Retorikk

«Menneskehetens viktigste oppfinnelse er ikkje hjulet, men diskusjonen»

Aakvaag (2018, Morgenbladet, s.24)

I lærerhverdagen stiller jeg meg ofte spørsmålet: «hvordan kan jeg ruste elevene mine for fremtiden?» Jeg har ingen enkle svar på spørsmålet, men én ting vet jeg: vårt samfunns fortsatte eksistens forutsetter engasjement, vilje til endring og evne til samarbeid. Skal elevene være med på å forme fremtiden, må de bli aktive deltagere i arbeidsliv og demokrati, for å bruke en formulering fra offentlig skoles læreplan. Det er ikke nok å vite hva som er rett, elevene må også kunne gi uttrykk for det de tenker, og våge å gå i dialog med andre. Å øve saklig debatt er nødvendig for å styrke elevenes demokratiske kompetanse. Elevene våre trenger med andre ord kunnskap om og øvelse i å delta i samtaler og diskusjoner. På tide å børste støv av retorikken!

Retorikk har sitt opphav i antikkens Hellas. Utviklingen av retorikkfaget var nært forbundet med opprettelsen av det greske demokratiet. Retorikkens fremste siktemål var å utlede prinsipper for og oppøve evnen til å overbevise tilhørere. Frem til det nittende århundre var retorikk pensum i skolen og ble betraktet som et klassisk dannelsesfag. Deretter mistet det gradvis sin posisjon og ble erstattet av mer praktisk nyttige fag. I kjølvannet av andre verdenskrig fikk retorikk fornyet aktualitet. Med Kunnskapsløftet i 2006 ble retorikk gjeninnført i norsk offentlig skole. Elevene skulle nå lære begreper fra retorikken og bruke disse i tekstanalyse. Ved revisjonen av læreplanen i 2013 ble retorikk også innført som et produktivt fag i skolen, det vil si at elevene også skulle benytte retorisk kunnskap til å utforme egne arbeider. I følge professor i retorikk og språklig kommunikasjon ved UiO, Kjell Lars Berge, vil retorikkfaget få en stadig viktigere rolle i skolen fremover, som et ledd i å gjøre samfunnet mer demokratisk.

I steinerskolens læreplan for grunnskolen be­nyttes ikke begrepet retorikk, men undervisningsformen vår gir rike muligheter for å øve dialog og diskusjon i klasserommet. Samtalen vektlegges som et sentralt element i læringsprosessen, særlig på ungdoms­trinnet. Den dialogpregete undervisningen gir elevene mulighet til å være aktivt deltagende i undervisningen gjennom spørsmål og innspill til samtalene.

Øvelse i talekunst

Elevene i den 9. klassen jeg er klasselærer for, er vant til å be om ordet og trygge på å delta i samtaler i klasserommet. Jeg opplevde likevel noen utfordringer i elevgruppen, knyttet til det å ytre seg muntlig. For det første var det slik at selv om elevene deltok samtaler i klasserommet, var det flere som kviet seg for å stå foran klassen og snakke. En annen utfordring var at elevene ikke klarte å skille mellom ulike former for samtale. En idémyldring kunne raskt bli en diskusjon og omvendt. En tredje utfordring knyttet seg til at noen elever tok i bruk usaklige argumenter i diskusjoner, eller avfeide andres synspunkter på manglende grunnlag, f.eks. «Fordi det er helt dust å mene det!».

Jeg bestemte meg for å gjennomføre et undervisningsopplegg i retorikk som tok sikte på å gjøre elevene tryggere på å holde muntlig fremlegg og bedre rustet til å gjennomføre saklige diskusjoner. Undervisningen foregikk i norsktimene og jeg la vekt på å gi mange små, muntlige oppgaver underveis, slik at elevene skulle få mengdetrening i å presentere for hverandre, samtidig som de fikk repetert lærestoffet. Det skapte variasjon i undervisningen, og bidro til at elevene var deltagende i timene.

