Et godt og sammensveiset kollegium har alt å si for at vi skal kunne drive en god barnehage og en levende steinerpedagogikk. Som styrer i en barnehage har jeg gjort meg noen tanker om hvordan jeg som leder kan bidra til et godt kollegialt samarbeid
Jeg vil si at ledelse har svært mye å si for om det er en god arbeidsplass og et godt sted å være og utvikles eller ikke. Det er først og fremst i følelseseslivet vi kjenner det. I livet spiller følelseslivet i mange avgjørende situasjoner en større og mektigere rolle enn intelligensen. Som regel havner knapt noe mellommenneskelig forhold, hverken i barndommen eller voksenlivet, privat eller i yrkeslivet, i vanskeligheter på grunn av mangel på intelligens. Tvert imot. Det er alltid emosjonelle blokader, forstyrrelser eller mangler som fører til at vårt eksisterende intelligenspotensiale blir satt ut av spill.
Daglig tjener
Handlingskraften blir svekket om vi ikke trives. Vi klarer ikke å blomstre, klarer ikke å yte med hjerte- eller tankekreftene våre. Lysten til å yte blir svekket. Jeg tenker at det å lede er å tjene. Daglig tjener er lik daglig leder. En tjenende leder har som mål å gi andre mennesker muligheten til å utvikle seg til den beste utgave av seg selv. Å møte den andre med respekt. Å få alle til å eie ideer og mål sammen. Å se den enkeltes behov, og å yte omsorg. Bidra til at arbeidsplassen er et godt sted å være for alle. Forskning på tjenende lederskap viser at det bidrar til økt samhandling, samarbeid, kreativitet, positivitet og omsorg for hverandre. Det fører aldri frem å prøve å forandre den andre, men om vi snur det til å tenke; hva kan jeg gjøre med dette for å få til en forandring? Om jeg går til angrep på noen, møtes dette med forsvar tilbake og dialogen lukker seg. Men når jeg snakker om tjenende lederskap stilles spørsmålet ofte; ja, men hva med lederen da? Hvordan har lederen det? Til det vil jeg si at da er allerede ideen med tjenende lederskap misforstått. Jeg mener at med min holdning som tjenende leder vil jeg over tid oppleve at jeg får tilbake det dobbelte. Å gi til hverandre i stedet for å kreve av hverandre, gjør at alle yter sitt beste. Det handler om å skape en felles bevissthet og et hjerterom. Å lede vil si å kvalifisere flest mulig av de andre til ledelsesoppgaver.
Gode møter
Kollegiemøtene våre er ment som stedet der vi kan hente kraft, inspirasjon og oppleve fellesskap. Rammen rundt møtet er viktig for at vi skal få til gode møter. Hvis jeg tar utgangspunkt i hvordan jeg selv kan fungere best i et møte, for eksempel etter en lang arbeidsdag, vet jeg hvilke behov som bør dekkes. Blodsukkernivået må tas på alvor. Rom til å puste ut i må skapes før man kan yte på nytt. Da er det godt å komme til et måltid noen har lagt omsorg i. Da er det godt å lande i det å spise sammen. Å starte møtetiden med et felles måltid der vi kan ha uforpliktende samtaler, dele humor og ta oss tid til å skape et hjerterom å begynne møtet i. En i kollegiet har laget mat til oss andre. Å lage mat til andre er en hjertehandling. Det kan bidra til å løse opp følelsesmessige blokader.
Så er det den tiden vi har til rådighet, hva skal den inneholde?
Å møtes skal være en glede, å studere det praktiske livet vi er i sammen – det vil jeg bruke tiden på. For utfra det tror jeg at ilden og interessen tennes. Å ta arbeidet vårt på alvor er når vi alle er med og ser barnet, ser hverdagen og utfordringene vi har sammen. Jeg ønsker at møtene våre stimulerer nysgjerrigheten slik at vi stiller nye spørsmål til arbeidet vårt, til pedagogikken og til hverandre. At vi får til levende samtaler hvor alle kan delta på lik linje det bør være målet, mener jeg. Det er kanskje da hver enkelt av oss får lyst til å søke mer kunnskap.
Det er også slik at vanskelige samtaler av og til må finne sted i slike møter. Der mennesker er sammen vil det alltid oppstå fra tid til annen. Hvordan håndteres det? Det bør være rom for å ha forskjellige oppfatninger og likevel komme videre uten å angripe hverandre. Det er tryggere å være uenige om vi har bygget tillit til hverandre på forhånd. Jeg tror at det å bruke god tid hjelper i vanskelige spørsmål, men også klarhet og tydelighet. Det vil si at jeg alltid sørger for at jeg forstår alt det den andre sier og at den andre forstår alt jeg sier, slik at vi har felles forståelse for alle viktige element i samtalen. Dette er mitt ansvar og mitt alene uansett rolle i et kollegium. Vi må ha tid til å gå så grundig inn i egne og andres perspektiver at det blir klarhet. Det ligger utrolig mye energi i dette klarhetsprinsippet. Jeg har opplevd dette som en viktig faktor i mange sammenhenger, og forklaringen er enkel – mennesker opplever trygghet og tillit når de forholder seg til mennesker som er tydelige og klare. Klarhet skaper trygghet, trygghet skaper energi og energi skaper gode løsninger.
