«Birte Vestergaard er en svært dyktig og engasjert matematikklærer, som evner å få fram matematikkfaglige sammenhenger på en slik måte at elevene forstår og ser matematikkens relevans. Undervisningen er preget av en utforskende tilnærming til matematikken, ofte ved bruk av realistiske kontekster. Vestergaards situasjon som svaksynt har gitt henne erfaringer med hvordan det oppleves når en ikke mestrer det andre klarer. Dette tar hun med seg inn i undervisningen der hun møter alle elever med respekt for forskjellighet og arbeider for at alle elevene skal mestre. Samtidig er Vestergaards undervisning preget av at ulike elever må finne sin egen vei i tilegninga av matematiske begrep, og hun utfordrer dem med opplegg som krever at elevene må skaffe seg ny innsikt. Vestergaard legger også til rette for at hver elev får øve slik at de blir tryggere i arbeidet med faget. Elevene får tilgang til tavlenotater gjennom bilder og videoopptak fra deler av undervisningen. Vestergaard er en entusiastisk kollega som gjerne deler ideer og opplegg, både medkollegaer og gjennom artikkelskriving.»
Holmboekomitéen
Vi gratulerer Birte Vestergaard fra Oslo by steinerskole med Hedersomtale i Holmboeprisen 2015! Holmboeprisen (Bernt Michael Holmboes minnepris) er opprettet av Norsk matematikkråd og har som formål å fremme og belønne god undervisning i matematikk. Prisen deles ut til en eller flere matematikklærere i norsk grunnskole eller videregående skole. Ved tildeling av Holmboeprisen skal det vektlegges evne til å formidle matematikk og skape interesse for faget, tilrettelegging for god undervisning, samt innovasjon og nytenkning.
– Hvordan engasjerer du dine elever?
Det er et omfattende spørsmål. La meg starte med et eksempel: I første videregående lærer elevene om gjentatt vekst. Vi utvikler formelen for rentes renter og ser at den også kan beskrive befolkningsvekst. Vi kan bruke den for å regne ut hvor mange mennesker det er i verden f eks i år 2030. Jeg deler ut tabeller fra FN med data om befolkning og vektprosent i ulike land. Elevene blir bedt om å lage oppgaver til hverandre med disse tallene. De kjører på med stor iver og i løpet av 15 minutter skjer alltid det samme: Et par elever rekker opp hånden fordi de har laget en oppgave, de ikke selv klarer å løse, f eks: «hvor lang tid vil det gå før det er like mange mennesker i India og Kina til sammen som det er i hele verden i dag». Vi ser på det sammen og prøver ut forskjellige grep. Men elevene oppdager etter hvert at de rett og slett har skapt en likning som de ikke har verktøy til å løse. De blir bedt om å presentere problemet for klassen på tavlen. Mange forsøker seg, men ingenting fungerer. Det oppstår et enormt behov for å få til en løsning og jeg sier: «Tja, dette kan vi nok få til, men det krever tre hovedfagstimer, hvor vi må jobbe hardt for å utvikle en helt ny regneart». Elevene er da veldig motiverte når vi utvikler logaritmeregningen. Den gjør at vi med letthet klarer å løse den uløselige oppgaven og det er meget tilfredsstillende for elevene. Dette gir elevene eierskap til stoffet og virker veldig motiverende. Når jeg så avslutter perioden med å vise at logaritmer ikke bare et nyttig verktøy, men at våre sanser er logaritmiske, da kjenner de på at dette er stort og at det har mye med dem selv å gjøre.
Motivasjonsmetoder er et stort tema. Jeg holder på å skrive en bok om akkurat dette. Elevene må få oppgaver som utfordrer dem uten å ta knekken på dem. Mestring er et viktig nøkkelord: Vi liker alle å få til noe vi har strevd med. Omvendt liker vi ikke å streve med noe som vi ikke får til til slutt! I en klasse er dette en kunst fordi elevene har meget forskjellige forutsetninger. Jeg har utviklet metoder hvor samme oppgave kan utfordre alle elevene uansett faglig kapasitet og nivå. Det er også motiverende for elevene når faget er sosialt.
Veldig mange utvikler angst for matte. Dette starter gjerne når de møter brøkregning på barneskolen. De har opplevd ikke å mestre, kanskje har de blitt ydmyket av det. De mener at de selv har skyld i den manglende mestringen – at de bare ikke KAN lære matte. Men det er helt feil. Det skyldes ikke at de er ubegavede, men at de ikke har hatt god nok undervisning. Kanskje de har hatt en lærer som ikke selv likte eller ikke helt skjønte matte, men som bare prøvde å gjøre det så bra som mulig.
