Mestring og musikk i sløydtimen

Det gikk ut en e-post til alle ansatte ved Steinerskolen på Hedemarken om at de som ville ha ved, kunne forsyne seg av de felte trærne fra bjørkelunden. Men lærer Peter Pots vill heller at de skulle bli til musikk.

-Det var litt vondt å se de trærne og vite at det hadde vært en flott bjørkelund hvor barna hadde lekt. Jeg syntes ikke det bare skulle gå opp i flammer, sier Peter Pots som er håndverkslærer ved Steinerskolen på Hedemarken. 

Det må ikke misforstås. Han ønsker det nye bygget som nå har reist seg der bjørkene sto, velkommen. Men et farvel til noe vakkert bør helst bli et velkommen til noe annet vakkert, tenkte læreren. Som instrumentmaker med spesialisering i strykeinstrumenter, bestemte han at trevirket fra bjørkelunden skulle bli til noe vakkert i flere dimensjoner. Elevene på 10. trinn skulle få lage sine egne instrumenter, nemlig ukuleler. 

-Jeg vil si at dette er litt unikt. Og det har krevd innsats fra elevene på et nytt nivå i sløydfaget, sier Pots. Som håndverkslærer er han fascinert av det som skjer med et menneskes «Jeg» og sjelen når det lærer et nytt håndverk. 

-Til vanlig sier vi at hjernen styrer tankene våre. Men jeg opplever at tankene også styres av andre deler av kroppen. Dette trer frem når vi lærer et nytt håndverk – det er noe som krever konsentrasjon fra et nytt sted. Ikke sant, man kan kjenne at en hukommelse sitter i fingrene, sier han.

– Jeg opplever at det er det som skjer når eleven lærer et nytt håndverk. Jeg’et og hele vårt vesen er da der ute, sier Pots og viser med hendene som liksom griper om et forestilt verktøy. 

-Ja, jeg’et er egentlig helt der, sier han og peker på det imaginære verktøyet. Det er utenfor kroppen. En slik tilstand av konsentrasjon og reise ut av kroppen kan man oppleve i mange sammenhenger. 

-For eksempel når man leser en spennende historie eller spiller et dataspill, men det som er litt spesielt i vårt tilfelle, er at man i den tilstanden kan skape noe som varer. Jeg synes det er en unik erfaring, som jeg tror elevene har nytte av, sier Pots. Han synes dessuten elevene fikk oppleve estetikk i flere dimensjoner. 

-Det er estetikken i instrumentets utførelse. Det er estetikk i ergonomien. Og så er det estetikken i tone-og klangkvaliteten i instrumentet, sier han. 

Elevene brukte hele det siste året i grunnskolen på dette ene arbeidet. Instrumentene er i heltre fra lokalt utvunnet tre. Det eneste innkjøpte elementet er gripebrettet. Håndverkslæreren innså at det var krevende for elevene, men han er ikke redd for å utfordre. Jeg mente at det ikke var utenfor rekkevidde. Min tanke er at alle bestemmer selv hvor langt de skal gå, sier Pots. 

Og elevene har gått, jevnt og trutt. Våren 2021 kunne de spille i sin egen avslutningskonsert i Hamar teater, en nykomponert musikk av sin egen musikklærer Malte Winje – på sine egne ukuleler. Alle i 10. klasse lærte seg å spille ukulele. At alle har klart det og spilt selv, det har ikke skjedd før, sier Peter Pots. 

Ble de motivert av å ha bygget instrumentet selv? 

Jeg tror nok det. Og så tror jeg de ble motivert av å bli kjent med instrumentet og de kvalitetene som hvert enkelt produkt fikk, sier han. Elevene kunne sammenligne sine egenproduserte instrumenter med de vi hadde kjøpt inn fra før. De kunne si ting som: 

Jo, den kjøpte er mer riktig, den er mer presis i sammenføyningen og sånt. Men denne, min egen, har en annen kvalitet når jeg spiller på den, forteller læreren. Og legger til: Det viste seg at instrumentet har kvaliteter som er vanskelig å måle. Det kan bare erfares ved bruk. Det var noe vi alle kunne enes om. 

I disse dager starter årets 8. klasse på reisen frem mot sitt eget instrument. De begynner med å gjøre klart trevirke fra bjørkelunden. Dette skal nå tørke slik at det er klart til å formes om en stund. Forhåpentlig blir reisen slik at det ender med mestring og musikk når de avslutter ungdomstrinnet. 

Marte Torsdatter Leland

Journalist og medarbeider ved Steinerskolen på Hedemarken.