Den stille pandemien

Nordmenn liker å tro at det meste er renere her i landet enn andre steder, men sannheten er dessverre at ingen befolkning i verden har flere miljø­gifter i kroppen enn oss. Det fastslo forskere ved Norsk Institutt for luftforskning i 2014. De fleste nordmenn har mellom 200 og 400 ulike miljøgifter i blodet. Mange av stoffene er svært giftige, sykdomsfremkallende

Det første blikk

Sommeren 2014 kunne man lese på nrk nyheter om fødeavdelingen på Sykehuset i Vestfold om mobilen på fødestua. Seksjonsleder for barsels- og fødeavdelingen Irene Jensen sier: «…den første tiden sammen med barnet er viktig og verdifullt, og at mobilbruken kan forstyrre disse øyeblikkene.» (nrk.no/vestfold/ 22.07.14)

Digital demens

– noen grunn til uro? Manfred Spitzer har vært på Norgestur og uroet oss med sine advarsler om «digital demens». Mediefolk, pedagoger og hjerneforskere har reagert ulikt på hans krasse melding. Men mange beroliger seg med at han overdriver. Før vår uro helt har lagt seg, er det kanskje greit å gjøre opp en status: Hva var det egentlig han

Mot til undring

Jeg vil si noen ord om undring. Etter at man selv fra universitetshold hører klager over at studentene viser liten undring, kan jeg ikke la være. I et såkalt styringsdokument for barnehager leste jeg en gang at man der blant mye annet også kan undre seg med barna, og dokumentet gikk like godt et skritt videre og beskrev hvordan slik

ØKOLOGI I PRAKSIS

Om å lære hvordan du kan forandre verden Hagebruk er en praktisk og opplevelsesmessig inngangsport til alle andre fag. Med den virtuelle dimensjon har virkeligheten fått ny mening; men­nesket blir en øy hvis all vår kontakt med andre skal gå via et medium. Ikke bare i ungdomsskolen skal nettbrett erstatte arbeidsbok og blyant; allerede i barne­hagen skal 2-åringene bruke nettbrett

UT I DET UKJENTE

Alene og ubevæpnet drar Mary Kingsley i 1893 av gårde fra hjembyen Liverpool til Vest-Afrika. Hun er 30 år, og nå vil hun realisere en mangeårig drøm – å samle kunnskaper om kannibalenes religiøse skikker og forestillinger. Hun er iført hvit, høyhalset bluse, fotsidt svart skjørt, på hodet en liten pelslue og i hånden en langskaftet paraply. Men hva mer hadde

Gode grunner til å leve

– Gi meg én god grunn til å bli eldre enn tjuefem. Spørsmålet poppet opp på min facebookside. Avsenderen var en ung dame på vakre sytten år. Jeg kaller henne Katrin. Hun satt i en klasse jeg hadde undervist uken før, lyttet til meg og blitt en smule brydd over min optimisme med tanke på fremtiden. Jeg tilhører jo dem