Marin forsøpling er en av de største miljøutfordringene verden står ovenfor. De fleste er enige om at dette må vi gjøre noe med – men vi må ikke gjøre vondt verre i prosessen.
Enorme mengder plast truer livet i havet. Opptil 12 millioner tonn plast slippes ut i havet hvert eneste år – plast som årlig dreper eller skader over hundre tusen sjøpattedyr, en million sjøfugl og et uvisst antall fisk. Når vi snakker om marin forsøpling skiller vi mellom mikro- og makroplast.
Makroplast er det søppelet som er lett å få øye på, som plastposer, drikkeflasker og tauverk. Mikroplast er små biter under 5 mm. Noe mikroplast slippes direkte ut i havet, men mye stammer fra makroplast som smuldres opp. Plast forsvinner nemlig ikke – den deles bare opp i mindre biter.
Hval full av plast
Bevisstheten rundt problemet øker. Men et poeng som ofte blir borte i diskusjoner om løsninger for å rydde søppel fra havet, er de negative effektene selve oppryddingen kan ha på marine økosystemer.
Det er viktig å huske at selv om søppelmengdene er skremmende, så må vi vokte oss vel for å sette i verk tiltak som i seg selv kan ha en negativ effekt på livet i havet. Tråling etter søppel er et eksempel på tiltak der positive og negative effekter må overveies nøye før det eventuelt iverksettes.
På middagstallerkenen
Det er god grunn til å være bekymret for effektene av mikroplast i havet. Dersom disse partiklene spises av dyreplankton og fisk, vil de kunne gå inn i næringskjeden og til slutt havne på din eller min middagstallerken. Fjerning av mikroplast er derfor en appellerende tanke, men tråling etter mikroplast kan lett gjøre mer skade enn nytte. Fordi partiklene er så små, må maskestørrelsen på trålen være svært liten. En slik trål vil i tillegg til plasten fange opp et stort antall levende organismer som lever i havet og som vil ta skade. Det vil være spesielt uheldig dersom store mengder fiskeegg og fiskelarver havner i trålen.
Korallrev
Det er beregnet at 94 prosent av søppelet i havet ligger på bunnen. Langs norskekysten har Havforskningsinstituttet beregnet at det ligger i gjennomsnitt 200 kilo søppel pr. kvadratkilometer, og opp til 10 tonn enkelte steder. Derfor er det nærliggende å se etter løsninger for å rydde havbunnen. Men igjen er utfordringen at det også er mye annet enn søppel på havets bunn.
Norge har for eksempel verdens største forekomster av kaldtvannskorallrev. Disse vokser kun noen få millimeter i året og kan være over 8000 år gamle. Men de kan bli knust av en trål i løpet av sekunder. Makroplast som flyter nær overflaten er mer spredt, og den høyeste forekomsten i de store søppelstrømmene er om lag 18 kilo pr. kvadratkilometer. Selv om dette utgjør enorme mengder søppel tilsammen, og mer enn nok til å drepe hundretusener av dyr hvert år, er tettheten såpass lav at det skal mye til før tråling etter plast kan forsvares – både i kroner og i potensiell miljøbelastning.
Avfall fra land
SALT har jobbet med marin forsøpling lenge, og vi mener at det viktigste tiltaket som kan iverksettes er å hindre nye utslipp av marin forsøpling.
Globalt antas det at 80 prosent av søppel i havet stammer fra land. Bedre avfallshåndtering og økt gjenvinning for å redusere søppeltilførselen er derfor uunnværlig. For avfallet som allerede har havnet på avveie er strandrydding et effektivt og lite miljøbelastende tiltak. Dette gjelder også løsninger for å samle opp avfall i havner og elvemunninger før det når havet. Innsamling av søppel som fanges opp gjennom eksisterende fiskeriaktivitet er også et ypperlig tiltak. Pilotprosjektet Fishing For Litter er et bærekraftig alternativ for å rydde søppel fra havbunnen. Her leverer fiskere gratis avfall fanget opp under fiske. Dette har ikke større påvirkning enn normalt fiske, hverken på sårbart dyreliv eller i klimagassutslipp.
Selv om bare fem prosent av marin forsøpling antas å ligge langs strender, er tettheten her mye høyere enn i vannmassene og på havbunnen – og er beregnet globalt til 2000 kilogram pr. kvadratkilometer i snitt. I tillegg skylles det stadig opp nytt søppel. Vi oppfordrer til å rydde en strand der du bor!
SALT vil oppfordre alle som leter etter løsninger på den marine søppelkrisen til å tenke grundig over hvilke følger tiltakene kan ha på marint liv før man kaster seg inn i kampen. Rydd en strand der du bor!
SALT er en uavhengig kompetansebedrift med kunnskap om og for kysten som leverer tjenester innenfor forskning, rådgivning og formidling knyttet til havet og kysten. Vi har høy faglig kompetanse om marine økosystemer, kystnæringer og entreprenørskap – med spisskompetanse om nordlige problemstillinger. Vi har fokus på hele verdikjeden – fra ressurs til anvendelse. Vårt unike og utradisjonelle kompetanseteam utgjør ditt bindeledd mellom marin ressurs og verdiskaping. SALT ble i sitt andre fulle driftsår (2012) tildelt den ærefulle «Fyrtårnprisen» fra Fiskeri- og kystdepartementet, for ekstraordinær innsats for fiskeri- og kystnasjonen Norge.