– hvem bestemmer hva barna skal bruke tiden sin til?
Vi blir fortalt at vi må forholde oss til det, sette oss inn i det, delta og veilede. Skjermer får mange timers oppmerksomhet fra barna våre hver dag. Vi blir fortalt at det ikke er til å unngå. Sånn er det bare.
Foreldrene bestemmer om og når barnet skal få tilgang på skjermaktiviteter. Det finnes ingen absolutte regler. Men det finnes for eksempel trender, nysgjerrighet, ekspertråd, teknologiske foreldrehjelpemidler og gruppepress. Krefter som tvinger foreldre til å ta mer eller mindre veloverveide valg.
– Forskning kan ikke gi svar på hva som er best for den enkelte familie. Det er grenser for hva vitenskapen kan si noe om. Foreldre har ulike grenser, og det er helt naturlig.
Dette sier Professor Eevi E. Beck ved Pedagogisk forskningsinstitutt og Intermedia, Universitetet i Oslo. Hun er også mangeårig forelder til barn på Steinerskolen. Hun deler gjerne noen betraktninger med oss.
Hun har erfart at på samme måte som at foreldre har ulike verdier og livssyn, setter foreldre ulike grenser for sine barn. Det som er felles, er det faktiske ansvaret.
Mange foreldre har gitt litt opp, praktiserer nærmest fri mediebruk og overlater avgjørelsene til barnet selv. Ofte bare fulgt opp med noen sporadiske samtaler om nettvett.
– Foreldre bør oppmuntres til å gjennomføre den grensesettingen de egentlig ønsker og kjenner er rett for sin familie, mener Beck. Både med hensyn til hva, hvordan og hvor mye. Det er noen ting man som forelder bare må forholde seg til, fortsetter hun og skyter inn at å si «nei» også er å forholde seg til det.
Det er vanskelig å bli enige om regler med barna dersom foreldrene selv ikke er sikre på hva de vil.
– Min erfaring er at de fleste foreldre kan bli tydeligere og tøffere på grensesetting. Mange er kanskje usikre og ubekvemme med det, tror Beck.
Hun mener det er enklere å være tøff nok etter å ha snakket med andre foreldre. Og kanskje til og med samkjøre noen regler.
– Det er viktig at foreldre opplever støtte på å ta aktivt valg. Likesinnede foreldre og lærere, kan være gode samtalepartnere, foreslår Beck.
Aktive valg
Beck presiserer at hver familie må finne sine grenser for skjermaktiviteter, men slår et slag for å prøve ut alternativene litt oftere – som en bevisstgjørende inngang til å ta reelle valg.
– Det er en egen glede i det å gjøre noe sammen. Da må foreldre sette av tid og engasjere seg. Det å introdusere, organisere og selv delta er krevende, men ofte svært givende. Tur i skogen er et hyggelig alternativ som vi gjør så ofte vi kan i vår familie, sier hun.
Hvordan møte dataverdenen
Beck er også opptatt av hvordan barn møter dataverdenen.
– Det står i læreplanene i den offentlige skolen at barna skal lære databruk. Det er jo bra og nødvendig – men hvordan? Jeg mener, i tråd med det Steinerskolene har som innfallsvinkel, at barna må forstå hvordan det fungerer.
Hun mener at barna må få lære for eksempel at nettet er menneskeskapt, at det går an å stille krav, og at det er foranderlig. De må lære at det er mennesker bak alle systemer og at de ikke er nødt til akseptere alt.
– Voksne har evne til å være kritiske. Dette kan voksne hjelpe barna å utvikle. Jeg er redd for at barn i dag ofte mangler forståelsen av at ting kan påvirkes.
Skadelig med skjermtid?
Forskning på barn og medier spriker, og det er lite forskerne kan si med sikkerhet og enighet. Men en ting er slått fast: Å sitte mer enn 6 timer hver dag er skadelig for helsa.
– Dagens barn sitter veldig mye. Og de blir stadig mindre motoriske og har for eksempel dårligere håndskrift. Er det viktig eller ikke? spør Beck og refererer igjen til viktigheten av å ta bevisste valg som forelder.
– Vi blir utfordret på verdiene våre. Hva er det som er viktig? Hva er viktig for meg og mine?
Barna er allerede i gang med å finne nye uttrykksformer som voksne ikke klarer å se i dag.
– Vi må også møte det nye med nysgjerrighet, men det gjelder samtidig ikke å gi slipp på egne verdier. Vi blir, og skal bli utfordret av de unge. For å møte dem på alvor, må vi sette ord på hva som er verdi, hva som er vane. Det er lett å skli inn i nye mønstre og medievaner uten å være bevisst, sier Beck.
