Kontrovers i klasserommet

Skal vi oppfylle læreplanens visjon om kunnskapstilegnelse som en etisk dannelsesprosess, er samtalen, den felles refleksjonen omkring lærestoffet, avgjørende. Å tenke sammen, dele erfaringer og lytte til hverandres synspunkter, er noe av det viktigste vi kan lære elevene. Dialogisk undervisningen står derfor med god grunn sentralt i steinerpedagogikken.

Selv har jeg tenkt på klassesamtalen som et slags utvidet kjøkkenbord der vi i felleskap øver samtalens kunst. Det kan være en sann fryd å delta i samtaler som engasjerer alle elevene. De lener seg inn i situasjonen, er våkne, interesserte og nysgjerrige. Den dialogbaserte undervisningen bringer varme og humor inn i klasserommet, men også et stort alvor, og mulighet for kontroverser og konflikt. Når vi slipper elevenes stemmer til, og lar dem sette ord på sine tanker
og opplevelser, åpner vi samtidig for uenighet og potensielt ubehag. Det kan være sterke og motstridende meninger om et tema innad i klassen, og enkelte elever kan ytre seg måter som oppleves krenkende eller provoserende. I denne teksten vil jeg forsøke å belyse hvordan vi som lærere kan forholde oss til kontroversielle tema i klasserommet. Hva sier forskningen, og hvilke muligheter gir vår steinerpedagogiske praksis?

Akta dej, Ronja!

Kontroversielle temaer kjennetegnes ved at de vekker stort følelsesmessig og politisk engasjement og at de angår elever og lærere personlig. Hvilke temaer som oppfattes som kontroversielle, vil variere fra klasserom til klasserom. Klima- endringer, krig, rasisme, 22. juli-terroren, religion, seksuelle krenkelser og kjønnsidentitet er eksempler på kontroversielle temaer som kan skape høy temperatur i en elevgruppe.

En undersøkelse utført av Utdanningsnytt i 2020 viser at mange lærere unngår kontroversielle temaer i undervisningen fordi de er redde for uforutsette reaksjoner og sterke følelser i klasserommet. Flere oppgir også at de ønsker å skjerme elevene sine. Det er forståelig, og det er all grunn til å trå varsomt og se an elevenes alder og modenhet.

I barneskolen ønsker vi kanskje helt å unngå kontroversielle temaer i undervisningen. Da er det verdt å huske at mange barn eksponeres for disse temaene gjennom digitale medier, populærkultur og i jevnaldergruppa. Opplever vi at barn i klassen går med spørsmål og bekymringer om et vanskelig tema, bør vi finne gode og aldersadekvate måter å snakke med dem på. En lærer som tar opp kontroversielle tema i klassen på en trygg måte, og åpner for spørsmål og samtale, kan være med på å gjøre elevene tryggere og bedre rustet for å snakke om vanskelige ting. Som all sann undervisning innebærer samtaler om kontroversielle temaer en risiko. Konsekvensene av å gå utenom, kan likevel vise seg å være større. Eller som Ronja Røverdatter forklarer sin noe overbeskyttende pappa: man kan ikke lære seg å håndtere farer hvis man ikke oppsøker dem.

Å planlegge for det uforutsette

Det er likevel særlig på ungdomsskolen at samtaler om kontroversielle temaer har sin berettigelse. I løpet av ungdomstrinnet vil fagstoffet, spesielt i samfunnsfag og religion, gi mange anledninger til å ta opp slike temaer i klassen. Som ungdomsskolelærere bør vi dessuten være forberedt på at en debatt om et kontroversielt tema brått kan flamme opp mellom elever i et friminutt, eller midt i en norsktime. Slike situasjoner er ofte krevende å håndtere, og vi kan oppleve at de kommer i veien for den egentlige undervisningen. Istedenfor å betrakte dette som uønskede hendelser, kan vi se på det som gylne anledninger til å løfte frem aktuelle temaer og gi elevene trening i å diskutere og være uenige. Vi kan med andre ord utvikle en slags beredskap for uenighet og kontrovers i klassen. Et trygt klassefellesskap og en samtalekultur med tydelige spilleregler er grunnforutsetninger. I tillegg bør vi lærere øve oss i å innta en uredd og lyttende innstilling overfor elevene.