Jeg mener det også er viktig å ha respekt for hverandres tid. Er et møte berammet til to timer, skal det være to timer. Lange møter som ikke slutter til tiden man har bestemt, er ikke hensiktsmessig fordi man mentalt har avsluttet. Det oppstår ofte irritasjon, stress og amperhet. Det gjøres som regel ikke gode beslutninger på overtid heller.
Utvikling og nyskapning
Hvor vanskelig er det å ta nyskapning på alvor? Ordet endring er et skremmende ord for mange. Men endring og nyskapning er kanskje ikke helt det samme? Å skape på nytt kommer innenifra, fra menneskets indre, en trang til å skape på nytt, mens endring kommer på mange måter mer utenifra. Barnehagene har de siste årene måttet gjøre en rekke endringer som har kommet utenfra. Men jeg kan ikke se at de ytre rammene hindrer oss i indre nyskapning og å utvikle et godt kollegiearbeide.
Om nye ideer skal settes ut i livet, må det brukes tid på at alle skal få et eierskap til disse. Det å ha konflikter er det som er mest energitappende for et kollegium og som tar oppmerksomheten og gleden fra arbeidet. Det er når kvaliteten og kompetansen i hver enkelt av oss blir brukt riktig, at et kollegium blir sterkt og levedyktig. Jeg mener også at det er viktig å øve seg i å slippe kontrollen over oppgaver, eller andre kollegaers oppgaver kanskje? Heller øve seg i å stille spørsmålet hvorfor gjør den andre det slik? Hva kan jeg lære av det? Hva kan jeg gjøre for at det skal bli et bedre samarbeid? Jeg mener det er bortkastet energi å prøve å forandre andre mennesker. Om rammene utenfor oss er innskrenkende betyr det mindre når samholdet innad er bra. Sikkert er det at det kreves kontinuerlig arbeid,fra hver og en av oss.
Jeg har vært opptatt av kvaliteten som ligger i kjøkkenbordsamtaler i mange år. Den første jeg hørte snakke om det var Thorvald Stoltenberg. Han som var fredsmegler tok med seg sine gjester, de vanskelige spørsmålene og betente situasjoner hjem til kjøkkenbordet og inviterte på et måltid. Der oppstod de gode samtalene, slipsknuten ble løsnet, åpenhet og løsninger fant sted selv på store problemer. Hvorfor? Det er ivaretagelsen, omsorgen og det å føle seg sett som åpner opp og som bygger tillit.
Møtene i barnehagen skal ha denne kvaliteten som gode kjøkkenbordsamtaler har. Både møter i kollegiet, møter med en kollega og ikke minst i møte med foreldrene. Å lage stemning, varme opp slik at alle tør delta, stille spørsmål og ha humor sammen er viktige ingredienser.
Å forstå foreldrearbeid
Å ivareta foreldre og veilede dem, opplever jeg som en større og mer omfattende rolle nå enn tidligere. En av årsakene er at barna begynner så tidlig i barnehagen, de fleste er knapt ett år når de begynner hos oss. Det er et økt tidspress og stress. Man rekker ikke å bli trygg på rollen som foreldre før man må levere barnet sitt fra seg. Opplevelsen av å ikke strekke til er utbredt. Noen foreldre har konstant dårlig samvittighet for at de er mye borte fra barna sine. Dette blir emosjonelle blokader. Foreldrene vil veie opp for disse følelsene ved å være snille og på tilbudssiden den tiden de er sammen med barna sine. Jeg erfarer at dette fører til at noen foreldre ikke er tydelige, voksne veiledere i barnas liv og at de heller ikke står opp for seg selv i forhold til barna sine. Dermed er de hverken sannferdige i forhold til seg selv, eller barna, og det blir vanskelig å være tydelige og trygge forbilder.
Fordi foreldre har mindre tid sammen med barna sine, blir de også utrygge på ulike situasjoner i barnehagen, og det kan oppstå anspente situasjoner hvor fokuset på enkeltbarnet kan komme helt ut av dimensjoner. Erfaringen min gjennom alle årene i arbeide med foreldre er at jeg umiddelbart må ta tak i situasjonen og løse opp de emosjonelle blokadene raskest mulig. Jeg må møte dem med varme og respekt, men også erfaring og veiledning. Min fremste oppgave er at barnet har det godt og da må broen barnet står på bæres av oss i barnehagen, på ene siden og foreldrene på andre siden.
I dette arbeidet er det å styrke det mellommenneskelige vårt beste verktøy innenfor rammene våre. Som utøvere av steinerpedagogikken mener jeg at vi må begrunne alt vi gjør og sier på en dypere måte enn før, underbygge det vi sier, men mest av alt berøre den andre gjennom oss selv med det som er selverkjent, våge å gå utenfor tradisjonelle rammer for å se hva barn i dag virkelig trenger, uten å miste eller gi slipp på selve kilden i steinerpedagogikken.
Foto: Simon Jeppesen