På samfunnsnivå er det stort behov for nye undervisningsmetoder og bedre utdanning av lærere. I forhold til den enkelte elev er det slik at ingen kan lære noe når det ligger angst i bunn. Jeg kan ikke understreke nok hvor viktig det er at matematikkundervisningen foregår i et slags beskyttet rom. Det må være trygt å famle og feile. Et slikt rom må etableres helt fra man overtar klassen. Det første jeg sier til en ny klasse er derfor at min undervisning er basert på gjensidig tillit. Elevene må ha tillit til at jeg forklarer så de skjønner. Hvis de ikke skjønner, er det ikke de som er dumme, men jeg, som ikke jeg gjort jobben min godt nok. Jeg må da ha tillit til at de spør så jeg kan forklare på en annen og bedre måte. Jeg møter alltid spørsmål med respekt og takker ofte for dem. Jeg gir meg ikke før den som spurte er fornøyd med svaret. Det er viktig at elevene er 100 % sikre på at de aldri noen gang blir det minste ydmyket uansett hva de spør om. Ingen bemerkninger som «det har jeg akkurat forklart» eller «nå må du endelig skjønne det». Hvis læreren bare antyder noe slik i tonefallet sitt, da blir det sikre rommet ødelagt og elevene mister motet til å spørre når det er noe de ikke skjønner.
Elevene må også ha tillit til at jeg gir dem oppgaver som de kan få til. Når de jobber hjemme, må de gjerne bli utfordret, men de må oppleve at strevet fører til mestring. Jeg må på den annen siden ha tillit til at de gjør leksene sine. Ellers får de ikke trening nok. Mange elever har fortalt meg at denne tilgangen har gjort at de overvant matteangsten sin.
I norsk skole er det tradisjon for at foreldre skal stille med leksehjelp hjemme. Da underkjenner man at det er en profesjon å bistå elever i det matematiske arbeidet. Når du går til tannlegen, forventer han jo heller ikke at du gjør jobben ferdig hjemme! Selv om mange foreldre har utdanning innenfor realfag, ender leksehjelpen derfor ofte med krangel og frustrasjon. Dette er slitsomt for foreldre-barn-relasjonen og det skader elevens forhold til matematikk. Matteundervisningen på skolen må være så god at foreldrene ikke trengs som hjelpelærere.
– Hva er det beste med matematikk?
Tre ting: For det første er det ingen autoriteter i matematikk. Det er alene de logiske stegene som avgjør om et matematisk bevis er sant eller ikke. Johannes Kepler beskriver hvordan nettopp opplevelsen av at en matematisk lovmessighet er sann, er dypt tilfredsstillende for mennesket. Mange elever oppdager også at de lærer å ordne tankene sine ved å jobbe med matematikk. Det gir en stor indre ro og styrke. For det annet er matematikken ufattelig estetisk. Når man går dypere inn i algebraen, opplever man hvordan alle matematiske strukturer henger sammen i et stort, hemmelighetsfullt mønster. Slike opplevelser kommer i glimt og etterlater et dypt inntrykk. For det tredje er matematikken kraftfull: Den bygger bro mellom den menneskelige tenkning og verden rundt oss. Det er på grunn av matematikken at vi for eksempel kan skape biler eller datamaskiner ved å bearbeide naturens materialer.
– Hva liker du best ved jobben din?
Når jeg ser at en ungdom overvinner matteangsten sin. Eller når et par ungdommer står ved tavlen og med stolthet presenterer oppgaver eller lovmessigheter de selv har oppdaget. Eller når klassen er delt inn i grupper og engasjert hjelper hverandre med å gå gjennom leksen. Eller når jeg har hovedfag og sier god morgen til hver forventningsfulle elev i døren. Da er jeg så uendelig takknemlig for å få lov til å lede neste generasjon inn i matematikkens forunderlige og tidløse verden.
Kunnskapsdepartementet har akkurat offentliggjort sin visjon for fremtidens norske skole. Her blir det presentert fire nye satsningsområder, blant annet dybdelæring og kreativitet innenfor alle fag. Dette er kanskje nytt for offentlig skole, men det er klassiske og velutviklete metoder i Steinerskolens matematikkundervisning. Så her er vi i front, og det kan vi fremheve når vi møter folk som mener at Steinerskolen ikke leverer på realfag.
Undervisningen er preget av en utforskende tilnærming til matematikken, ofte ved bruk av realistiske kontekster.
Ingen kan lære noe når det ligger angst i bunn!
Elevene må få oppgaver som utfordrer dem uten å ta knekken på dem. Mestring er et viktig nøkkelord: Vi liker alle å få til noe vi har strevd med. Omvendt liker vi ikke å streve med noe som vi ikke får til til slutt
Foto: Helene Jenssen