Selv om vi opplever ungdommenes meninger som unyanserte, ureflekterte eller på tvers av våre egne, gjør vi klokt i å ikke underkjenne eller avvise dem. Hvis vi ikke tar på alvor spenninger som finnes i en klasse, for eksempel knyttet til et tema som klimaendringer, kan det føre til at noen elever føler seg fremmedgjorte, fordi de ikke kjenner seg igjen i klassens til-synelatende konsensus.

Gjennom samtaler vil kontroverser og konflikter komme til overflaten. Målet må være at alle øver seg i å lytte og tåle å være del av et uenighets-fellesskap. Kanskje oppdager begge parter gjennom samtalen at de egentlig ikke har belegg for sin skråsikkerhet. Da kan det stå som en fore-løpig konklusjon og tilegnelse av ny kunnskap kan planlegges inn i kommende undervisning.

Empatisk nysgjerrighet

– Sånn snakker vi ikke her! En ungdomsskoleelev har akkurat kommet med en hatefull ytring som oppleves krenkende eller støtende av medelever og lærer. De andre i klassen rykker til, noen ser engstelig bort på læreren. Ryggmargs-refleksen vår forteller oss at det skal være nulltoleranse for slike utsagn i klasserommet. Som lærere er det vårt ansvar å beskytte elevene. Vi må sette grenser, ikke minst av hensyn til eleven som nettopp stilte seg selv i et uheldig lys. Der og da må vi roe ned situasjonen. Vi må gi tydelig beskjed når noen går over streken.

Men like viktig som å sette grenser, er viljen til å se bakenfor de hatefulle ytringene. Forskning-en på ungdomshjernen og studier av radikaliseringsprosesser viser at ensidig fordømmelse har begrenset effekt. I verste fall bidrar det til å forsterke radikale synspunkter og en følelse av utenforskap.

Christer Mattsson, som forsker på radikaliseringsprosesser blant ungdom, trekker frem nysgjerrighet og tid som avgjørende faktorer for å lykkes med dialog. Det er ikke avvisning, men vennlig interesse og tålmodighet som skaper rom for refleksjon og innsikt, påpeker Mattsson. Han anbefaler at vi tar oss tid til å snakke på tomannshånd med elever som ytrer seg hatefullt eller krenkende i klassen. Her kan vi møte eleven med det han kaller «empatisk nysgjerrighet». Ved at vi forsøker å forstå eleven, hjelper vi eleven med å forstå seg selv. Men modning krever tid. Mattsson anbefaler derfor flere korte samtaler. Slik kan eleven få mulighet til å reflektere på egenhånd mellom hvert møte.

Deltagende undervisning

Det kan fort bli mange påstander og livsfjern synsing oss mennesker imellom. Kritiske og hatefulle ytringer kan være et uttrykk for at man står på utsiden av noe og ikke føler seg forbundet med verden. Da er det enklere å
kritisere enn å handle. Heldigvis byr steiner-pedagogikken på et mangfold av deltagende undervisningsformer. Gjennom kunstfaglig og praktisk arbeid får elevene opplevelser og erfaringer som viser vei inn i livet. Samtaler som oppstår i møte med reelle problemstillinger, som hvordan vi kan rekke å sette opp teltet før det blir mørkt, eller hvordan vi skal få alt klart til forestillingen, innbyr til en helt annen form for dialog. Ofte med færre ord, men større grad av samarbeid. Det kan være medisin for ungdommer som er kommet på kant med verden.

Tvert om!