Éthos

Som innledning til første time fortalte jeg elevene om retorikkens opphav. Elevene kjente allerede til demokratiet i antikkens Hellas fra historieundervisningen i 6. klasse. Nå presenterte jeg elevene for begrepene éthos, lógos og páthos, som er retorikkens tre appellformer. Éthos viser til talerens troverdighet, lógos viser til de overbevisende argumenter, páthos handler om å vekke tilhørernes følelser. Etter introduksjonen hadde vi en samtale om hvordan vi alle bruker «overtalelsens kunst» i hverdagen. Vi så på hvordan retorikk blir brukt i dagens samfunn, og snakket om hvordan både reklame og politikere bruker retorikkens appellformer for å nå sitt publikum. Ved å se utdrag av politiske taler, fikk elevene fornemme kraften i de retoriske virkemidlene. Dette vekket et stort engasjement. Vi snakket om hvordan disse virke­midlene kan anvendes for å nå frem med viktige budskap, men også om hvordan de kan misbrukes. Flere elever var spesielt opptatt av Donald Trump. Det ga anledning til å snakke om språk­ets stilnivåer. Vi drøftet hvilket stilnivå som passer til en gitt situasjon, og hva som skjer hvis en taler bryter med publikums forventninger til stilnivå. Siden klassen akkurat hadde lært om den franske og den amerikanske revolusjon, kunne vi også trekke linjer bakover i historien, og snakke om hvordan retorikk har vært avgjørende for utfallet av politiske forhandlinger i fortiden.

I neste time gikk vi nærmere inn på éthos-begrepet. Elevene ble delt i grupper og drøftet hva som gir en taler troverdighet og hva som kan ødelegge troverdigheten. Gruppene presenterte det de hadde kommet frem til og viste eksempler på hvordan talerens troverdighet blir styrket eller svekket ved måten hun eller han fremstår på.

Páhthos

Den neste timen brukte vi til å snakke om betydningen av páthos. Her kom vi særlig inn på språklige virkemidler og betydningen av ord­valg og språklige bilder. Vi snakket om hvilke ord som passer til hvilke situasjoner, jamfør diskusjonen om stilnivå. Deretter hadde vi en samtale om hvilken definisjonsmakt som ligger i språket. Hvilke ord vi velger for å be­skrive et annet menneske, påvirker tilhørernes syn på vedkommende. Språket kan virke positivt og stimulerende på andres selvbilde og bidra til et inkluderende fellesskap, men det kan også virke ødeleggende og splittende. Dette var et tema som opptok elevene i veldig høy grad. Jeg skrev en liste med nøytrale ord på tavla, og delte elevene i små grupper. Gruppene fikk i oppgave å finne frem til positivt og negativt ladede ord med tilsvarende betydning, som i eksempelet under. Etterpå gikk vi gjennom lista i plenum, og gruppene delte sine forslag med hverandre.

Den neste timen brukte vi til å lese og gjennomgå eksempler på en argumenterende tekst og en reklametekst. Elevene streket under ord og uttrykk de mente var positivt eller negativt ladet. Deretter sammenlignet elevene sine funn med sidekameraten, og til slutt hadde vi en felles gjennomgang, der elevene etter tur presenterte ord og uttrykk de hadde funnet og forklarte hvorfor de mente disse var positivt eller negativt ladet.

Lógos

I neste timen tok vi for oss lógos. Jeg presenterte elevene for en rekke utsagn som jeg hadde skrevet på tavla og ba elevene begrunne disse. Det skulle vise seg å bli vanskeligere enn de først hadde trodd. Vi fant at hvis et argument skulle være noe mer enn bare en løs påstand, trengte vi belegg for påstanden. Videre oppdaget vi at det var nødvendig med en hjemmel som gjorde belegget relevant for påstanden. Vi så også at det i noen tilfeller må legges til bestemte vilkår for at påstanden skal være gyldig. Forvirret?

Påstand:

Vi bør spise mye firkornbrød.

Belegg:

Firkornbrød er sunt.

Vilkår:

Med mindre vi har glutenallergi.

Hjemmel:

Vi ønsker å være friske og sunne.

Elvene fikk sitte i små grupper og finne belegg og hjemmel, og eventuelle vilkår for en liste med påstander. Etterpå presenterte gruppene noen eksempler hver for klassen.

Kjør debatt!

