Norsk grammatikk– hvorfor det, da?

Mang en gang starter tekster om grammatikk­opplæring med et spørsmål: Hvorfor grammatikk 1? Svaret er ikke opplagt, for det er ikke gitt at elever blir verken bedre til å skrive eller mer interessert i språk gjennom å lære grammatikk.

I steinerskolenes læreplan for norsk er temaer og mål for grammatikkarbeidet beskrevet. Der omtales også noen arbeidsmåter i grammatikk­undervisningen. Her vil jeg gå mer inn på spørsmålet hvorfor grammatikkopplæring og den steinerpedagogiske metoden i møte med aktuell fagdidaktikk.

Temaet grammatikk er bredt omtalt av Rudolf Steiner i hans pedagogiske foredrag og samtaler med lærerkollegiet i Waldorfskolen, Stuttgart, 1919–1924. På den ene siden advarte Steiner mot tradisjonell grammatikkundervisning, der grammatikkreglene var puggestoff og normativt forelegg for «riktig» språk. «Måten den gram­ma­­tiske terminologien blir brukt på, finner jeg helt grusom. Jeg ville ha gjort opprør, for hvorfor i alle dager skulle jeg bli bombardert med alt det der?»2 På den annen side ble det lagt opp til et omfattende og nokså detaljert pensum for grammatikkundervisningen i morsmålet, altså tysk. Hvorfor det?

Steiner gjentok i mange variasjoner hoved­begrunnelsen for å legge stor vekt på grammatikkundervisning – vel å merke en levende, kunstnerisk inspirert, elevaktiv grammatikk­undervisning: å løfte ubevisst ferdighet opp til bevisst kunnskap. Når barn blir kjent med, ja, oppdager, fenomener og mønstre i morsmålet sitt, blir de oppmerksom på noe de allerede mestrer – uten å tenke på det. Vi mestrer jo – fascinerende nok – nær sagt hele rikdommen av grammatiske strukturer og lovmessigheter i løpet av livets første 6–7 år. Lydene er (stort sett) på plass. Entall og flertall, fortid og nåtid, gradbøying og komplekse setningsstrukturer brukes riktig. Resten av livet kan vi, om vi vil, bruke det til å forstå det vi kan. Slik forståelse trenger å uttrykke seg i et språk – et språk om språket. Da er vi ved kjernen i begrunnelsen for å drive med morsmålets/morsmålenes grammatikk. Hvordan gjør språket det for å spørre, forsterke, dempe og beskrive? Og hvordan er de spesielle måtene i morsmålet mitt for å uttrykke tid og rom, å skape setninger, å danne ord og bilder, å vise forskjell på den som slår og den som blir slått? I et 2022-klasserom vil elever ha ulike morsmål. De kan tas aktivt inn i en slik språklig oppdagerferd. Det åpner for sammenligning mellom språk, slik også engelsk og fremmedspråk gjør. Å snakke om språk er et skritt på veien til et språk om språket, basert på språket i bruk, språket slik elevene kjenner det, ikke på konstruerte eksempler og regeldrill. Formelle grammatikkunnskaper, isolert fra språkbruk og egen skapende aktivitet, gjør ikke elevene bedre til å skrive, snakke, lese, så langt vår kunnskap rekker. Men en pågående samtale om og undring over språkets hvordan kan ha overføringsverdi – til skriveferdigheter, til fremmedspråk, selv om både begreper og fenomener ser ulikt ut i hvert språk. Det gjelder ikke bare å bli kjent med reglene som kommer inn under begrepet «grammatikk» i smal forstand, men å gi rom for og oppmuntre til undring, erfaring og deltakelse i møte med tekster og språklige fenomener, fra lydene i 1.–2. klasse til litterære virkemidler i de siste skoleårene. Det forutsetter aktiv elevdeltakelse – å lytte, å snakke, å lete, å finne, å gjenkjenne, å sammenligne, å beskrive. En slik metode setter ikke læreren på sidelinjen – tvert imot. Å selv bli obs på og interessert i språkets finurligheter er en god start, å sette ord og begreper på dem for egen del er neste, for så å kunne åpne for elevaktive innfallsvinkler. En kilde blant flere for å komme på sporet er 101 grep om grammatikk3. Dan Lindholms livfulle vei til svaret på spørsmålet «Dere barn, vet dere hvorfor dere kalles barn?» likeså. 4

Sigrun Askland har forsket på grammatikk­undervisningen i norsk skole5. Hun beskriver at grammatikkundervisning blir brukt som botemiddel mot lite erfaring med språket. Dermed er det lite grammatikkundervisning i bokmål og engelsk og mye mer i fremmedspråk og ny­­norsk.6 Og grammatikkundervisningen blir omtalt som krevende både for lærere og elever. Oppfordringen hennes er: Gjør mer lesing, skriv­ing og annet tekstarbeid, altså språklige erfaringer, i nynorsk og fremmedspråk! Og gjør mer grammatikkarbeid i språkene som er kjent, som for de fleste er bokmål og engelsk. «Slik kunne ein gjere elevane meir medvetne om språket. Læraren treng ikkje bruke vanskelege ord, men kan vise korleis ord er byggeklossar du kan flytte rundt på. Det kan vere veldig gøy å jobbe med språk, men det er ikkje gøy å berre bøye verb.»