Jeg hadde en gang en elev som i høy grad var på kant med verden. Han kom stadig vekk med kontroversielle utsagn som både utfordret det politisk korrekte og irriterte medelever og lærere. Eleven benyttet enhver anledning til å skape diskusjon, både i og utenom undervisningstiden. Ofte henvendte han seg til meg i midttimen eller når vi var på den daglige morgenturen med klassen, før hovedfag. «Vilde, hvorfor skal Norge ta imot flyktninger?! Det er jo ikke vår skyld at andre land er i krig!» kunne han si. Eller: «Jeg bryr meg ikke noe om klimakrisen, jeg hater folk som er klimaaktivister!» Selv om jeg var uenig med ham i mye, satte jeg stor pris på samtalene våre og hadde inderlig sans for ham som menneske. Sympatien var gjensidig. Derfor hadde disputtene en vennskapelig tone, til tross for at vi var dypt uenige om mange ting. Gradvis gikk det opp for meg at det han egentlig var ute etter, var å provosere fram uenighet og bryne sine meninger mot andres. På en av våre morgenturer utfordret jeg ham til å bytte standpunkt med meg. Etter litt nøling gikk han med på det. Og det viste seg at han faktisk kunne argumentere like godt for det motsatte standpunktet. Dette moret oss begge, og vi fortsatte jevnlig å bytte standpunkt og argumentere for hverandres påstander på denne måten. I løpet av ungdomsskolen ble han en stadig mer reflektert og samfunnsinteressert elev og en ivrig pådriver for klassesamtaler om etiske dilemmaer og kontroversielle temaer. Han ble god til å se en sak fra flere sider, noe som er langt bedre enn å se det bare fra én side. Som Steiner uttrykte det: «Alle har sitt standpunkt. Som om det kommer an på hva for et standpunkt man har! Standpunktet i det åndelige liv er nemlig like forbigående som standpunktet i det fysiske liv (…) Det kommer an på at man har en sunn vilje og sunt hjertet for at man kan betrakte verden ut fra ethvert standpunkt.» (Steiner, 1994, s 10).

Kaospiloter

Ofte har jeg kjent fortvilelse og frustrasjon over ungdommers tilsynelatende normløse, kaotiske og likeglade holdning til livet. Det kan virke som om de lever inni en virtuell boble der ingenting egentlig betyr noe for dem. I beste fall viser de en viss interesse for seg selv. Men når vi våger å endre perspektiv; når vi legger bort konvensjoner og krav og lytter til elevene med empatisk nysgjerrighet, da kan noe nytt oppstå i samtalen mellom oss. Da kan ungdommen overraske med sin ærlige og fordomsfrie innstilling til livet, og vise vei med sin evne til å navigere i kaos. Det er en av skolens viktigste oppgaver å gi rom til slike nyskapende samtaler. Som Hannah Arendt uttrykte det: «Utdannelse er det sted hvor vi beslutter om vi elsker verden høyt nok til å ta ansvar for den, og samtidig redde den fra den undergang som uten fornyelse, uten de nye og unges tilblivelse ville være uunngåelig». (Arendt, 1951, s. 196.)

Kilder:
  • Arendt, H. (1961) Between Past and Future. USA: The Viking Press.
  • Erdal, F., Granlund, L., & Ryen, E. (red). (2021). Samfunnsfag-didaktikk. Oslo: Universitetsforlaget.
  • Jelstad, J. (2020, 11. november). Råd til lærere som underviser
  • i kontroversielle tema: La elevene utforske egne meninger. Utdanningsnytt. https://www.utdanningsnytt.no/ytringsfrihet/rad-til-laerere-som-underviser-i-kontroversielle-tema-la-elevene-utforske-egne-meninger/261432
  • Mattsson, Ch. (2019). Empatisk nyfikenhet – att bemöta intolerans, hat och extremism i klassrummet. (s. 24-33). I Dembra 2/2019. https://dembra.no/wp-content/uploads/2019/03/Dembrahefte_2_2019.pdf
  • RTVS (2015, 22. april). Ungdomstiden: «Hjerne under ombygging». https://utveier.no/hvorfor-ble-det-akkurat-ham/ungdomstiden-hjerne-under-ombygging/
  • Steiner. R. (1994). Ungdomskurset. Oslo: Antropos Forlag.
  • Utdanningsnytt (2020, 11. november). Spørreundersøkelse etter lærerdrapet i Frankrike. https://www.utdanningsnytt.no/muhammedkarikaturer-ytringsfrihet/sporreundersokelse-etter-laererdrapet-i-frankrike-mange-laerere-unngar-temaer-som-kan-virke-stotende-pa-elever/261343
  • Utdanningsdirektoratet (2017). Å undervise i kontroversielle tema (ressurshefte for lærere).
https://rm.coe.int/a-undervise-i-kontroversielle-tema/1680748448

Vilde Stabel

Landskapsarkitekt og lærer. Jobber som klasselærer ved steinerskolen på HedemarkenIllustrasjonene er elevarbeider fra Bieprosjektet.