Refleksjoner
Etter denne samtalen med Eevi E. Beck, er det spørsmålet om verdiene som henger igjen i luften.
Skjermaktiviteter bidrar utvilsomt til datakompetanse, kunnskap, sosialisering, selvstendighet, engelskferdigheter, og evne til multitasking. Men – hva går barna glipp av hvis skjermene får mange timer hver dag? Samtaletid med foreldrene? Fri lek med søsknene? Vennebesøk og besteforeldre? Bøker? Frisk luft? Hyttebygging og løkkefotball? Husarbeid og lekser? Søvn og stillhet? Hudkontakt og øyekontakt? Hvem og hva skal fylle barna våre slik at de får et rikt indre univers og et bredt erfaringsgrunnlag til å møte verden? Hvilke verdier skal styre våre valg?
Intervjuet av Eevi Beck er utført over telefon
Eevi Beck. Professor ved Pedagogisk forskningsinstitutt og Intermedia, Universitetet i Oslo. Eevi er også mangeårig forelder til barn på Steinerskolen.
Hvem lager spillene?
En undersøkelse fra spillutviklernes internasjonale fagforening viste at de som lager tematikken, skaper figurene og formulerer utfordringene i dataspill utgjør en uvanlig homogen gruppe mennesker. Nesten 90% var menn, godt over 80% var hvite, gjennomsnittsalderen var 31 år med svært få over 40 år. Det kreves ikke mye fantasi for å forestille seg hvordan dette begrenser bredden i spilluniverset i forhold til andre typer medier.
Kilde: http://bit.ly/kOhhSX
Barnas mobilvaner
Telenor gjorde høsten 2012 intervjuer med 900 foreldre med barn i alderen 5–17 år, om siste endring i mobilabonnementet. Funnene gir et bilde av det som skjer akkurat nå:
55 prosent av barna i alderen 5–11 år som fikk nytt mobil- abonnement i 2012, fikk en touch-telefon. For aldersgruppen 12–17 år, 84 prosent (40 prosent fikk iPhone).
- Mobildatabruken øker kraftig med alderen på barna.
- En av fire vet ikke hvor mye sms, ringetid eller mobildata barna bruker. Fire av ti mangler denne kunnskapen om barn i 12–17-årsgruppen.
- 1 prosent har mobbefilter. 66 prosent av foreldrene vet ikke hva et mobbefilter er, men en tredel vil gjerne ha det når de får høre hva det er.
Kilde: Intervjuer gjort av Ipsos MMIs web-panel for Telenor.
Fra artikkel på dagbladet.no «Dette har du ikke oversikt over» publisert 21. mars 2013
Fremtidens innovatører
Har du lest artikkelen i New York Times om Google- og Apple-ansatte i Silicon Valley som sender barna sine på Steinerskolen slik at de lærer seg å utforske og være kreative før de introduseres for informasjonsteknologi?
Råd til foreldre om barns internettbruk
- at foreldre gjør seg kjent med det å chatte og gjerne spør barna om å vise seg litt rundt på nettet og lære seg hvordan man chatter
- at foreldre og lærere sammen kommer frem til et sett med regler som gjelder på skolen og hjemme, slik at barna møter de samme holdningene der hvor de bruker nettet
- at foreldre snakker med barna om trygg internettbruk, om problemstillinger og innhold slik at barna lærer seg å være kritiske til både innholdet og folk de treffer på nettet. Dialog er viktigere og mer effektivt enn formaninger.
- at foreldre tar ansvar for å introdusere barna sine til internett, både til innholdet og til forholdsregler.
- at foreldre ikke lar internett være en voksenfri sone uten regler og holdninger.
Kilde: Redd Barna – Råd til voksne
Til ettertanke
«I dag skal du gjøre noe helt annet. Du skal sette deg ned sammen med barna dine en hel kveld. Flere kvelder. En hel uke. Du skal droppe dine inngrodde kveldsvaner, kutte ut Dagsrevyen, og sitte i flere timer og forlange at barna dine lærer deg opp i de spillene og de programmene de liker å bruke. Hvis du ikke gjør det, svikter du faktisk din rolle som oppdrager.»
Fra kronikk i Aftenposten 25.mai. 2008 «Å snakke med en 12-åring», av Dagfinn Nordbø, barnevernspedagog og tekstforfatter,
– Barn har rett til ytringsfrihet og til å søke, motta og utbre informasjon
(Barnekonvensjonen, art. 13).