I naturen finner vi former og mønstre over alt. De er en følge av formprinsipper i levende organismer. I naturens uendelig mangfold av geometriske tendenser, rytmiske mønstre, bevegelser og andre prinsipper for form, kan det være lettest å få øye på disse i planteverdenen. Formens intensjoner blir ikke alltid perfekte i møte med virkelighetens kompleksitet og tilfeldighet, og vi må ofte veksle mellom å se og tegne, betrakte igjen og så tegne på nytt.
Vi kan for eksempel kjenne igjen plantenes stadige deling i grener, helt forskjellig i ulike arter. Forgreninger er et stort og spennende område. Prinsippet for hvordan grenene deler seg i trær eller i ettårige planter er ofte lett å få øye på. Her kommer noen eksempler på formtegningsoppgaver som har å gjøre med akkurat det, og som er fine å gjøre i 5. klasse som forøvelser til botanikk, eller året etter da klassen har botanikk som periode. Gjerne som korte øvelser på begynnelsen av dagen. Det gjelder at elevene får øye på prinsippet for hver enkelt form, og det gjør de ved å utforske gjennom tegning. Har de funnet prinsippet, kan de leke seg med formen i ulike varianter.
Bjørk og furu, men særlig gran beholder sin form øverst i kronen mens den vokser. De danner heller ikke krone på samme måte som andre trær. Fra et formmessig synspunkt er dens vekst og utvikling nederst på treet. Disse øvelsene bør tegnes nedenfra og oppover. Elevene kan få angitt noen steg, og så kan de tegne videre selv for å se om de kan fullføre en komplett form. Slik kan de gjennom flere øvelser og flere steg utvikle en sans for strukturen på den ene siden og den totale formen på den andre (bilde 1-2-3-4)
På en kvist fra et almetre (bilde 5) kan man se at de nye grenene vekselvis vokser ut på hver sin side, men at stammen samtidig svakt bøyer seg og får en ny retning for hver ny gren. Prinsippet for hvordan grenen vokser etter hvert som den deler seg, kan antydes på denne måten (bilde 6). Helheten i formen kan bestemmes ved å tegne en oval eller en eggform som ramme innenfor hvilken grenen skal tegnes (bilde 7).
Et annet prinsipp for grenenes deling, særlig blant ettårige planter, kan være at de stadig deler seg i to. Her er det i hovedsak to muligheter for variasjon: Vinkelen der den deler seg, og forholdet mellom lengdene. I dette eksempelet er lengdeforholdet ettersom den vokser, halvparten av den forrige. Vinkelen er den samme. Elevene kan eksperimenter med ulike løsninger (bilde 8-9-10). La alle få gleden av å prøve seg på en forgrening der vinkelen er forholdsvis spiss, og grenene blir lenger etter som de deler seg. Begynn med en tykk «stubbe», nærmest av form som et kvadrat (bilde 11-12-13-14-15).
Det kan virke som om plantene har en plan om hvor lange de skal bli og hvor og hvordan de skal slutte å vokse. Noen har for eksempel planlagt å danne en skjerm. I en formtegningsøvelse kan man derfor ta utgangspunkt i hvor veksten skal slutte, heller enn hvor den begynner. Det kan settes opp prikker langs en linje eller en bue, og så kan disse prikkene forbindes to og to. (Pass på at det ikke blir mer enn én forbindelse fra hvert punkt/blomst).
Det samme kan gjentas så langt det går i praksis eller så langt elevene evner. Finn f eks en bregne i skogen og vis hvordan hele bladet ligner på de mindre bladene som igjen ligner på de enda mindre bladene. Legg også merke til hvor vakkert og hvor «fritt» bladene former seg i forhold til denne i prinsippet rigide strukturen.
Enda en type prinsipp for forgrening kan utforskes i det som kalles fraktaler. I denne type form gjentas detaljene i helheten, og helheten i detaljene. Vis elevene hvordan de først kan tegne det øverste «leddet» før de gjentar det samme «leddet», men nå nedenfor, og på hver sin side. La elevene få i oppgave å tegne det som i følge denne fraktale strukturen kommer under der igjen.
Gjennom formtegning kan elevene øve alle disse formprinsippene i sine idealiserte former. På denne måten oppøves blikket, og elevene kan lære å skille mellom de ulike plantene og samtidig bli glad i naturens rikholdige skjønnhet.
Du finner flere forslag til oppgaver i boken «Levende linjer – levende tanker», Henrik Thaulow, Antropos 2016.