katze und Hundze (Katze und Hund). For en tysklærer med tysk som morsmål, er dette helt fantastisk. For noen uker siden begynte hele 6. klasse å le da jeg fortalte med stor innlevelse fra en bok på tysk om die beiden Freunde – de to vennene. Her var det amerikanske presidentvalget fortsatt friskt i minne!

I pandemitiden har «det lengste tyske ordet» jevnt skapt begeistring hos elevene spesielt når det kommer til bokstavgjetteleken Hangman: Antibakterielles Desinfektionsmittel.

Vakre lyder

Det finnes mange tyske ord som har en fin klang for norske ører, og som tysklærer gjelder det å skape begeistring for disse. Jeg beskriver gjerne disse ordene som en reise i luften; man starter, stiger opp, daler ned, stiger opp igjen, flyr en sving, kanskje stiger litt opp igjen og så lander: der Schlüssel (nøkkelen), der Traum (drømmen), der Weihnachtsbaum (juletreet), der Tannenwald (granskogen), das Lagerfeuer (bålet) osv.

Det er viktig at man som lærer koser seg med de tyske lydene, da gjør elevene det også. Overdriv, syng, demp eller mal dem ut. Det er mye man kan få ut av zwanzig Zwerge zwingen zuwider zwar eller Pferde pflügen pflaumige ­Pfirsiche, kracht nachts der Bach, Licht og nicht og mich.

Og det finnes ofte muligheter for å lage litt show ut av lydene -ch, -pf eller -sch. Her kan man ta utgangspunkt i Marie Steiner-Von Sivers språk­øvelser og videreføre disse etter egen lyst. Marie Steiner-von Sievers (1981) var opptatt av å få en tilknytning til «lydenes vesen» (s. 35). Hun la vekt på at hele menneskets organisme tar del i en språkhandling og nevner spesielt betydningen av pusten og tydelig uttale: Mäuse messen mein Essen, Pfeife pfiffige Pfeiferpfiffe, Zwei zweckige Zwacker. Som tysklærer kan man utfordre elevene selv med å starte timen med noen varierte tyske ord i kor: Gute Nacht dass es kracht, Geschirrspülmaschine, Weihnachtsfest, Sommernachtstraum.

Svingninger

Ofte opplever jeg at elevene kan og forstår mye mer enn de tror når det kommer til tysk. Det gjelder å forebygge prestasjonsangst og tilbakeholdenhet. Stiller du spørsmål i timen er det ofte de samme som rekker opp hånden. Spør du enkeltelever direkte og med en oppmuntrende tone, viser det seg at nesten alle kan svaret. Språkopplæring handler om å tørre å prøve seg frem, stole på det man tenker og si det høyt. Her må vi som språklærere alltid prøve å skape en lett stemning, en stemning som ikke gjør at elevene forbinder tyskfaget med noe vanskelig. En god hjelp er dikt og sang, og her finnes det en kjempestor kulturskatt i det tyske språket. Kjente årstidssanger som Es tönen die Lieder, Lachend kommt der Sommer, Schneeflöckchen, Weissröckchen. Fine dikt av Ida Duwan-Nater, Hedwig Diestel eller Johann Wolfgang von Goethe og Christian Morgenstern.

Elevene er ofte begeistret for tyskfaget helt frem til puberteten. På barnetrinnet kan elevene glede seg til neste tysktime, og noen kommer hoppende mot læreren og roper «jeg elsker tysk!» Tysk kan også fungere som et fint avbrekk for andre fag. Men i 12–13-årsalderen kan sving­ningene i følelseslivet gå hardt ut over tysk­timene. Faglig er dette tiden for en fordypning av grammatikken og en del krevende strukturelle regler blir innført. Tysk som fag har det ofte utfordrende på ungdomstrinnet. Her kan det bli mer opprør og forstyrrelser i timene. Dette husker jeg godt fra min egen skoletid, der fransklæreren virkelig ikke hadde det lett med oss når ungdomstiden begynte. Som tysklærer må man være klar over at det kan ha med alder­en å gjøre. Er det en umulig oppgave? Er hver time en kamp? Kanskje det hjelper med litt galgenhumor?

Waldorftysk

Fortell en anekdote, sammenlikn tysk/engelsk/norsk, forklar hvorfor det ikke fungerer uten auch/also/også, und/and/og, manchmal/sometimes/noen gang, oder/or/eller, zu/to/til, viel­leicht­­/maybe/kanskje osv. Flett inn litt fransk, latinsk eller spansk. Fortell om ordenes røtter og slektskap. Her er det mye man kan kose seg med. Visste du at die Gurke (agurk) kan stamme fra det polske ordet ogorek? Eller at die Matraze (madrassen) kommer fra det arabiske ordet matrah? Å personliggjøre språkundervisningen kan slik jeg opplever det virkelig være til hjelp. Fortell at du hadde fransk «i hundre år» og at du selv synes det var vanskelig og føltes litt meningsløst, men at du nå er meget stolt over at du forstår det grunnleggende når du er i Frankrike eller hører en tale på fransk på TV. Fortell hvor kult det kan være å studere og bo i Berlin etter skolen, kanskje du får deg en tysk kjæreste til og med! Rudolf Steiner brukte betegnelsen «språklige valører» for å uttrykke et ønske han hadde med fremmedspråkundervisningen ved den første steinerskolen. Han mente her en bildeverden som står bak ordene og som er forskjellig på et intimt vis fra språk til språk (Denjean, 1999, s. 118). Å ha språkets genius i tankene i fremmedspråkundervisningen anså han som et viktig bidrag til en mellom­folkelig forståelse. For meg en fin motivasjon før hver tysktime!

Som for alle fag, handler også tyskundervis­ningen om lærerens engasjement. Hopp og spring, bruk kroppen, fortell anekdoter, snakk fort, snakk langsomt, syng og dans, le selv over -ch-lydene, kos deg med å si «ypsilon». Tysk er vanskelig, men et flott og viktig språk. Når jeg spurte sønnen min om hva han synes er kjekt med tysktimen sa han: Fortellingene og når læreren er morsom!

Kilder

Steiner-Von Sivers, M. (1981). Sprachgestaltung und Dramatische Kunst (4. utg). Dornach/Schweiz: Rudolf Steiner Verlag.

Denjean, A., Fraser, K., Kranich, E.-M., Schmelzer, A., Schuchhardt, M., Zimmermann, H. (1999). Spirituelle Aufgaben des Unterrichts in den Entwicklungskrisen der Gegenwart (1. utg). Stuttgart: Verlag Freies Geistesleben.

Johannes Holzhauer

Tidligere steinerskoleelev. Utdannet i filmregi ved Film­university Babelsberg, «Konrad Wolf» i Potsdam, og i pedagogikk og elevkunnskap ved Steinerhøyskolen. Jobber ved Steinerskolen i Stavanger.