I Steinerskolens læreplan står det at elevene skal gjennom en bevisstgjøring av de mange ernæringsspørsmål av helsemessig, økologisk, sosial, etisk, økonomisk eller praktisk art, ikke mindre. Målet er å utvikle elevenes evne til selvstendig vurdering og omtanke, både i forhold til egen helse og i forhold til å bidra til utvikling av en sunn lokal og global matproduksjon. Hvordan gjør vi det?
For at elever skal forstå dette i dag, trenger de mer enn å høre om hvordan bonden Isak arbeidet med å bygge opp gården sin, de må også høre om bonden i dag. De trenger å høre om forskjellen på den konvensjonelle bonden, den økologiske bonden og den biodynamiske bonden. Og, de bør få anledning til å kjenne på råvarekvaliteten. Barn lærer det ikke av seg selv. Kanskje fordi vi er et folk og et land som har urokkelig tro på helsemyndighetene og mattilsynet? Hvis de sier at vi skal drikke ekstra lett melk, da gjør vi det, og hvis mattilsynet sier at nivået av sprøytemiddelrester i maten er innenfor grenseverdien av hva vi tåler, da spiser vi den. Vi lukker øyne og ører for at det finnes giftstoffer på planten og tenker helst ikke mer på hvordan matproduksjonen har foregått. Vi har ikke tid. Vi har ikke tid til å tenke over hvor maten kommer fra. Det er ikke så rart, vi blir solgt det hele tiden: «billigst er best», «kjapt, trygt og billig» – og til og med sier reklamen: «når du har bedre ting å gjøre enn å lage mat.»
Vær et forbilde
Vi bruker ofte ordet «forbilledlig» i steinerskolen. Det betyr å være et forbilde, det betyr at vi vet at barn gjør som vi gjør og ikke nødvendigvis det vi sier at de skal gjøre. Derfor blir jeg ganske forundret over å finne prosessert mat, halvfabrikata, raffinert hvitt sukker og pasta i skapene på fritidshjemmene i Steinerskolene rundt omkring. Elevene opplever at matlaging foregår med saks og vann. De stoler selvfølgelig på at de voksne menneskene rundt dem serverer dem mat som er bra for deres utvikling, men sannheten er at denne type mat ikke er bra for deg, meg, elevene eller jordas utvikling.
Maten vi spiser, påvirker alt vi er og gjør. Det er maten vi spiser som gjør oss levende; tanker, drifter, instinkter, evne til fantasi, tenke gode tanker, være tilstede, være rolig, være i harmoni – alt – hver eneste celle i kroppen påvirkes av maten vi spiser. Derfor må maten være levende. Den må komme fra levende matjord som ikke er tilsatt kunstgjødsel, som er blitt skånsomt behandlet og fra planter som ikke har blitt påsprøytet plantevernmidler. Elevene må se gode råvarer i skap og kjøleskap. Hvordan skal vi ellers vise vei for elevene? Vi er forbilder, enten vi vil eller ikke.
«Vi næres ikke bare gjennom matens innholdsstoffer, men gjennom helheten av et måltid i fellesskap, hvor gode råvarer er tilberedt til en meny som taler til alle sansene og som vekker glede i fellesskapet. Matvanene våre reflekterer ikke bare individuelle valg, men også kulturelle og religiøse uttrykk. De er på denne måten en sentral del av identiteten vår. Fra hverdagens enkle spisepause til de store festanledninger bør måltidene være omrammet av ettertanke og takknemlighet. Måltidene inntar man sammen, serverer andre, venter på tur, lærer seg å se andres behov. Et grunnleggende mål i faget er å opparbeide gode måltidsvaner.» (læreplanen)
Vi bør signe maten hver dag, ikke av religiøse grunner, men for å vise takknemlighet. Først og fremst er jeg svært takknemlig for bonden. Han produserer mat – det gjør ikke jeg. Han sår frøet i jorden. Takknemlighet går til elementene; jord, luft, ild og vann som gjør at frøet kan utvikle seg. Så høstes maten. Er det korn, skal det treskes, males og kvernes til korn. Så skal det få emballasje, noen har laget emballasjen også, maten skal bestilles av butikkene, den skal leveres eller hentes, den skal ut i butikkhyllen, den skal prises – og så skal jeg kjøpe den og hjemme skal jeg ta i bruk råvaren – bake brød for eksempel. Etter knaing, heving, elting og steking kan jeg spise. Når det hjemmebakte brødet kommer ut av ovnen, kjenner jeg dyp takknemlighet, og jeg kjenner nærhet til maten. Jeg øker matkunnskapen slik at jeg kan ta i bruk råvarer, jeg tar meg tid til å lage mat og jeg kaster ikke mat. Jeg kjenner bærekraften i meg. Dette bør elevene oppleve.
Det beste vi kan gjøre er å være gode forbilder og bevisste forbrukere. Kjøper du økologisk, sier du ja til helse, miljø, biologisk mangfold, dyrevelferd og gode vilkår for bonde og plantasjearbeidere fra nær og fjern.
Og, for at alle 4. klassinger virkelig skal forstå Isak fra Sellanraa og hvorfor det å kunne dyrke mat er noe av det viktigste vi har her i verden, la dem være ansvarlig for brødbaking til fritidshjemmet hele det året. Da lærer de noe om arbeid, om korn og det å mestre noe. Fremtiden trenger at barna våre forstår den virkelige betydningen av markens grøde!
Fremtiden trenger at barna våre forstår den virkelige betydningen av markens grøde!
Grønn Skole
Mange foreldre velger nettopp en steinerskole fordi den er orientert mot natur, økologi og bærekraft. En slik orientering blir viktigere og viktigere, i en tid hvor også nødvendigheten, ikke bare ønsket om den fremtrer.
Eksemplene fra steinerskolene er mange: utekjøkken, kompostering, landbrukspraksis, birøkt, bakerovn og mye mer. Flere av våre skoler er miljøsertifisertog debiomerket. Det finnes ingen fasit på hva en Grønn Skoleer, foruten at den løftes av et sterkt engasjement hos kollegiet, elever og foreldre.
Foto: Hanne Buxrud
