Kvinnelige pionerer

Oslo høsten 1926. Norges hovedstad har akkurat skiftet navn fra Kristiania tilbake til sitt opprinnelige navn fra 1000-tallet. Norge arbeider for å styrke sin posisjon som en egen og moderne nasjon. Det gjøres på flere måter. Ved å synliggjøre forbindelsen til fortiden, Vikingskipshuset på Bygdøy ble åpnet akkurat dette året, og gjennom utbygging av handel, industri og moderne teknologi. For eksempel var den elektriske og underjordiske tunnelbanen mellom Majorstuen og Nationaltheatret nesten ferdigstilt i 1926.

I utdanningspolitikken var utbygging og styrking av enhetsskolen, en felles 7-årig folkeskole for alle, et sentralt mål. Den offentlige skolen var det viktigste politiske redskapet for økonomisk og sosial utjevning i det moderne Norge, private skoler ble sett på som et hinder i arbeidet. I hele Europa og USA drøftes reformpedagogiske ideer og erfaringer. I debatten var Anna Sethne en pionér på feltet, hun startet en reformskole på Sagene i Oslo, stiftet Norsk seksjon for ny oppdragelse og var en aktiv pådriver i arbeidet med den offentlige skolens nye læreplan: Normalplanen som ble gitt ut i 1936. Grunnlaget for pedagogisk arbeid skulle være basert på vitenskap, ikke religion eller tro, og fagene pedagogikk og pedagogisk psykologi vokste frem som vitenskapelige disipliner. Helga Eng ble Norges første professor i pedagogikk, etablerte Pedagogisk Forskningsinstitutt ved Universitetet i Oslo og ga i 1926 ut boken «Barne­­tegning» som gjorde henne internasjonalt kjent.

På akkurat samme tid ble den aller første, lille steinerskolen i Norge etablert. I en tid der motstanden mot private skoler var stor, der den 7-årige fellesskolen var en kamparena, der peda­gogikk kjempet for å bli akseptert som et vitenskapelige fag, våget en ung kvinne å starte en fri, privat 9-årig skole basert på Rudolf Steiners åndsvitenskap og hans menneskesyn. Den som våget, var Signe Roll, en 32 år gammel kvinne utdannet ved Kungliga Gymnastikinstitutionen i Sverige.

Signe var vokst opp i Halden i en velstående familie, hennes mor var født Anker, hennes far hadde vært høyesterettsadvokat, men døde da hun bare var 10 år gammel. Gjennom sin mor og venninner kom hun i kontakt med antro­posofien som satte dype spor i henne og vekket et livslangt engasjement. Hun reiste til Basel for å utdanne seg til helseeurytmist, besøkte Goetheanum i Dornach, opplevde Steiner og gjestet pionerskolen i Stuttgart. Steinerpedagogikken var for henne en menneskehetssak, en livsnødvendig impuls for sosial fornying i et Europa preget av første verdenskrig og de ufattelige tragedier den hadde medført. Antageligvis kjente hun til også de andre reform­pedagogiske initiativene og til debatten om pedagogikkfaget, men for henne var steiner­pedagogikken og dens grunnlag løsningen. Sammen med en gruppe antroposofer og økonomisk bistand fra sin mor, klarte Signe Roll å etablere Norges første Rudolf Steinerskole i Oslo.

I den antroposofiske Vidargruppens hus i Oscars gate 10 i Oslo, der Steiner på sine Norgesbesøk hadde holdt foredrag, åpnet skolen 1. september 1926. Rundt det store langbordet i biblioteket satt 12 forventningsfulle elever, noen hørte til i 1. klasse, noen i 3. klasse. Det var for få elever til å etablere to klasser, men Roll og de første lærerne mente at både de yngste og de eldre elevene kunne ha utbytte av undervisningen, spesielt av de kunstneriske arbeidsmåtene, maling, musikk og eurytmi. Etter hvert kom det flere elever til, på det meste i 1931 var det 102 elever og 9 klasser ved skolen. Både interne problemer og økonomisk vanskelige tider førte til at skolen måtte legge ned driften i 1936.

Selv sluttet Signe Roll ved skolen i 1934 da hun giftet seg og tok navnet Wikberg i tillegg til pikenavnet. Hun ble mor til en gutt i 1935. Etter å ha vært borte fra lærergjerningen i noen år, tok hun opp igjen arbeidet med steinerpedagogikk ved Rudolf Steinerskolen i Bergen, den andre steinerskolen i Norge som var startet i 1929. Etter flere år i Bergen kom hun tilbake til Rudolf Steinerskolen i Oslo. Skolen ble startet opp igjen etter andre verdenskrig. Der fortsatte hun å undervise, først og fremst innenfor feltet helsepedagogikk. I 1979 døde hun, 85 år gammel.

Signe Roll mistet aldri troen på steinerpedagogikkens berettigelse og betydning, og hun så at skolen hadde en oppgave både i møtet med hvert enkelt barn og som en viktig aktør i samfunnsutviklingen. I mange av de 35 artiklene som hun skrev, og som er tilgjengelige i Artikkelregisteret over artikler i norske steinerpedagogiske tidsskrift, møter vi pioneren Signe Roll. Hun skriver med innlevelse om hvordan læreren må arbeide for at elevene skal utvikle likevekt og samklang i sin vilje, følelse og tenkning. En «dyktig hånd, et varmt hjerte og et klart hode», er det som skal til for å bli et sant menneske, skrev hun. Signe Roll formulerte dette i 1931, språket og formen i artikkelen vitner om at det er lenge siden. Likevel skinner begeistringen og pionerånden igjennom i alt hun skriver.

«Den dag vi ikke er en pionerskole, er vi heller ingen virkelig steinerskole», skrev Dan Lindholm i 1975 i et historisk tilbakeblikk. I år er det 100 år siden steinerpedagogikken ble til, pionerånd og begeistring er ikke mindre viktig i dag. Signe Roll og de andre pionernes engasjement kan minne oss om at uten disse elementene er det ikke mulig å være en fruktbar, kritisk, nyskapende og relevant pedagogisk retning. I dagens utdanningspolitiske debatt er det viktigere enn noensinne.

Lærere ved den første steinerskolen i Norge. Fra høyre Paul Smit, Sigrid Kjelstrup, Vult Simon, Ragnhild Bye, Olina Røberg, Gulle Brun, Mimi Geelmuyden, Solveig Thorgersen, Ingrid Otterbech, Signe (Siggen) Roll.

Steinerskolens elever og personal høsten 1927. Stående i første rekke fra høyre: Fru Bengtson (vaktmester), Olina Røberg. Neste rekke: Signe Roll, Edith Knaffl-Granström (malekurs), Ellen Krebs, Sigrid Kjelstrup, Emma Garmann, Mimi Geelmuyden, Karl Døbelin, Paul Smit, Ingrid Otterbech. Lengst til venstre: Bokken Lasson med lutt.

Sigrid Kjelstrups klasse på den første steinerskolen i Norge.

Oscars gate 10, der den første steinerskolen i Norge startet høsten 1926.

Anne-Mette Stabel

Kulturhistoriker, forteller, forfatter og forsker innen pedagogikk. Hun er første­amanuensis ved Steiner­høyskolen.