I steinerskolen resiteres det mye fra den klassiske kanon, og elevene får dermed tidlig del i vår litterære kulturarv. Men i tillegg til dette benyttes vers av forskjellige slag også som start og avslutning på selve skoledagen eller i forbindelse med enkelttimer.
Hverdagslige ritualer og gjentagelser virker spesielt formende og støttende på det lille barnet, men også skolebarnet opplever forutsigbare rutiner som noe det er godt å hvile i. Felles resitasjon virker også samlende. Det har pedagoger til alle tider visst, og derfor ble også skoledagen alltid innledet med «Fader vår» og en salme til langt opp på 60-tallet. Det markerte tydelig overgangen mellom hjemmets og skolens læringsarena.
Morgenversene
Steinerskolene bruker morgenvers som Steiner har gitt. De formidler følelser som ærefrykt for livet, takknemlighet og opplevelsen av at verden henger sammen. I de fire første årene har morgenverset en barnlig karakter av takknemlighet mot solen som gir oss energi og kraft til å utføre vårt arbeid:
Guds gode, varme sol,
gjør dagen lys og glad.
Guds lys i sjelens dyp
gir mine lemmer kraft.
I solens lys og glans,
der ærer jeg den menneskekraft
som du o Gud så god
i sjelen min har lagt,
så jeg kan være arbeidsom og flittig til å lære.
Fra deg går lys og kraft,
til deg går all vår takk.
Fra og med 5. klasse benyttes et vers som følger elevene resten av skoletiden. Her rettes oppmerksomheten først mot verden der ute, så på den indre verden, og det skapes en bro mellom disse to verdener gjennom bildet av lyset som kan oppleves både som indre og ytre lys. Hvis læreren har bevissthet om innholdets betydning under resitasjonen, og sier verset med hengivenhet og opplevelse av at verden faktisk henger sammen, vil elevene, så vel som læreren selv, oppleve at morgenverset gir kraft:
Jeg skuer ut i verden
og ser hvor solen lyser,
hvor stjernene tindrer,
hvor stener faller ned,
hvor plantene lever og vokser,
hvor dyrene følende lever,
hvor menneskesjelen gir ånden bolig.
Jeg skuer inn i sjelen,
som lever i mitt indre.
Guds høye ånd den lever,
i sol og sjele-lys,
i verdensrommet ute,
i sjeledypet inne.
Til deg o du Guds ånd,
jeg bedende meg vender,
at kraft og signing,
til arbeid og til læring,
i sjelen min må vokse.
Det er flere versjoner av den tyske originalen. Denne oversettelsen brukes på min skole. Den «urytmiske» siste linje på første del av verset markerer en tydelig overgang til den neste delen, hvor bevisstheten vendes fra verden der ute til det egne indre.
Gudsbegrepet
I begge morgenversene benytter Steiner begrepet «Gud». I vår tid kan det føles problematisk. Selv i barneskolen, kan en lærer oppleve barn som erklærer at de ikke tror på Gud. Da må læreren svare at det er helt greit, men hvis hun samtidig sier at gud er et annet ord for kjærlighet, forsvinner problem-ordet som dugg for solen.
I ungdomsskolen så vel som i videregående, må læreren reflektere over versets ordlyd sammen med elevene. Det er viktig å si noe om hva vi legger i begrepet gud. Mange skoler har omformulert gudsbegrepet fordi det føles umulig å bruke dette ordet i dag. Min erfaring er at en omformulering er helt unødvendig, hvis en bare gjør elevene oppmerksom på at gudsbegrepet her omfatter både Jahve, Allah, Buddha og Verdenssjel, så vel som ikke-religiøses høye moralske idealer om nestekjærlighet og sanndruhet. Det er en stor hjelp for elevene i ungdomstiden å få utvidet gudsbegrepet sitt. De ser lett for seg en gammel mann med nattskjorte og hvitt skjegg på en perletrone i himmelen. Når jeg sier at «Gud» kan omfatte det som gir oss kraft til å ta tak i dagens oppgaver, at det er det i oss som gjør at vi bestreber oss på å bli gode mennesker og som virker som lysende idealer i oss, blir gudsbegrepet uproblematisk. Med et slikt vidt gudsbegrep gis det rom for den enkelte til å fylle det med et innhold som gir mening, og den enkeltes frihetsområde respekteres.
Lærerens arbeid med versenes innhold
Det er viktig at læreren bestreber seg på å opparbeide seg et forhold til morgenverset. Hvis læreren står foran elevene og resiterer uten å ha noe forhold til innholdet, blir det en løgn. Dette gjennomskuer ungdommene fort, og de vil ikke si verset. Hvis elevene sier verset sammen med læreren med en fornemmelse av et stort alvor i innholdet, og med glede over fellesskapet i å starte dagen på samme måte, blir det til en støtte i en ofte ellers kaotisk ungdomstid.
De faste rammene i tilværelsene kan bli en tvangstrøye utover i ungdomstiden. Før var dette en protestens tid. I dag er inntrykkene fra skjerm og ørepropper så intense, mangeartede og voldsomme, at ungdommen ofte sliter med å forholde seg både til seg selv og omgivelsene, og det gamle ungdomsopprøret uteblir. I vår tid blir de faste rutinene rundt skole og hverdag derfor kanskje særlig viktig for tenåringene. Jeg ble selv overrasket over hvordan klassen min reagerte i 9. kl da jeg ville endre en form jeg hadde innført i religionstimene i barneskolen. Jeg syntes de var blitt så store og modne for samtaler, selvstendige fordypningsoppgaver og refleksjoner, at den gamle formen timene hadde hatt siden 5. kl var moden for revisjon. Det ble store protester! De ville ha timene som før! Derfor beholdt jeg rutinene med stillheten før de gikk inn til timen, så vel som Steiner-verset ved timens begynnelse:
Beundre det vakre,
bevare det sanne,
beslutte det gode,
høyt ære det edle.
Det fører mennesket i livet til målet,
i tenkning til lyset,
i følelse til freden,
i handling til rett ferd,
og lærer det tiltro til guddommens virke,
i alt som er,
i verdensaltet,
i sjeledypet.
Eleven som protesterte mest høylytt, var en skoleflink og saklig type, og ikke religiøs på noen måte. Likevel klang dette verset som del av overgangsritualet til religionstimen så sterkt i 14-åringen. For denne eleven så vel som for klassen som helhet, var det som et uunnværlig punktum ved ukens slutt, en ramme de ikke ville være uten.
Steinervers kontra andre vers
Jeg har bare behandlet vers som er gitt av Steiner i forbindelse med overganger. Det brukes mange andre, ofte hjemmelagede vers også, kanskje særlig i 1. klasse og for eksempel i småskolens håndarbeidsundervisning. Enkelte lærere skifter ut morgenverset med fine dikt av store forfattere i videregående. Hvorfor skal bare Steiner resiteres som morgenvers? Jeg opplever at det Steiner ga, har spesielle kvaliteter. En ting er at disse versene sies av waldorf-elever over hele kloden når skolen begynner; det gir en følelse av å høre til i et verdensomspennende nettverk. Noe som kan være godt for elever som opplever at de går på en annerledes skole som andre ofte snakker nedsettende om. En annen ting er at versene formidler det vi gjerne vil gi elevene: en fornemmelse av at verden henger sammen. Alt som er der ute, har jeg også i meg, og alt jeg har i meg, finnes også der ute. Det kan bli motgift mot den ensomheten og meningsløsheten som rir vår rike del av verden.
Foto: Silje Nøstdal Storheim