Den neste timen drøftet klassen et tema de hadde vært opptatt av den siste måneden, nemlig hvorfor skolens kantine nesten utelukkende serverer vegetarisk mat. Mange elever ønsket mer kjøttmat i kantinen. Jeg delte tavla i to og skrev FOR og IMOT og ba elevene komme med argumenter for og imot servering av kjøtt i kantinen. Én av elevene fikk i oppgave å være ordstyrer, mens jeg skrev ned argumentene på tavla. Jeg minnet elevene om viktigheten av å lytte til hverandre, ha belegg for påstandene, samt å være bevisste på hvordan de presenterte argumentene. Det var interessant å merke seg at elevgruppa forholdt seg ganske nøkternt og saklig i denne timen, til tross for at mange i klassen har sterke meninger om dette temaet. Det var også overraskende mange elever som kom med argumenter både for og imot servering av kjøtt. Det var tydelig at det gikk sporti å finne gode argumenter, uavhengig av egne synspunkter.

Til sist forsøkte vi å oppsummere og lage en konklusjon i plenum: «Det er mange gode argumenter både for og imot en kjøttfri kantine. Hensynet til miljø og dyrevelferd er viktig for mange av elevene. Hvis kantinen ønsker å servere kjøtt er det derfor viktig at det kommer fra produsenter som viser omtanke både for miljø og dyr. Det er også viktig å velge den typen kjøtt som gir minst miljøbelastning. Frihet til å velge er også av stor betydning for elevene. En mulig løsning kan være å tilby kjøttretter i tillegg til vegetariske alternativ. For å få et best mulig grunnlag for en beslutning kan det gjennom­føres en spørreundersøkelse blant elevene om hvilket mattilbud de ønsker seg i kantinen».

Den siste timen fikk elevene i oppgave å sam­arbeide i grupper på fire. Halvparten skulle finne argumenter for bestemte påstander, den andre halvparten skulle finne argumenter mot de samme påstandene. Deretter skulle de debattere. Elevene fikk vite at det var det like viktig å lytte til de andres argumenter som å fremføre sine egne. Til slutt skulle gruppene oppsummere og lage en konklusjon i fellesskap.

I etterkant av dette undervisningsopplegget har elevene blant annet laget egne reklamer og skrevet argumenterende tekster. Det har da vist seg nyttig å ha kjennskap til retorikkbegrepene. Det er også fint å minne elevene på nødvendigheten av saklig argumentasjon og nøytral språkbruk når en diskusjon sporer av i klasserommet.

I et større perspektiv er målet at elevene skal bli i stand til å lytte til andres synspunkter og uttrykke egne meninger, slik at de kan bli medskapende i demokrati og arbeidsliv, og delta i utformingen av vår felles fremtid.

NØYTRALT

NEGATIVT

POSITIVT

Bil

Skranglekasse

Dollarglis

Politi

Purken

Lovens vokter

Mann

Slask

Type

Kvinne

Hore

Dame

Lærer

Slavedriver

Støttespiller

Gammelt

Utbrukt

Antikt

FOR:

IMOT:

Hvis kantinen serverer mer kjøtt vil flere elever spise i kantina, siden mange liker kjøtt. Hvis elevene spiser lunsj blir de mer konsentrerte og presterer bedre på skolen.

Noen typer kjøtt blir det produsert for mye av, f.eks. geitekjøtt og høne. Hvis kantinene velger å servere denne typen kjøtt, bidrar de til å redusere matsvinn. Det er bra for miljøet.

På grunn av tørkesommeren må også mange lokale gårder slakte en del av besetningen. Skolen kan kjøpe kjøtt fra disse gårdene. Kortreist mat er bra for miljøet.

Vi bør ha mulighet for å velge selv om vi vil spise mat med eller uten kjøtt, fordi valgfrihet er et gode. Folk liker å få bestemme selv.

Hvis kantinen skal servere kjøtt bør det være økologisk, for da er vi sikret at dyrene har hatt det godt.

Vegetarisk mat kan være like god som mat med kjøtt hvis den blir tilberedt riktig.

Kjøtt er energikrevende og forurensende å produsere. Det er derfor mer miljøvennlig å servere vegetarisk mat.

Vegetarisk mat er billigere.

Hvis kantinen serverer vegetarmat kan alle spise den, da trenger de ikke ha to forskjellige mattilbud.

De som ønsker å spise kjøtt hver dag kan gjøre det hjemme.

Det er dyremishandling å holde dyr bare for å slakte dem. Det er mange dyr som lider i fangenskap og under transport.

Foto: Freddy Wike

Vilde Stabel

Landskapsarkitekt og lærer. Jobber som klasselærer ved steinerskolen på HedemarkenIllustrasjonene er elevarbeider fra Bieprosjektet.