Steiners vektlegging av morsmålets grammatikk har likhetstrekk med Asklands oppfordring. Det er ikke slik at grammatikkarbeid med mors­målet i sentrum er unødvendig, siden det er noe elevene allerede kan. Tvert imot, og her gikk Steiner et skritt lenger: nettopp det å løfte opp til bevisst kunnskap noe som er en ubevisst ferdighet, bidrar ikke bare til bevissthet om språk, men til bevissthet om seg selv. Med et Steinersitat som leder videre fra hvorfor til hvordan grammatikk: «Grammatikken skulle egentlig undervises helt levende, ja, så levende at man tar som forutsetning at grammatikken allerede er der når barnet snakker. (…) Da begynner man med å gjøre barnet oppmerksom på hvordan det som blir gjort ubevisst, kan bli bevisst. (…) Når dere henter ut den bevisste grammatikken ut fra den ubevisste, så levende dere klarer, da arbeider dere rett og slett på dannelsen av barnets jeg-bevissthet»7

Metoden Steiner anbefalte var da å ta utgangspunkt i elevenes talespråk, med stor vekt på dialektene, som Steiner tilla særlige kvaliteter hva gjelder grammatisk rikdom. Utgangspunktet var altså ikke reglene i ‘skolegrammatikken’, men språket selv, slik det lever i muntlige og skriftlige tekster og slik vi kan finne egne hverdagslige eksempler på sammen med elevene. Deretter er kunsten å arbeide seg frem til en allmenn regel, gjerne en foreløpig regel som kan utvikle seg gjennom årene, som en begrepsliggjøring av eksemplene. Metoden – fra ulike eksempler til en allmenn regel – kan kalles induktiv og er en velkjent metode i aktuell grammatikkopplæring. Så la Steiner vekt på at neste skritt for elevene var å bruke regelen til å finne nye eksempler; en deduktiv metode.

I spenningen mellom språket som system og språket i bruk, er utgangspunktet språket i bruk, men målet er å arbeide seg frem til forståelse av språket som system. La bredden og mangfoldet i eksemplene råde og ikke vær bundet av at alt skal kunne beskrives i finmasket terminologi. Det gjelder steinerpedagogisk metode den gang og nå, og det gjelder aktuelle faglige innfalls­vinkler for grammatikkarbeid i norsk skole.8 Når et tema i ٥. klasse er verbets tider, trenger vi ikke hele terminologien, men å spørre: hvordan gjør språket det, hvordan gjør vi det, når vi vil si noe om det som var, som er, som kan bli. Og kanskje vil noen ta Dan Lindholms råd9 om å starte med fremtiden, som kommer oss i møte: Det har jeg lyst til å gjøre i morgen, eller om 10 år. Eller starte med «det første jeg husker», eller det som skjer «akkurat nå». Mange flere nyanser vil komme frem i eksempler, fortellinger, spørsmål, samtaler, enn dem som blir definert med en grammatikkterminologi. De uforklarlige, rare eksemplene er vel verdt å ta med seg uforklart videre, eller – senere i skoleløpet – å utforske videre på egen hånd.

En læreplan kan gi noen rammer og mål. Liv blir det først til når nettopp disse elevene og denne læreren gir seg inn på «en oppdagelsesferd i språkets egen verden av lovmessigheter».10

Noter
  1. Se en god gjennomgang av ulike begrunnelser for
    grammatikkopplæring i «Grammatikken i bruk» av Iversen,
    Otnes og Skarbø Solem (2020).
  2. Steiner i kollegiemøte, 6. februar 1923.
  3. Kverndokken, Bakke og Budal (red.), Fagbokforlaget 2021.
  4. «Vi lytter oss inn i grammatikken», i På menneskevei.
    Antropos forlag 2004.
  5. Omtalt i forskning.no: Sigrunn Askland: Teacher Cognition and the status of Grammar Teaching in Norwegian Secondary Schools (…). Doktorgradsavhandling ved UiA, 2020.
  6. Når nynorsk er sidemål. Elever med nynorsk som hovedmål er, hevder jeg, dyktigere i bokmål enn omvendt.
  7. Basel 1920, 6. foredrag.
  8. For eksempel Iversen, Otnes og Skarbø Solem (2020), Grammatikken i bruk. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
  9. I kapitlet «Vi lytter oss inn i grammatikken» i På menneskevei, Antropos forlag, 2004.
  10. Steinerskoleforbundet 2021, Steinerskolens læreplan, grunnskolen, side 51.

Marianne Tellmann

Marianne Tellmann, klasselærer ved Steinerskolen i Vestfold 1980–1998, er i dag høyskolelektor i norsk ved Rudolf Steinerhøyskolen i Oslo.